Slik skal Statkraft bli store på datasenter

Statkraft hiver seg inn i datasenter-bransjen. De er interesserte i å skape datasentre som bruker mye strøm. Datasenter-prosjektene Statkraft har i periskopet kan bruke like mye strøm som et moderne smelteverk.

– Når vi trykker like går det i «skyen». Men det står også en server og durer et sted i et stort datasenter. Og det datasenteret ønsker vi til Norge. Det er den raskest voksende kraftkrevende industrien i verden, sier Atle Haga fra Statkraft.

Han er blant svært mange i Norge som mener datasenter kan bli en sterk bidragsyter i det grønne skiftet nettopp på grunn av det voldsomme strømforbruket til datasentre. I et datasenter går det med absurde mengder strøm og dermed også absurde mengder CO2 om det er fra fossile kraftverk. Men den norske strømmen er det i stor grad naturen som står bak.

– Vi har et overskudd av norsk strøm, og den skal vi jaggu ta i bruk. Den situasjonen vi nå står overfor er en sjelden mulighet. Det er lenge siden vi har sett en kraftkrevende industri vokse kraftig og for oss er dette veldig interessant, sier han, og legger til at det attpåtil er stabil tilgang på fornybar energi.

Populært med statlig eierskap

De øvrige fortrinnene som trekkes frem når Norge skal selges inn som datasenternasjon er argumenter som lave kraftpriser, politisk og økonomisk stabilitet, lav miljørisiko, samt sterk politisk støtte om datasenter både nasjonalt og regionalt.

Men Haga forteller at Statkraft i seg selv vekker oppsikt på grunn av eierformen.

– Første gang vi var i Silicon Valley og ble presentert hadde vi for oss at det ikke var så mye å tenke over at vi nesten var heleid av staten. Men det fikk applaus! De så det som et tegn på trygghet, sier Haga.

De er i gang med å hive seg med når ketchup-effekten tar til: Facebook og andre legendariske IT-bastioner har etter beinharde vurderinger slått seg ned plasser som Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at mange andre nå vil anse regionen som godt egnet for datasentere.

(Fortsetter under bildet)

Tilrettelegger

I Norge er det akkurat nå snakk om to gode muligheter i Vestfold. Statkraft har ut fra en liste på 60 tomter blinket seg ut to konkrete der det er enighet med relevante parter, slik som grunneiere og lokalpolitikere, en ved Skien og en ved Sandefjord.

Tomtene har også til felles at det ligger godt med strømmulighet i nærheten, den ene ligger med en trafostasjon som nærmeste nabo, samt tilstrekkelig internett-linjer og alt annet som kreves fra kravstore IT-aktører på jakt etter et sted å huse sitt viktigste forretningsverktøy, dataserverne.

Men Haga understreker at Statkraft strengt tatt ikke skal ha så mye med selve datasenterne å gjøre når alt kommer til alt.

– Det har kommet frem at Statkraft skal bygge datasentere, og det er ikke riktig. Vi skal ikke bygge og ikke kjøpe servere. Vi er kun en tilrettelegger med en fasilitatorrolle. Vi skal drive tomteutvikling, og så selge oss ut, sier han.

Tomteutviklingprosessen for datasenter har til det punktet påfallende likhet med tomteutviklingsprosessen når det gjelder kraftverk, legger han til.

Hyperscale

Han la frem budskapet under et arrangement på campus Vestfold, Høgskolen i Sørøst-Norge, der et knippe dresskledde herrer samt et par herrer i flanellskjorter og tre-fire kvinner møttes for å snakke om hvordan de kan få Vestfold til å bli Norges Datasenter-Silicon-Valley.

Der var også Kjetil Ertnæs fra DLE Consulting, som tidligere har foredratt om datasentre på et forbundsstyremøte hos EL og IT Forbundet. Han gikk blant annet gjennom en begrepsdefinisjon for å oppklare ulike forretningsmodeller man kan gå for innen datasentre.

(Fortsetter under bildet)

– Et datasenter er ikke et datasenter, det er avhengig av hvilken forretningsmodell du skal understøtte, sier han.

Han ramser opp «enterprise-datasenter», som er når bedriftene har sine egne helt datasentre. Man har co-location, der kunder leier plass og kjører egen produksjon eller får en tredjepart til å kjøre den for dem. Og så har man hyperscale som er tilpassede datasentre designet av brukeren selv, slik som Facebook, Google og kanskje Amazon. Det finnes også såkalt edge-datasentre, som er løsninger der man ønsker en begrenset produksjonskapasitet nær brukeren. Netflix og Youtube er type tjeneste som kan dra nytte av dette.

Det er i hyperscale-kategorien Statkraft ønsker å ligge.

– Det er etter hvert mange hyperscale-etableringer i Norden, men ingen i Norge. Vi ønsker ikke å gjøre hele verdikjeden fra enterprise til co-location. Vår holdning er at co-location er et veldig velfungerende marked i Norge, med aktører som Bulk, Basefarm, Digiplex, Green Mountain og Lefdal Mine, sier Haga.

Praktisk plassering

Fra politisk hold finnes det mange grunner til at Vestfoldingene har god selvtillit og lokalpatriotisk entusiasme. Det er to flyplasser innenfor rekkevidde, Torp og Gardermoen. E18 strekker seg rett gjennom fylket. Strøm og nett, og en høgskole som snart forventes å bli konvertert til universitet. Ikke minst et godt sted å bo, ifølge fylkesordfører Rune Hogsnes.

– Vestfold er et attraktivt fylke. Vi er midt i Norges svar på Silicon Valley, mener han.

– Vi politikere skal være tilretteleggere. Men kommunene kan ikke bare sitte som passive kundemottakere. Vi må ut og selge!

Fylkeskommunen har noe de kaller «Verdiskapningsinitiativet», der det ligger en erkjennelse om at verdiskapningen til Vestfold er for lav og at en koordinert felles innsats i offentlig sektor er nødvendig for at «Vestfold vinner frem i konkurransen om bedrifter og arbeidsplasser med høy verdiskaping».

(Fortsetter under bildet)

Synlige på kartet

Hogsnes ser at det er behov for å jakte nye marker med oljebrems på gang. At noen av disse markene kan være innen data og IT har han full tro på.

– Det er viktig å bli synlige på kartet. Jeg tror etablering av datasenter kan være en veldig viktig brikke i det puslespillet, sier Hogsnes, som legger til at det i så henseende er viktig å tenke nasjonalt, men at Vestfold likevel vil kjempe for sine regioner.

En rapport som ble presentert i juni anslår at «hyperscale»-datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6800 årsverk på 12 år, og mer enn 450 årsverk når datasenteret er i full drift. Det er Menon Economics som har gjort denne analysen på oppdrag fra Statkraft, Energi Norge, Vestfold fylkeskommune og Ryfylke IKS.

Les også: Massedatalagring skaper «grønne» arbeidsplasser

Fikser strøm

Tor Eriksen i Skagerak Energi sier at strøm til disse potensielle datasentrene vil de klare å ordne, så lenge datasenteraktørene velger tomt med omhu ut fra hvor mye strøm de ser for seg å bruke. Uttak på 100 MW og mer bør ligge nærme et sentralpunkt, for eksempel.

– Vi har et stabilt kraftnett i fylket, men minimalt med kraftproduksjon. Så vi er avhengig av sentralnettet og overføringsledninger fra Telemark, sier han om strømsituasjonen i Vestfold.

De kan bygge ut regionalnettet ved høve, så lenge kommunene spiller på lag med tanke på konsesjon, ifølge Eriksen. Han minner dog om at det kan ta tid å bygge trafostasjon, halvannet år eller mer.

– Det er lang leveringstid for materiell, sier Eriksen.

Les også: Avgiftslette for strøm til skip og datasentre