MISTER STATUS OG MEDBESTEMMELSE: Ansatte i oljenæringen føler seg presset opp i et hjørne, skriver Camilla Houeland og David Jordhus-Lier i rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Tri Dinh Nguyen
Framtida for oljenæringa:
Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger
Både miljøaktivister og ansatte i oljenæringen føler avmakt i møte med klimaomstillingen. Nå bør miljøbevegelsen og fagbevegelsen ta tilbake initiativet sammen og gi klima plass i den norske modellen, anbefaler forskere ved Universitetet i Oslo.
ragnhild@lomedia.no
«Det er mye mindre status i hvert fall. Enn det var. Å være i olja.»
Det uttaler én av de tillitsvalgte som er sitert i forskningsrapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Forholdet mellom oljenæringen og miljøaktivister har lenge vært anspent. De siste årene har polariseringen i klimadebatten blitt enda tydeligere, påpeker forskerne Camilla Houeland og David Jordhus-Lier. På oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie har de skrevet rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen».
Gjennom intervjuer med drøyt 40 tillitsvalgte i oljebransjen har forskerne forsøkt å finne ut hvordan de skjerpede motsetningene i klimadebatten oppleves av ansatte og tillitsvalgte i oljeindustrien.
Mye lest: Bestefar Frode håper å se lille Thorvald på jobb i Equinor. Se diskusjonen mellom far og sønn
Utfordringene mer reelle
– Industriforbundene har i lang tid kunne betrakte miljøbevegelsen som støy. Dette er to grupper som tidligere ikke har følt at de har vært nødt til å snakke så mye sammen. Det er i ferd med å endre seg, sier David Jordhus-Lier.
For klimapolitikken har blitt noe mer enn symbolpolitikk. Den handler ikke lenger bare om utslippsmål en gang inn i framtiden, men om hva vi kan gjøre her og nå, innenfor den enkelte bransje og på den enkelte arbeidsplass.
Grønn omstilling har fått en større plass også innad i styringspartiene. Og for mange oljearbeidere har klima blitt et diskusjonstema i egen familie og omgangskrets, for eksempel ved at egne barn har skolestreiket for klima.
Etter hvert som kravet om en grønn omstilling rykker stadig nærmere, har også tonen blitt krassere. Miljøorganisasjonene stemples for eksempel som «ekstremistiske» og «uvitende».
Forslag og vedtak fra andre LO-forbund om å innskrenke oljeaktiviteten oppleves som «en kniv i ryggen».
Oljearbeiderne opplever at deres arbeidsplasser og framtidsutsikter ikke blir tatt på alvor, og at de har liten innflytelse over grønne veivalg, påpeker forskerne.
Miljøbevegelsen på sin side er frustrert over at endringene skjer for sakte, og at det mangler vilje og evne til å gjennomføre kraftige, reelle utslippskutt.
Mye delt: SV vil samle venstresiden om en felles klimapolitikk – etterlyser planene til Senterpartiet
Avmakt på begge sider
På begge sider eksisterer det en følelse av avmakt, mener forfatterne av rapporten.
– De som jobber i industrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger. De opplever at klima- og miljøbevegelsen har det moralske overtaket i debatten, sier Jordhus-Lier.
Oljearbeiderne har mistet både status og medbestemmelse de senere årene, påpeker forsker Camilla Houeland. Kravene om grønn omstilling har økt parallelt med omfattende omstilling og nedbemanning i olje- og leverandørnæringen, særlig etter oljeprisfallet i 2014. Derfor er det mange tillitsvalgte som setter likhetstegn mellom omstilling, dårligere arbeidsvilkår og arbeidsledighet.
– Omstilling i seg selv forbindes med nedbemanning. Og «nye jobber» forbindes ikke nødvendigvis med gode, trygge jobber, kommenterer Houeland.
Det gjør hele debatten om grønn omstilling vanskelig. Oljearbeiderne som forskerne har intervjuet, opplever selv at de ikke når gjennom i offentligheten med sine erfaringer. Dette i kontrast til miljøbevegelsen, som de karakteriserer som dyktige til å nå ut med sitt budskap.
Men om miljøbevegelsen er flinke til å få oppmerksomhet i mediene, er det noe annet å få politiske gjennomslag. Miljøaktivistene opplever at politikerne svikter sitt ansvar.
– Derfor er dette to grupper som er sårbare på litt ulikt vist, sier forsker Camilla Houeland.
(Saken fortsetter under bildet)
FORSKER: Camilla Houeland ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
NMBU
Etterlyser møteplasser
Det som skjer når debatten polariseres, er at klimapolitikken mister legitimitet, påpeker forskerne. En bedre dialog mellom ansatte i næringen og miljøforkjemperne, er derfor en forutsetning for at selve klimapolitikken skal bli effektiv, mener de.
At forholdet til miljøbevegelsen er anspent, betyr ikke at de tillitsvalgte gir blaffen i klimasaken. Brorparten av de tillitsvalgte ga uttrykk for at de ønsker å unngå splittelse og ytterligere polarisering.
Mange etterlyste møteplasser, utenfor tradisjonelle og sosiale medier, der miljø- og fagbevegelsen kan komme sammen og diskutere uenigheter og løsninger.
– Når miljøpolitikken blir en «hva vi kan»-samtale i stedet for en «hva vi ikke kan»-samtale, så tror jeg industriarbeiderne får en annen følelse av eierskap til klimapolitikken. Disse vedtakene om sluttdato og liknende har en helt motsatt effekt. Det skaper usikkerhet rundt arbeidsplassene og framtidsutsiktene, sier Jordhus-Lier.
I notatet peker forskerne på tre mulige veier ut av polariseringen mellom deler av fagbevegelsen og miljøbevegelsen:
• Ta tilbake initiativet i klima- og industripolitikken sammen.
• Bruke verktøyene for samarbeid og konfliktløsning i den norske modellen til å løse klimaspørsmål.
• Slutte å krangle, begynne å handle.
(Saken fortsetter under bildet)
FORSKER: David Jordhus-Lier ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Martin Guttormsen Slørdal
En designfeil
Skal miljøbevegelsen og fagbevegelsen ta tilbake initiativet sammen, må de bli enige om å løfte klimapolitikken over på arenaer som er åpne for begge, påpeker forskerne.
Kanskje går det an å lære noe av hvordan fagbevegelsen håndterer konflikter etter mer tradisjonelle konfliktlinjer?
Fordelen med «den norske modellen» i arbeidslivet, er nettopp at den tvinger partene inn i løsningsmodus, påpeker forskerne. I det organiserte arbeidslivet anerkjennes den underliggende konflikten, og begge sider har en definert rolle der de kan kjempe for sine interesser.
Men partssamarbeidet og dets institusjoner er i liten grad rigget for andre konflikter enn den mellom arbeid og kapital. Etter hvert som klimakrisen blir mer akutt, vil vi sannsynligvis se på dette som en «designfeil» ved den norske modellen, mener forskerne. Kanskje kan man la seg inspirere av hvordan frontfagsmodellen har vært brukt til å samarbeide på tvers av sektorer i møte med store samfunnsmessige utfordringer, påpeker de.
Les også: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge. Se svarene fra miljøvernere og tillitsvalgte
En ny type tillitsvalgtrolle
Både miljø- og fagbevegelsen kritiserer manglende grep fra politikerne.
– Det de tillitsvalgte i oljeindustrien savner i klimapolitikken, er en politisk vilje til å ta grep som muliggjør og skaper arbeidsplasser – som åpner dører til ny, grønn industri, ikke lukker dem. Det eksisterer en dyp skepsis til politikerne og hvorvidt de kommer til å skape en framtid for industrien, sir Jordhus-Lier.
Hvilken rolle de selv skal ha i omstillingen til lavutslippssamfunnet, er de tillitsvalgte ikke like flinke til å se for seg, påpeker han. Samtidig som klimaspørsmålet berører oljearbeidernes arbeidshverdag på mange ulike måter, begrenser de tillitsvalgte sin egen rolle til å passe på at arbeidsplasser ikke går tapt.
– Kanskje kunne man sett for seg en ny type fagforeningsagenda og en ny type tillitsvalgtrolle, som direkte var med på å utmeisle nye roller for ansatte i bedriftene og aktivt legge premissene for det som skjer i neste runde? sier Jordhus-Lier.
Om man ikke lykkes, løper oljearbeiderne en stor risiko. Da kan klimaomstillingen skje uten øye for jobbsikkerhet og gode arbeidsvilkår, hevder forskerne.
Om rapporten
• Rapporten «En polarisert klimadebatt sett fra oljebransjen» er skrevet av forskere ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie.
• Rapporten baserer seg på gruppesamtaler med 41 tillitsvalgte i oljeselskaper og i leverandørindustrien fra forbundene NITO, SAFE, El og IT, Fellesforbundet og Industri Energi. Forskerne har også gjennomført telefonintervjuer med ungdomstillitsvalgte i industriforbundene NITO og Industri Energi.
Omstilling i seg selv forbindes med nedbemanning.
Camilla Houeland, forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Brian Cliff Olguin
Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.
privat
Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.
Morten Hansen
Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista
TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.
Line Mette Finnøy
Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Fra kvinnedagen i Trondheim i fjor.
Tormod Ytrehus
Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.
Jan Erik Østlie og Høyre
Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre
Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.
Jan-Erik Østlie
Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.
Øyvind Sætre
Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie