Slik skal Statkraft bli store på datasenter
Statkraft starter med å klargjøre tomter i Vestfold, mens andre aktører trekker mot Agder.
EN AV TOMTENE: Her ved Stokke fant Statkraft mye flatt areal og det lanseres nå som datasentertomt. Tomta er 400.000 kvadrameter, det er antatt plass til 110.000 kvardatmeter med datasenterbygg.
Statkraft
leif.kirknes@lomedia.no
Statkraft hiver seg inn i datasenter-bransjen. De er interesserte i å skape datasentre som bruker mye strøm. Datasenter-prosjektene Statkraft har i periskopet kan bruke like mye strøm som et moderne smelteverk.
– Når vi trykker like går det i «skyen». Men det står også en server og durer et sted i et stort datasenter. Og det datasenteret ønsker vi til Norge. Det er den raskest voksende kraftkrevende industrien i verden, sier Atle Haga fra Statkraft.
Han er blant svært mange i Norge som mener datasenter kan bli en sterk bidragsyter i det grønne skiftet nettopp på grunn av det voldsomme strømforbruket til datasentre. I et datasenter går det med absurde mengder strøm og dermed også absurde mengder CO2 om det er fra fossile kraftverk. Men den norske strømmen er det i stor grad naturen som står bak.
– Vi har et overskudd av norsk strøm, og den skal vi jaggu ta i bruk. Den situasjonen vi nå står overfor er en sjelden mulighet. Det er lenge siden vi har sett en kraftkrevende industri vokse kraftig og for oss er dette veldig interessant, sier han, og legger til at det attpåtil er stabil tilgang på fornybar energi.
Populært med statlig eierskap
De øvrige fortrinnene som trekkes frem når Norge skal selges inn som datasenternasjon er argumenter som lave kraftpriser, politisk og økonomisk stabilitet, lav miljørisiko, samt sterk politisk støtte om datasenter både nasjonalt og regionalt.
Men Haga forteller at Statkraft i seg selv vekker oppsikt på grunn av eierformen.
– Første gang vi var i Silicon Valley og ble presentert hadde vi for oss at det ikke var så mye å tenke over at vi nesten var heleid av staten. Men det fikk applaus! De så det som et tegn på trygghet, sier Haga.
De er i gang med å hive seg med når ketchup-effekten tar til: Facebook og andre legendariske IT-bastioner har etter beinharde vurderinger slått seg ned plasser som Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at mange andre nå vil anse regionen som godt egnet for datasentere.
(Fortsetter under bildet)
PROSJEKTLEDER: Atle Haga leder datasentersatsningen til Statkraft.
Leif Martin Kirknes
Tilrettelegger
I Norge er det akkurat nå snakk om to gode muligheter i Vestfold. Statkraft har ut fra en liste på 60 tomter blinket seg ut to konkrete der det er enighet med relevante parter, slik som grunneiere og lokalpolitikere, en ved Skien og en ved Sandefjord.
Tomtene har også til felles at det ligger godt med strømmulighet i nærheten, den ene ligger med en trafostasjon som nærmeste nabo, samt tilstrekkelig internett-linjer og alt annet som kreves fra kravstore IT-aktører på jakt etter et sted å huse sitt viktigste forretningsverktøy, dataserverne.
Men Haga understreker at Statkraft strengt tatt ikke skal ha så mye med selve datasenterne å gjøre når alt kommer til alt.
– Det har kommet frem at Statkraft skal bygge datasentere, og det er ikke riktig. Vi skal ikke bygge og ikke kjøpe servere. Vi er kun en tilrettelegger med en fasilitatorrolle. Vi skal drive tomteutvikling, og så selge oss ut, sier han.
Tomteutviklingprosessen for datasenter har til det punktet påfallende likhet med tomteutviklingsprosessen når det gjelder kraftverk, legger han til.
Hyperscale
Han la frem budskapet under et arrangement på campus Vestfold, Høgskolen i Sørøst-Norge, der et knippe dresskledde herrer samt et par herrer i flanellskjorter og tre-fire kvinner møttes for å snakke om hvordan de kan få Vestfold til å bli Norges Datasenter-Silicon-Valley.
Der var også Kjetil Ertnæs fra DLE Consulting, som tidligere har foredratt om datasentre på et forbundsstyremøte hos EL og IT Forbundet. Han gikk blant annet gjennom en begrepsdefinisjon for å oppklare ulike forretningsmodeller man kan gå for innen datasentre.
(Fortsetter under bildet)
EL OG IT: Arkivfoto av Kjetil Ertnæs fra DLE, under foredrag da EL og ITs forbundsstyre besøkte Digiplex.
Knut Viggen
– Et datasenter er ikke et datasenter, det er avhengig av hvilken forretningsmodell du skal understøtte, sier han.
Han ramser opp «enterprise-datasenter», som er når bedriftene har sine egne helt datasentre. Man har co-location, der kunder leier plass og kjører egen produksjon eller får en tredjepart til å kjøre den for dem. Og så har man hyperscale som er tilpassede datasentre designet av brukeren selv, slik som Facebook, Google og kanskje Amazon. Det finnes også såkalt edge-datasentre, som er løsninger der man ønsker en begrenset produksjonskapasitet nær brukeren. Netflix og Youtube er type tjeneste som kan dra nytte av dette.
Det er i hyperscale-kategorien Statkraft ønsker å ligge.
– Det er etter hvert mange hyperscale-etableringer i Norden, men ingen i Norge. Vi ønsker ikke å gjøre hele verdikjeden fra enterprise til co-location. Vår holdning er at co-location er et veldig velfungerende marked i Norge, med aktører som Bulk, Basefarm, Digiplex, Green Mountain og Lefdal Mine, sier Haga.
Praktisk plassering
Fra politisk hold finnes det mange grunner til at Vestfoldingene har god selvtillit og lokalpatriotisk entusiasme. Det er to flyplasser innenfor rekkevidde, Torp og Gardermoen. E18 strekker seg rett gjennom fylket. Strøm og nett, og en høgskole som snart forventes å bli konvertert til universitet. Ikke minst et godt sted å bo, ifølge fylkesordfører Rune Hogsnes.
– Vestfold er et attraktivt fylke. Vi er midt i Norges svar på Silicon Valley, mener han.
– Vi politikere skal være tilretteleggere. Men kommunene kan ikke bare sitte som passive kundemottakere. Vi må ut og selge!
Fylkeskommunen har noe de kaller «Verdiskapningsinitiativet», der det ligger en erkjennelse om at verdiskapningen til Vestfold er for lav og at en koordinert felles innsats i offentlig sektor er nødvendig for at «Vestfold vinner frem i konkurransen om bedrifter og arbeidsplasser med høy verdiskaping».
(Fortsetter under bildet)
ENTUSIATSISK: Fylkeskommuneordfører Rune Hogsnes vil gjerne ha datasenter i Vestfold
Leif Martin Kirknes
Synlige på kartet
Hogsnes ser at det er behov for å jakte nye marker med oljebrems på gang. At noen av disse markene kan være innen data og IT har han full tro på.
– Det er viktig å bli synlige på kartet. Jeg tror etablering av datasenter kan være en veldig viktig brikke i det puslespillet, sier Hogsnes, som legger til at det i så henseende er viktig å tenke nasjonalt, men at Vestfold likevel vil kjempe for sine regioner.
En rapport som ble presentert i juni anslår at «hyperscale»-datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6800 årsverk på 12 år, og mer enn 450 årsverk når datasenteret er i full drift. Det er Menon Economics som har gjort denne analysen på oppdrag fra Statkraft, Energi Norge, Vestfold fylkeskommune og Ryfylke IKS.
Les også: Massedatalagring skaper «grønne» arbeidsplasser
Fikser strøm
Tor Eriksen i Skagerak Energi sier at strøm til disse potensielle datasentrene vil de klare å ordne, så lenge datasenteraktørene velger tomt med omhu ut fra hvor mye strøm de ser for seg å bruke. Uttak på 100 MW og mer bør ligge nærme et sentralpunkt, for eksempel.
– Vi har et stabilt kraftnett i fylket, men minimalt med kraftproduksjon. Så vi er avhengig av sentralnettet og overføringsledninger fra Telemark, sier han om strømsituasjonen i Vestfold.
ORDNER STRØM: Tor Eriksen, Skagerak Energi. Men det kan ta tid og det er ikke alltid populært hos lokalbefolkningen når de bygger nye ledninger, understreker han.
Leif Martin Kirknes
De kan bygge ut regionalnettet ved høve, så lenge kommunene spiller på lag med tanke på konsesjon, ifølge Eriksen. Han minner dog om at det kan ta tid å bygge trafostasjon, halvannet år eller mer.
– Det er lang leveringstid for materiell, sier Eriksen.
Industritomt-elskende Bulk Infrastructure valgte Vennesla
Men slår alarm om at fiber-tilstanden i landet er så-som-så. Selskapet valgte å bygge sin egen internett-sentral.
.
VALGTE VENNESLA: Logistikkeiendomsselskapet Bulk har valgt å bli med på prosjektet «Electric City Agder» og skal bygge datasenter på Vennesla. Agder vil stå for halvparten av Norges kraftoverskudd i 2020, og Peder Nærbø er klar for å bruke litt av denne. - Resten av verden jobber beinhardt for å skape fornybar energi, mens vi har i bøtter og spann og klarer ikke bruke det opp en gang!, påpeker han.
Leif Martin Kirknes
Selskapet Bulk Infratstructure, som opprinnelig er et eiendomsselskap for logistikk av det helt fysiske slaget, innså for noen år siden at datasentre har påfallende like behov som tradisjonelle lagerbygg.
– Via logistikk kom vi bort i det vi kaller for digital logistikk. Datasentre gjør det samme for den digitale logistikken som et lagerbygg og en distribusjonssentral gjør for varelogistikken, sier Peder Nærbø, som eier Bulk Infrastructure.
Han påpeker dog at en forskjell med digital og mer tradisjonell fysisk logistikk er at de aller viktigste veiene er fibernett i stedet for asfalt, og disse fiberveiene mener han er kritikkverdige her til lands.
– Noen mener kanskje at vi har fibernett i Norge. Fibernettet var kanskje helt ok på 90-tallet, men har ikke hatt samme utvikling som resten av markedet i sitt duopol mellom Broadnet og Telenor, fastslår Nærbø.
To broer til Svinesund
Han sammenligner situasjonen med de fysiske veier:
– Vi har sikkert kranglet mye om å bygge den nye Svinesundbroa, som var en lang prosess. Vi hadde jo en bro fra før! Men jaggu fikk vi en til! Fire felter og greier, sier Nærbø, som mener både svenskene og danskene har vært mye bedre og smartere enn Norge på å bygge ut et godt og heldekkende fibernett.
Sånn sett hadde de en bedre forutsetning for å tiltrekke seg selskaper som Facebook og Apple, fremhever han.
Elsker industritomter
Bulk kastet seg inn i datasenter-gamet med håp om å etablere sentre på gamle industritomter, der man fra før har ting som tilstrekkelig strøm og fysiske og digitale motorveier, kanskje togskinner, like i nærheten, samt andre nødvendigheter i den tradisjonelle industrien.
«Du kan ikke legge datasenter til et sted det ikke er infrastruktur og så bygge infrastruktur dit. Du må legge datasenteret der det er infrastruktur», påpekte Nærbø i 2012 da han hadde flere nedlagte industritomter i kikkerten, blant annet tilhørende Norske Skog og Hydro.
– Jeg elsker tomter. Og jeg elsker særlig industritomter, sier Nærbø.
(Fortsetter under bildet)
OLJE: På tide å få flere føtter innenfor datasenter-gamet, mener Peder Nærbø, som har lagt forventet vekst over datasentre (grøn) sammen med forventet vekst i olje (sort). - Norge har de beste forutsetningene for en databansje som etterspør fornybar energi, sier han.
Leif Martin Kirknes
Fiber-smell
Men så opplevde han et fiberproblem. Potensielle kundene var villige til å dra på befaring nedover «stripa» fra Gardermoen via Oslo og nedover mot Moss, med et sidespor ned mot Drammen. Men det ble aldri napp. Vi har kanskje billigst strøm, men prisen for å flytte data over fibernettet er langt dyrere enn hos konkurrerende land, særlig hvis kunden vil leie sine helt egne fiberkabler og sette lys på.
Nærbø sier kundene heller ikke var tilfreds med tilbudet av landets internettknutepunkt, som kun samkommuniserer i Norge. Han trekker paralleller til flybransjen, der man kanskje velger å mellomlande flyene sine i Frankfurt fordi det er en stor flyplass med god oppkobling mot andre flyplasser (slik Frankfurt faktisk også er som internettknutepunkt).
Da Nærbø ikke var fornøyd med «flyrutene» fra de eksisterende knutepunktene i Norge, bestemte han seg for å lage et eget knutepunkt, Oslo Internet Exchange. I et gammelt industribygg, Schibsted trykkeri, med direkterute til Danmark. Bulk eier det sammen med Akershus Energi, og bygget huser også et datasenter og etter hvert et «carrier-hotell» der de som driver med internasjonal datatrafikk kan sette opp utstyr.
Vennesla
Bulks store datasenter-prosjekt koker i første omgang ned til «No1 Campus» i Vennesla, en halvtime fra Kristiansand. Rett ved siden av landets største nettstasjon (3600 MW) og i et fylke med masse vannkraft og kraftoverskudd. Det vil bli to egne trafo-anlegg på tomta, de største trafo-anleggene i privat regi på 40 år ifølge Nerbø (150 MW).
Lokasjonen har flyplass (fysisk flyplass i denne sammenheng), tog, havn og motorvei i nærheten. Sistnevnte er viktig ettersom Nærbø har problemer med å se for se at store internasjonale aktører tør å sende utstyr i millionerkronersklassen på isete norske småveier og over bratte fjelloverganger.
– Utenfor Kristiansand skal vi bygge verdens største datasenter for fornybar energi. Vi skal bygge en park som er helt sjuk!, sier Nærbø om den tre kvadratkilometer store tomta med femhundretusenkvadratmeter plass til datasenterbygg.
(Fortsetter under bildet)
VENNESLA: Slik kan det bli seende ut, Bulks datahaller. Men akkurat nå kjemper selskapet en stille kamp mot eiendomsskatt i kommunen.
Bulk
Mulig spinoff-næring
Planen er å bygge det ferdig og få inn noen kunder så folk ser det funker. Men Nærbø trenger minst en fiberlinje til til utlandet, som han legger sin litt til at staten tar regninga på. I periskopet ellers ligger tomter oppover Stavanger, Bergen, Trøndelag og potensielt litt lenger nord. Nærbø ønsker å selge produktet «Norway as a Service».
Han tror for øvrig det er potensial for en bi-industri som kan være innenfor gjenbruk av EE-avfall til produksjon av ting som aluminium og nikkel. I dag sendes det ut slikt elektronisk avfall og kjøpes ferdig resirkulert tilbake, påpeker Nærbø.
– Et datasenter med 440 racks veier 2,5 tonn. Det kommer til å være så mye elavfall at du kan ikke tro det, sier han.
Nabolandene deler sine tips
Vær på hugget, selg deg selv og være service-orientert, rådgir svenskene og danskene som allerede har hatt storinnrykk av internasjonale IT-giganter.
TOMMEL OPP: Facebook ga tommel opp til Luleå. Mannen som fikk det til å skje, Anders Granberg, forteller at det ikke skjedde helt uten blod, svette og tårer. Da amerikanerne først hørte om Norden påpekte de at dette landet ikke en gang fantes på kartet. - Første investeringen til Facebook utenfor USA, og så går den til «eskimoland», flirer Granberg.
Leif Martin Kirknes
Et av stedene som virkelig har blitt satt på datasenterkartet, er Luleå i Sverige. Primus motor i dette, Anders Granberg, var invitert til Vestfold til å fortelle hvordan.
– Den store reisen vi gjør er å bli en region som er forretningsmessig- som er kjøpbar og som vil selge. Det er en lang reise for et sted som kanskje ikke har tenkt på seg selv som en bedrift, sier han.
Luleå har hatt tilsvarende forutsetninger som Norge med blant annet grønn kraft fra Luleälven og mulighet for tilstrekkelig kraftuttak.
– Det handler mye om hvor du har infrastrukturen for store kraftuttak, sier Granberg.
Kan ikke vente
Han mener det er viktig å gå aktivt ut. Selv var han på tur til USA der kunnskapen om Norden var lav, om i det hele tatt til stede.
– Det nytter ikke å sitte og vente. Vi satte i gang et stort arbeid for proaktiv «attitude». Man må ta ansvar for sin egen fremtid. Den som avstår fra sitt eget salg avstår også muligheten til å påvirke sin egen fremtid, sier han.
Når amerikanerne kommer på besøk, må man være på. De skal legge inn millioner av kroner for å etablere seg flere tusen mil fra der de har eget hovedkontor på en plass man ikke kjenner til. Det må være trygt. Og mange brikker må falle på plass. Du må yte god service, rett og slett. Mange aktører må jobbe strategisk sammen.
– Når det ringer hos kommunen og de i andre enden sier «hei jeg heter Facebook. Jeg vil investere 12 milliarder kommunen din» - ja, så sier man at det går bra. Og så jobber man som faen.
Luleå klarte det. Facebook-etableringen ga enorm mediedekning, og nå baller det på seg med flere datasenteretableringer og generell vekst i lokalsamfunnet.
(Fortsetter under bildet)
SLIK SER DET UT: Facebook i Luleå. «Luleå is a small coastal town just south of the Arctic Circle, and near the top of the world. It’s surrounded by dense forests and icy rivers», beskriver Facebook-sjef Mark Zuckerberg i et innlegg fra september i fjor.
Langsiktig politisk støtte
En ulempe Granberg ser med Norge er flathet. Norden er generelt flatt. Men ikke i så stor grad Norge.
– Det er en ganske vanskelig jobb å finne noe som er tilstrekkelig stort og flatt i Norge, sier han.
Videre mener han det er sentralt at politikere forplikter seg på lang sikt. Det tar tid å selge seg inn, varsler han. Avtalene signeres ikke på dagen.
– Langsiktig oppbakking er viktig. Tre år er kort tid når det gjelder internasjonale investeringer. Normalt kan man si åtte år, sier han.
Ellers er det bra med vinnementalitet, antyder han.
– Det gjelder å vinne. Nordmenn er god til å konkurrere, om enn kanskje ikke i fotball. Men den som gir mest, vinner. Datasenter har gitt stor uttelling i Luleå, sier han.
Men også i andre steder har det gitt uttelling. Nylig har Amazon valgt Sverige og Stockholms-traktene for å bygge tre datasenter, fremhever han.
Proffe salgsteam
Joakim Petersen i Cowi kunne også fortelle litt om danskenes holdninger. Apple har lagt sin elsk på landet, og Facebook skal også ha senter her. Petersen mener Skandinavia har det som skal til, men at vi må trekke lasset sammen. Vi er på størrelse med West Virginia og har godt potensial for å bli et datasenter-kluster, påpeker han.
– Vi har frembrakt så mange investeringer at de er misunnelige i resten av Vest-Europa, sier han.
For å få suksess mener han vilje og proaktivitet er innlysende. Videre må risiko fjernes, det vil si at aktuelle tomter må forberedes, sjekkes og dobbeltsjekkes, det samme med kundens tekniske spesifikasjoner, så det ikke kommer noen overraskelser.
Han er med på Granbergs poeng om kundeservice. Petersen anbefaler et eget proft datasentersalgsteam med beslutningsmakt og språkkunnskaper med et apparat bakenfor som kan hjelpe kjapt om de får spørsmål de ikke klarer å svare på under befaring. Det er ikke rom for feil. Teamet må svare på telefonen også når det er dag i USA, det vil si kveld i Norge.
Han mener det er viktig å være samstemte.
– Landeier, fiber, teknisk direktør, kommune, strøm også videre – vær som én enhet. Og vær tålmodig. Det tar minst tre-fire år. Om de vil være anonyme, så respekter det og ikke spør og grav, er tipset fra Petersen.
COWI: Joakim Petersen.
Leif Martin Kirknes
