Bygda skal satse på hydrogen og det grønne skiftet: – Godt eksempel på mulighetene i distriktene, sier LO-leder
Fraflytting skal bli snudd med hjelp av grønn energi i Berlevåg. Håpet står en liten hydrogen-fabrikk finansiert med EU-midler for.
Næringspådriver Kjell Richardsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik ved hydrogen-tanken i Berlevåg.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
BERLEVÅG: I 2009 var det 150 elever på barneskolen i kystkommunen. I høst er det bare 50 som møter opp til første skoledag. Kommunen, med 900 innbyggere, vil snu trenden med hjelp av vindkraft som blir gjort om til verdens grønneste hydrogen. Og skal skape det de selv mener skal bli verdens mest grønne laks fra et landbasert oppdrettsanlegg.
Optimismen er stor
Lokalpolitiker Kenneth Hammari (Ap) mener det å lykkes med hydrogen-prosjektet, til Varanger-Kraft og Berlevåg kommune, har en enorm betydning for kommunen.
Kanskje er det avgjørende for kommunens framtid.
– Å skape nye grønne arbeidsplasser er vår mulighet til å tiltrekke oss nye innbyggere, og beholde de som bor her i dag. Vi ønsker å skape et robust lokalsamfunn som gir gode tjenester til innbyggerne. Da må vi bli større, sier Hammari.
Mye lest: Hotella har tapt pengar og holde stengt. Likevel fekk Thon-sjefen eit solid lønnshopp
Rådmann i Berlevåg, Jørgen Holten Jørgensen, mener det er et tankekors at en liten kommune som Berlevåg, med sitt synkende innbyggertall, likevel går godt.
– Det er mye fisk i havet. Vi har en aktiv fiskeindustri med tre mottak, mange arbeidsplasser og store skatteinntekter. Men selv om vi går bra som kommune, er det ingen sammenheng mellom økonomisk vekst og befolkningsutviklingen. Den går likevel ned. Det er et paradoks, sier Jørgen Holten Jørgensen til FriFagbevegelse.
Han håper og jobber for at et større offentlig engasjement kan skape aktivitet, og snu befolkningsnedgangen i kommunen. Som en eldre kar sa på et lokalt LO-møte: Da jeg var ung var det dobbelt så mange innbyggere i kommunen. Sakte, men sikkert har det krøpet ned til et tresifret tall.
– Målet er at hydrogen-prosjektet kan få folk til å flytte hit, at det kan skape et mer variert samfunn og gjøre kommunen i mindre grad avhengig av fiskebestanden i havet, legger han til.
Rådmannen er imidlertid klar over at dette også vil kreve mye av kommunen. Sentralt i dette står en helt ny industripark og en havn som skal bygges ut med tanke på økt aktivitet.
Og det må bygges hus. Det er knapt reist en ny bolig i kommunen siden 80-tallet.
Stortingsvalget 2021: Industrisveiser og KrF-kandidat Randi vil på Stortinget
Knutepunkt i Arktis
LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjestet nylig Berlevåg. Hun synes prosjektet er kjempespennende hvis Berlevåg og Varanger Kraft lykkes.
– Dette er et godt eksempel på mulighetene som ligger ute i distriktene. Her har de alle forutsetninger for å lykkes. Et vindkraftanlegg som er oppe og går og som leverer strøm rett inn i dette. Ringvirkningene er eventyrlige hvis de klarer å utnytte dette, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.
Hun har tro på at Berlevåg kan bli et hydrogen-knutepunkt i Arktis.
– Med skipstrafikken som passerer er det en fantastisk naturlig beliggenhet her, sier Følsvik.
– Det som blir utfordringen er å etablere en verdikjede for hydrogen. En ting er å produsere, men man må også ha et marked, mener hun.
Første etappe i utviklingen var etableringen av Raggovidda vindparkanlegg. Overskuddet herfra skal gi produksjon av grønn hydrogen og ammoniakk i industriparken. Det skal skape utslippsfri næringsvirksomhet innen akvakultur – dyrking av planter, alger, skjell og oppdrett av fisk.
Alt har sin pris
Fra før har kommunen investert i en ny skole, som er dimensjonert for 150 elever – tre ganger så mange elever som i dag. Og det er bygget ny svømmehall i en flerbrukshall.
Alt dette har sin pris. Kommunen er nå på pallplass ifølge gjeld pr. innbygger. Men dette skal samtidig være grunnlaget for vekst i kommunen.
Av de totalt 12 ansatte på rådhuset i kommunen, er Kjell Richardsen næringsutvikler. Blant annet har han bidratt til å få på plass en pilot for hydrogenproduksjon, takket være fem millioner euro i form av EU-midler. I september settes den i drift, selv om det som produseres foreløpig bokstavelig talt bare slippes ut i løse lufta.
Selve prosjektet har et perspektiv på 20 år – regnet fra starttidspunktet i 2010. Bruk av vindkraft skal altså gi produksjon av hydrogen og ammoniakk. Ammoniakk er en gass som er mer energitett enn hydrogen, og er gunstigere å transportere. I motsetning til hydrogen er ammoniakk ikke eksplosivt. Samtidig kan man utvikle varmtvann og oksygen til et stort oppdrettsanlegg på land, og dyrking av grønnsaker.
– Vi skal skape den grønne lagunen, mener Richardsen.
I første omgang er det snakk om 50 nye arbeidsplasser i kommunen.
Lønn: Verneplepleier Gry fikk 50.000 i lønnstillegg for å bli i jobben
Torfinn Eriksen har vært El og IT-medlem i 33 år.
Helge Rønning Birkelund
– Rullatormafiaen roper høyest
Torfinn Eriksen begynte som energimontør i 1991. Han jobber med høyspent både i vindkraftanlegget og hydrogen-fabrikken. I tillegg er han elektriker og en mekaniker engasjert i hydrogen-fabrikken. Nå skal 55-åringen bli en mester også på hydrogen.
– Fra vannkraft til hydrogen. Nå er jeg gjennom det fjerde utdanningsløpet mitt, forteller Eriksen.
Til sammen ni ansatte jobber ved vindkraftanlegget. De ska feilsøke og utfører service når hydrogen-fabrikken fyrer løs for alvor. Selv om anlegget fjernstyres fra Belgia, må det for eksempel byttes komponenter. Eriksen har stor tro på prosjektet.
– Vi må få til det grønne skiftet skal vi overleve. Vi som er en del av fossilalderen begynner å bli ferdige med livet, men barn og barnebarn kommer etter. Selv om det er rullatormafiaen som roper høyest, er det barn og barnebarn som skal ta over etter oss, sier han.