Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

– Ja, så var det inn med superbrødet, da!

Cato Uhlmann er 39 år og har jobbet på kaia i Horten siden han var 19. Nå er klokka snart 14 på en onsdag og han skal i gang med det første av sju skift på rappen, gutta på kaia jobber nemlig turnus og er ei uke på og ei uke av.

Han plasserer brød og pålegg i skapet på kjøkkenet som er kombinert med kontor – på den ene langveggen er det plassert et sett skjermer der bryggas ansatte har oversikt over plassen for biloppstilling og dekket på ferga.

Foran skjermene sitter Nils Hidle, som har jobbet siden klokka fire i natt og snart skal tre av. Enkelte søndager hender det at vaktene til de to fast ansatte på Horten-sida av Bastøfergas rute overlapper, og da spiser de middag sammen.

– Det er jo her vi bor, sier Cato.

OVERSIKT: Et sett skjermer gir oversikt over oppstillingsplass og fergedekk. Cato er tydelig fornøyd med dagens bryggekontor. I det gamle hendte det at bryggemannskapet måtte måke snø inne om vinteren - alt blåste inn.

Peder Gjersøe

Heldigvis nytt bryggekontor

De to overnatter riktignok ikke på jobb, men tilbringer mye tid på det vesle kontoret. Det ligger i et moderne glassbygg, som foruten de ansatte på kaia huser Bastø Fosens administrasjon.

Sjefene sitter i andre etasje, og det synes gutta er fint. Cato har vært tillitsvalgt gjennom femten år, og Nils har vært verneombud i omtrent seks. Skulle det være noe å ta opp med ledelsen, er veien kort.

De to serverer kaffe i ei stor kanne og er klare for å svare på spørsmål om arbeidshverdagen på kaia. For hva er egentlig en bryggemann, og er det innafor å kalle det det? Hvilke arbeidsoppgaver har de, og hva svarer de når folk i bilene på oppstillingsplassen gang på gang spør: «Er dette ferga til Moss?»

DERES ANDRE HJEM: Både Cato og Nils har familie hjemme, med to barn hver i barnehage- og skolealder. Samboeren til Nils og kona til Cato jobber også turnus. – Så de kan ikke klage, sier de to og ler. Her er de fotografert på kontoret, sammen med kollega Joakim Johnsen.

Peder Gjersøe

Fergeturer siden middelalderen

Aller først: De to kaller seg gjerne bryggemenn.

– Så får andre ta seg av kjønnshysteriet, sier Cato med et smil.

Kortveggen bak ham er tapetsert med et motiv av øya Bastø i fjorden utenfor Horten. Det pussige er at fergesambandet de fleste kaller Bastøferga, som kanskje noen husker som et skjøte i den første norske utgaven av Monopol, aldri har klappet til kai på Bastø. Det tradisjonsrike sambandet har hele tida vært en forbindelse mellom Vestfold og Østfold.

Allerede i tidlig middelalder var det vanlig å reise over fjorden fra Horten til Jeløya utenfor Moss. Folk og hester ble rodd over, etter hvert i større skala. I et brev av 1712 kan vi se at kong Frederik IV beordret lensmannen i Borre å bygge en større ferge hvor det var plass til 16 hester og 50 mann.

Haaken (58) sov med pistol under puta. Nå hjelper han andre med traumer: – Ikke alle vet at en skade du pådro deg på 80-tallet, kan gi rett til yrkesskadeerstatning

NY TID: Et ladetårn på kaia sørger for strøm til den nyeste båten i Bastø Fosens flåte, «Bastø Electric».

Peder Gjersøe

I 1884 kom for første gang et dampskip på sjøen, og i 1907 kjørte den første bilen om bord – en manøver som tok 30 minutter. Driftsselskapet Bastø Fosen har i dag sju båter i flåten og fem i trafikk, som rundt regnet tar 200 personbiler og 600 gående eller syklende.

Fergene går på diesel og strøm mellom Horten og Moss i snitt hvert 17. minutt på dagtid. Strekningen på ti kilometer regnes som en del av riksvei 19.

Cato humrer.

– Dere står faktisk og ser på Norges eneste kommunale fylkesvei, sier han, og peker ut på oppstillingsplassen. Den har Horten havnevesen som grunneier, men er en del av fergeløpets riksvei.

Presten først

Det er kaia som er arbeidsområdet til Cato og Nils. De to er aldri om bord, med mindre de skulle la seg friste av ei svele, norske fergers signaturrett.

På dekk er det nemlig egne matroser som setter sammen puslespillet av store og små kjøretøy, mens billettører tar seg av betaling og papirarbeid på land.

Mellom billettlukene og rampa til ferga er det cirka 400 meter og ni markerte baner hvor kjøretøyene stiller seg opp. Det er i dette området bryggemannskapet beveger seg, og Catos skritteller forteller at han i snitt går et par mil om dagen. Jobben er kort fortalt å «dytte mest mulig bil inn på hver avgang».

Denne skaper debatt: Alenemamma Emilie måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

PRIMÆROPPGAVEN: Nils beveger seg blant kjøretøyene og sørger for at de står på rett plass til rett tid.

Peder Gjersøe

BRUKER SKRITTELLER: Det kan bli noen skritt i løpet av dagen for Nils og kollegane. Biloppstillimgsplassen er på rundt 400 meter.

Peder Gjersøe

Det går nemlig ikke an å forhåndsbestille plass på Bastøferga. Det er førstemann til mølla, med unntak for statsministeren, kongefamilien, utrykningskjøretøy, busser med idrettsfolk som skal rekke en match eller en prest som skal rekke en begravelse.

– Men vi har aldri opplevd at en prest har sneket i køen, sier Nils med en latter.

Han og Cato anviser hvor folk skal stå, og sørger for ar de som kommer først inn på kaia kommer først om bord.

Det hender de får greit med kjeft.

– Vi har vel opplevd bortimot det meste. Når rekkene her er fulle, tar det mer tid enn folk skjønner å få lastet på ferga. Enkelte mener vi organiserer køsniking og sier klart ifra om det, men alt preller av på oss. Vi har opplevd verre ting enn som så, sier Cato.

SOLID: Gutta på kaia følger regler for verneutstyr. Både Cato og Nils foretrekker tresko med vernetupp.

Peder Gjersøe

Pistol mot panna

Det var bestemoren hans, som den gangen jobbet på arbeidsformidlingen Aetat, som anbefalte Cato å møte opp på brygga og spørre om sommerjobb. 19-åringen fikk ja og er nå i sitt 21. år på kaia.

Nils har jobbet her i ti år, og begge er raske til å svare når vi spør om hva som er en bryggemanns viktigste egenskap: tålmodighet.

Den blir ikke satt særlig på prøve på vanlige dager, hvor størsteparten av de reisende er pendlere og yrkessjåfører – da er det grei skuring og alle vet hvor de skal være til hvilken tid. I skoleferier, derimot:

– Da er det mye spenstig kjøring. Og så sitter det gjerne to sure unger i baksetet og en mor i passasjersetet som helst skulle vært i Syden istedenfor på vei til Moss, sier Cato.

Mye lest: Hva gikk galt da Geir ble mistrodd av Nav? Nå vil Nav-sjefen finne svar

MANGE HISTORIER: Bryggekontoret er møblert med to komfortable stoler. På dager hvor det er flest pendlere og yrkessjåfører som skal om bord, går mye av trafikken av seg selv, og Cato og Nils kan ta seg en kaffe og en prat.

Peder Gjersøe

Sånt takler de to kollegaene godt. Det var verre den gangen for rundt femten år siden da Cato ble truet på livet. Han satt den gangen i billettluka da siste ferge skulle gå og en fyr kom for sent. Mannen tok fram en pistol og holdt den mot bryggemannens panne i 20 minutter.

– Det er mye som forsvinner ut av minnet etter en sånn episode, men jeg husker at fyren sa noe om at han hadde blitt stående på rødt lys i Kristiansand.

Da skjønte jeg at han ikke var helt god. Og så trodde jeg at jeg ble rana, sier Cato og smiler:

– Men det eneste han tok fra luka, var en rutetabell.

Mye delt: Voldspsykolog Per ble selv syk av klientene. Her er hans 6 råd til deg som har et farlig yrke

Den gangen Outlaws kom

Det hele ble en politisak, og Cato ble tatt ut av tjeneste i et par uker. I tida etterpå fikk han bare lov til å jobbe på dagtid.

– Er du blitt mer redd etter det som skjedde?

– Jeg vil ikke si redd, men jeg kan kjenne at jeg er litt mer nervøs i gitte situasjoner, sier 39-åringen og forteller om den gangen en buss lastet med fulle mannfolk kom inn på kaia.

– De kom ut av bussen og skulle pisse på absolutt alt. Det synes jeg ikke var noe særlig, så jeg gikk fram og sa: «Det kan dere bare drite i». Da kom fire-fem av dem helt opp i ansiktet mitt, og bussjåføren sa: «Nå roer vi oss, gutter».

Først etterpå så Cato at det sto «Outlaws» på jakkene deres, en motorsykkelklubb som i sin opprinnelse i Illinois hadde mottoet «God forgives, Outlaws don’t».

– Jeg kjente hjertet slo litt ekstra etterpå. Jeg kunne fått greit med «deng» av de gutta der, konstaterer Cato.

Ambulansearbeider Linn: – Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»

ARBEIDSMAND: På solbrillene til Cato står det Norsk Arbeidsmandsforbund. Han har vært tillitsvalgt i 15 år, og alle som jobber på kaia i Horten – to fast ansatte og to-tre løsere tilknyttet – er medlemmer i forbundet.

Peder Gjersøe

Stavanger-tur og sykkelvelt

Han og Nils deler mange gode historier, også fra turer med bobil til Oktoberfest i Tyskland. Nils er Catos forlover – så gode venner er de to kollegaene blitt.

Den jobbhistorien de har kost seg mest med, er den gangen Cato bestemte seg for å ta et oppgjør med spørsmålet: «Er dette ferga til Moss?»

– Vi hadde en tid en ferge som het «Stavanger», og folk fikk gjerne litt panikk av at det sto skrevet på båten. Jeg ble ganske mett av spørsmålet, og påpekte en gang overfor en sjåfør at han ikke kom til fantasiland hvis han tok «Color Fantasy». En annen gang fikk jeg en matros til å lese opp følgende over høyttaleranlegget da ferga gikk: «Hjertelig velkommen til denne turen til Stavanger».

De to humrer godt. På utsiden av kontoret står en rød DBS-sykkel med en kurv av metall foran. Det er en gammel postsykkel som kollegaen Joakim Johnsen har tatt med seg fra sin tid i etaten. I dag bruker de kaiansatte den til å komme seg raskt til enden av oppstillingsplassen.

Podkast: Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

BRYGGESYKKELEN: Oppstillingsplassen til kjøretøy som skal på ferga er på 400 meter. Da kan det være greit å kaste seg på denne postsykkelen fra 80-tallet.

Peder Gjersøe

Alle bortsett fra Cato, som en gang skadet seg stygt på en langt spinklere bryggesykkel.

– Jeg så en som hadde sovna i en lastebil og ville si ifra. Det er et bra fall i underlaget på kaia, så jeg fikk en hinsides bra fart på sykkelen. Så knakk forhjulet, og jeg fikk skrellet av huden på ryggen og most det meste i skulderen. Jeg lå hjemme i åtte måneder etter det, og har fremdeles problemer med nakke og hodepine, forteller Cato.

Kan ende i fjæra

Han og Nils tar oss med ut på tuppen av kaia for å se på havet. Det åpner seg mot horisonten og glitrer i sola – Cato får ikke nok av synet. Han er fotointeressert og har så mange bilder av soloppganger og solnedganger at han har måttet tvinge seg til å legge igjen kameraet hjemme.

ELSKER UTSIKTEN: Cato Uhlmann blir ikke mett av synet fra kaia. Dette bildet har han tatt med egent kamera.

Privat

Vinden står inn på brygga og de to gutta forteller om den gangen en sommervikar sovna på jobb etter en halv dag – sånn er det med sjølufta. Cato og Nils tåler både vinterdager med kuling i luggen og sommerdager blant kjøretøy på tomgang. Da kan det være fristende å ta seg et bad i lunsjen, men nei:

– Bader du her rett etter at ferga har gått, kan du risikere å hoppe uti ved brygga og dukke opp igjen inne i fjæra, så store er strømningene etter båten, sier Cato.

VÆR OG VIND: Måkene skriker og sjøen klunker mot båten på fergekaia i Horten. Cato og Nils har mye vær på jobb. Cato forteller: – Min kjære kone synes jeg er litt for opptatt av været, og at det litt for ofte er feil, type: «Det været som var i går hadde passa bedre i dag.»

Peder Gjersøe

Han viser hvordan han fyller på diesel på båten, eller bunkrer, som det kalles. Det er også bryggemannskapets oppgave, sammen med småjobber som å måke snø der Havnevesenet ikke kommer til og forsyne båten med ulike typer gods. Et eksempel er en pall med 1000 liter IBC-skum som skal brukes til brannslukning om bord.

Nils kjører fram teleskoptrucken for å løfte.

Avsløring: Sjåfører kan ha blitt svindlet for over 1000 kroner hver dag

BUNKRING: En av oppgavene til de bryggeansatte er å fylle diesel på de av båtene som går på drivstoff.

Peder Gjersøe

RETT UTSTYR: Cato og kollegaene er pålagt å ha på seg redningsvest etter at en styrmann en gang havna i vannet da han skulle bunkre.

Peder Gjersøe

TILLEGGSOPPGAVER: Bryggemannskapet har også som oppgave å levere ulike typer gods om bord på ferga. Da kommer denne teleskoptrucken godt med.

Peder Gjersøe

– Utrydningstrua art

På bryggekanten står Cato og filosoferer over yrkesvalget sitt – om sommerjobben som er blitt til to tiår på kaia. Med forbehold om at Bastøferga får fornyet konsesjon hvert tiende år og at myndighetene ikke bestemmer seg for å legge riksveien i en tunnel under sjøen, ser han ikke bort fra at han blir her til pensjonsalder.

Han og Nils er stolte over at de jobber på det største fergesambandet i Norge, og det eneste innenlandske som har bemannet fergekai hele året.

De kjenner også historien til Bastøferga.

– Vi er en utrydningstrua art i et yrke med tradisjoner, sier Nils.

– Det er blitt en identitet oppi det hele. Det er bryggemann jeg er, sier Cato.

STOLTE: Cato og Nils trives i jobben som bryggemenn på kaia i Horten.

Peder Gjersøe