Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I dag viste Digitaliseringsdirektoratet med venner fram en ny banebrytende app for digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland og noen representanter fra pressen.

Appen skal løse en kjempefloke for arbeidere fra EU/EØS med jobb i Norge, som har blitt permittert og som har dratt til hjemlandet på grunn av korona.

p

Når disse skal søke om dagpenger fra Norge har mange av dem havnet i en kjempeskvis: de har ikke norsk elektronisk ID. Og siden de er i hjemlandet i koronatider kan de heller ikke enkelt møte opp fysisk i Norge for å identifisere seg.

Dermed har mange slitt med å få dagpenger fra Norge, og for flere har det ballet på seg med økonomiske følger, slik som for Tomasz som Nettverk har skrevet om i dag.

Digital ID-kontroll

Det problemet har Digitaliseringsdirektoratet i samarbeid med Skatteetaten, Nav og Nets funnet en løsning på som vil hjelpe mange av dem som sliter med dette.

Skaperne omtaler appen som banebrytende verdensnyhet i sin metode med maskinlesning og ansiktsgjenkjenning for å la personer identifisere seg digitalt på denne måten, og den er også kommet på plass på veldig kort tid.

Ved hjelp av å bruke smarttelefon og ansiktsbiometri til å bekrefte sin identitet, kan berørte arbeidere få registrert seg i de norske digitale systemene fra sitt hjem og få en høysikkerhets eID som de kan bruke for å logge på hos Nav.

MinID passport har de kalt det, og selv om de i la ut løsningen like før pinse uten å fortelle noen som helst om det før denne uka, har allerede et hundretalls av brukere brukt appen allerede.

TESTER: Jørgen Binningsnes fra Digitaliseringsdirektoratet viser hvordan løsningen fungerer. Han har skannet inn ansikt og pass og skal nå fange inn en video som skal bekrefte for systemet at han er til stede i levende live.

Leif Martin Kirknes

Video og bilde

Systemet fungerer slik at brukerne går til en nettside, der de starter en identifiseringsprosess og blir bedt om å laste ned en app. Denne appen utfører selve autentiseringen, som går ut på blant annet å ta bilde av passet sitt, å skanne passets digitale brikke som blant annet inneholder passets bilde, å ta bilde av seg selv som systemet skal sammenlignet med passbildet, og deretter ta en videosnutt av samme ansikt for å vise at dette er samme person som er til stede. Så må brukeren taste inn sitt personnummer, eller D-nummer som mange arbeidere har.

p

I bakgrunnen av systemet sammenlignes, sjekkes og kobles data med folkeregisteret. Så får man beskjed om å sette et passord, samt oppgi epost til informasjon og telefonnummer til å motta engangskode på SMS. Og vipps så har man etter noen minutter skaffet seg digital ID på sikkerhetsnivå 4 og kan logge inn hos Nav.

Etter 2017

Det er et lite men, og det er at løsningen kun fungerer for arbeidere registrert inn etter 2017.

Før 2017 var datakvaliteten i folkeregistret ikke like bra som etter 2017, og derfor vil arbeidere som har vært registret i norske systemer i over tre års tid trolig slite med å bruke løsningen fordi systemets kontrollmekanisme krever at informasjon fra passet automatisk kan matches med det som er registrert i folkeregisteret.

p

Ifølge Digitaliseringsdirektoratet ser man på løsninger for dette, om det skal skje manuelt eller om det går an å automatisere det uten å risikere at systemet misbrukes, sammen med Skattedirektoratet. Hypotesen har vært at de fleste som har jobbet i Norge siden før 2017 allerede har skaffet seg norsk digital ID. Men appens skapere lover at «før 2017-arbeiderne» overhodet ikke er glemt, og påpeker at appen er splitter ny med fortsatt mulighet for utbedringer.

Også annen bruk

Utviklingen av appen startet i mars, og skaperne ser for seg et bredt nyttepotensial også til andre formål. Den har kostet opp mot 6 millioner kroner å utvikle.

Teknologien gjør det mulig også for nordmenn som bor i Norge å kunne identifisere seg uten å måtte gå til banken. Det vil muliggjøre andre nye digitale tjenester, mener appens skapere. Også EU er på ballen når det gjelder fjernautentisering, og det forventes av flere andre land vil følge etter.

Sikkerhetsmessig er det lagt opp til strenge rutiner for gjenkjenning. Risikoen for at personer blir avvist på feil grunnlag er større enn at det utsteder eID til feil person, mener direktoratet, Nets, Buypass og Nav.

Les også: Slik ble appen til - korona-press kan føre til bedre digitale offentlige tjenester