En oljearbeider mener også tiden han er disponibel for arbeidsgiver skal regnes som arbeidstid, og dermed reduseres. Men Høyesterett er ikke enig. Bilder er kun for illustrasjon og ikke av oljearbeideren.
Archer (illustrasjon)
Arbeidstid
Oljearbeider ville ha mer tid hjemme med familien – tapte sak i Høyesterett
Mannen søkte om redusert stilling, men ble ikke enig med arbeidsgiver om hva som skal regnes som arbeidstid.
petter@lomedia.no
– Nå har jeg tapt og er naturligvis skuffet over dommen, sier oljearbeideren, som ønsker å være anonym.
Han har nettopp lest dommen fra Høyesterett i saken han har hatt mot sin arbeidsgiver, oljeserviceselskapet Schlumberger Norge AS.
Den gir arbeidsgiveren hans medhold i saken hvor de var uenige om hva redusert arbeidstid innebærer for han som går i en disponibelplan.
– Jeg opplever at de ikke har tatt hensyn til arbeidstakeren, og at vi som jobber på disponibeltid ikke har rett til redusert arbeidstid med denne dommen, sier han.
En disponibelplan vil si at han ikke er tilknytta noen fast plattform, men reiser ut dit det er behov etter ordre fra arbeidsgiveren.
Bakgrunn: Oljearbeider ville jobbe mindre for å være med fireåringen sin – havnet i strid med arbeidsgiver
Ønsket seg mer tid med fireåringen sin
Oljearbeiderens yrkestittel er EC Spesialist, der oppgavene hans består i montering, demontering og operering av utstyr.
Normalt sett er arbeidsplanen 19-16-19-23 som gjelder for hans stilling. Det betyr 19 dager som disponibel – 16 dager friperiode – 19 dager som disponibel – 23 dager friperiode.
I løpet av dagene som disponibel, kan han bli sendt forskjellige steder på jobb. Han kan maksimalt være 14 dager i strekk ute på havet på jobb.
Én tredel av perioden arbeideren har vært ute skal avspaseres, før han blir sendt ut på nytt.
Ifølge Arbeidsmiljøloven har du rett til redusert arbeidstid blant annet hvis du har viktige velferdsgrunner.
I tillegg må det være mulig å få til uten for store ulemper for bedriften.
I september 2020 søkte oljearbeideren om å få redusert stillingen sin til 92,29 prosent, fordi han da hadde et barn på fire år og venta et barn til i november.
Hva regnes som «arbeidstid»?
Bedriften er enig i at medlemmet har rett til å få redusert arbeidstid, og at det er mulig å gjennomføre. Reduksjonen bedriften la opp til, betød at kun tida han er sendt ut på jobb regnes som arbeidstid og kan reduseres. Ikke den tida hvor han er disponibel for arbeidsgiver, men ikke ute på sokkelen.
Altså blir det færre dager offshore totalt i løpet av et år, men ikke antall dager oljearbeideren må være tilgjengelig for å kanskje måtte reise ut.
Det mener oljearbeideren ikke er riktig og ikke vil gjøre noen reell forskjell.
Siden han er forplikta til å være tilgjengelig for utreise på kort varsel, mener oljearbeideren og Industri Energi at man ikke kan si at han er fri til å gjøre hva han vil i disponibelperiodene.
Hva som regnes som «arbeidstid», utgjør skillelinjene og uenigheten i denne saken.
Svaret på det har vært avgjørende for utfallet i rettsbehandlinga i alle de tre rettsinstansene.
Tingretten var enige med oljearbeideren og LO-forbundet om at også tida man er disponibel for arbeidsgiver må regnes som arbeidstid.
Lagmannsretten, og nå Høyesterett, er derimot enig med Schlumberger og NHO om at det kun er tiden man faktisk er ute som skal gjelde:
«Konklusjonen må bli at disponibeltid ikke oppfyller kriteriene for å være arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet artikkel 2 nr. 1. I utgangspunktet skal disponibeltid da heller ikke regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10–1 første ledd», skrives det i den enstemmige dommen fra Høyesterett.
Fornøyde med dommen
Oljeserviceselskapet Schlumberger er blitt representert av NHO-advokat Anette Eckhoff og Offshore Norges advokat Margrethe Meder.
De er naturligvis fornøyde med at Høyesterett er enig med dem og deres syn på saken.
De mener dommen sier at man i all hovedsak må være på arbeidsstedet med mulighet til å gjøre arbeidsoppgavene sine for at det skal regnes som arbeidstid.
– Vi merker oss videre at Høyesterett tydelig uttaler at arbeidsmiljølovens bestemmelser hviler på en avveining av arbeidstakers og arbeidsgivers interesser. Det er altså ikke slik at formålet bak loven i seg selv tilsier utvidede rettigheter for arbeidstakere, skriver Eckhoff og Meder i en e-post til FriFagbevegelse.
Advokatduoen påpeker også at retten mener at disponibeltid ikke er beredskapsvakt, i likhet med dem selv, og at heller ikke beredskapsvakt som utgangspunkt er arbeidstid.
FriFagbevegelse har forsøkt å få en kommentar fra Schlumberger Norge AS til saken, men har ikke fått svar på vår henvendelse.
Mener ordningen ikke er nok til å dekke hans behov
Det har vært en prinsipielt viktig sak for LO-forbundet som har stor betydning for alle arbeidstakere som jobber i disponibelordninger, har de tidligere uttalt.
De er skuffet over rettens avgjørelse og at de ikke nådde gjennom med sitt syn på disponibelperioden.
– De begrensningene i fritiden som ordningen medfører, var ikke inngripende eller belastende nok til at tiden blir å regne som arbeidstid, skriver forbundssekretær Gro Losvik i en e-post.
Videre skriver hun at en forutsetning for at den reduserte arbeidstiden skulle få den effekten medlemmet trenger, var at den reelle arbeidstiden legges til grunn.
– Realiteten for vårt medlem nå er at han har redusert årsverk, men har lik fritid og disponibeltid som før reduksjonen. Når arbeidstidsordningen og arbeidsplanen ikke samsvarer med arbeidstiden, vil ikke hans velferdsmessige behov ivaretas slik formålet med bestemmelsen er tenkt.
Forbundet skal nå gå gjennom dommen for å se om de kan løse lignende saker gjennom avtaleverket i framtida.
Utdrag av Arbeidsmiljøloven § 10–2
Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.
Kilde: Arbeidstilsynet
Utdrag av Arbeidsmiljøloven § 10–2
Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.
Kilde: Arbeidstilsynet
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Angrer på at jeg ikke gikk før
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Lina Winge