Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Mens Norge i 2007 vedtok at nasjonale ID-kort skulle være klare i 2013, et prosjekt som siden den tid har møtt utsettelser og stadig ikke er realisert, har det fra slutten av mars tatt under to måneder å utvikle en verdensnyhet innen digital autentisering for å hjelpe permitterte EU/EØS-borgere å søke dagpenger.

Direktør i Digitaliseringsdirektoratet Steffen Sutorius peker på at hans eget direktorat er en av mange offentlige virksomheter som har fått full fart i maskineriet.

– Det er mange offentlige virksomheter, også utenom oss, som har levert ting på uker i stedet for måneder og måneder i stedet for år. Jeg tror mye av det er på grunn av at det er press. Og så har vi klart å vise at det ikke er alltid vi trenger lange utredninger for å levere, sier han.

Det håper han at de kan ta med seg videre.

– Vi må ta med oss de beste erfaringene vi har hatt med å jobbe smidig og effektivt og levere på kort tid videre inn i fremtiden, sier han.

Korona måtte til

Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland skryter også av den tekniske løsningen med pengestøtte til bedrifter, på listen over ting som har kommet på plass på en svisj. Hun mener korona har satt offentlig sektor på prøve og at offentlig sektor har bestått med glans.

– Jeg tror ikke noen andre land har klart å få på plass en sånn ordning så raskt og på den måten Digitaliseringsdirektoratet med partnere har klart, sier hun, og tror mye av suksessen ligger i at offentlige systemer i Norge allerede hadde en «god grunnmur» før korona.

– Det som er bra i Norge er at offentlig sektor er langt fremme når det gjelder digitalisering og har etater som snakker med hverandre og privat næringsliv, sier hun.

Samtidig hadde det ikke vært mulig å få på plass førstnevnte autentiseringssystem uten endringer i lover og retningslinjer, og Helleland er også klar på at det ikke hadde vært mulig å få til et slikt system hvis det ikke var for at koronakrisen har åpnet for å skape midlertidige løsninger.

Hun ser ikke bort fra at løsningen kan få et liv også etter korona.

– Regjeringen har sagt at dette er en midlertidig ordning, en «korona-ordning», men det er et ønske fra regjeringens side å se hvordan dette kan bli permanent på andre bruksområder, sier Helleland.

Enklere liv

Rosinen i pølsa med systemet laget for permitterte arbeidere fra EU/EØS, er at de kan identifisere seg selv med veldig høy sikkerhet, kjent som nivå 4 i offentlig sektor, og med det opprette en norsk digital ID som lar dem logge seg inn hos Nav.

Uten systemet måtte arbeiderne møtt opp på kontorer i Norge for å legitimere seg, men mange av dem har jo dratt hjem nettopp på grunn av korona og følgelig ikke mulighet til dette.

Hvis dette tas i bruk videre i andre offentlige tjenester, er det ikke sikkert det lenger er behov for at vi nordmenn skal måtte oppsøke offentlige kontorer eller banker i situasjoner der denne typen sikker identifisering kreves.

Helleland har selv følt dette ID-problemet på kroppen nylig, etter at bankID-en til ungene sluttet å funke da Telenor oppgraderte sine simkort. For å åpne dette igjen var hun nødt til å ta seg en halv dag fri for å kjøre til sin lokale bank i Hallingdal for å vise sitt ansikt og sitt ID-kort fysisk. Det nettopp slikt appen potensielt kan løse, ved at en kan bekrefte sin identitet fra eget hjem.

– Det er nok mange lykkelige sjeler der ute nå dere går ut med dette, sier hun om løsningen som nå skal hjelpe EU/EØS-borgere som har jobbet i Norge, men som har dratt til hjemlandet på grunn av korona, å få søkt dagpenger.

Mange av dem har slitt med dette. Noen av dem har fått meldinger om at det har vært mulig å gjøre via brev, men det har vært tidkrevende, ikke minst fordi hastighet og pålitelighet på fysisk internasjonal postgang også har blitt rammet av korona.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Med mobil, pass, pc og sitt eget ansikt kan mange EU/EØS-borgere som har jobbet i Norge nå søke om dagpenger uten å slite med identifisering.

Leif Martin Kirknes

Samarbeid

Espen Sunde i Nav peker på at de har utrolig mange ordninger til veldig mange brukergrupper i Nav, og at det hele har eksplodert under korona. Både i volum, men også i forventninger til Nav.

– Vi vil helst ha selvbetjente brukere i Nav. Men det er mye sensitive opplysninger hos oss, så vi krever sikkerhetsnivå 4, sier han.

Mens Digitaliseringsdirektoratet på sin side allerede har tenkt tanken om at det ville vært lurt å ha en måte å utstede en eID på sikkerhetsnivå 4 til offentlige tjenester uten krav om fysisk oppmøte, har dette vært bremset av blant annet eksisterende forskrifter. Men så kom korona og nye, midlertidige forskrifter som muliggjorde dette, og det ble stablet på beina raskt.

Nets ble brakt på banen fordi de allerede hadde et system for ansiktsgjenkjenning som en kunne bruke deler fra. Så har Nets jobbet med den biten, og Digitaliseringsdirektoratet mot statens ID-port, og slik ble løsningen til, med hjelp av samhandling via hjemmekontor.

Skatteetaten har vært med på samarbeidet og er aktive i å løse appens foreløpige problem med at den ikke vil fungere for utenlandske arbeidere som har fått utstedt såkalt D-nummer før 2017.

Bånn gass

Linda Hofstad Helleland peker på at koronaen også har ført til at resten av samfunnet, både enkeltmennesker og bedrifter, har fått et digitalt kjempeløft.

– Mennesker og næringsliv har blitt mer digitale, men også fått en felles forståelse for mulighetene digitalisering gir for vekst og utvikling og innovasjon, sier hun.

– Men hvordan skal vi sikre at offentlig sektor holder like god fart i digitaliseringsskuta når korona-epidemien roer seg og folk og stat får mer hvilepuls?

– Vi må fra myndighetens side pushe på for at offentlig sektor skal kjøre full gass videre. Både fordi innbyggerne skal oppleve et enklest mulig liv, men også fordi vi har mye å hente for næringslivet og bedriftene, og gjøre deres liv enklere. Vi skal ta vare på arbeidsplassene vi har og skape nye. Der vil digitaliseringen spille en rolle, sier Helleland.