Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Nå har jeg tapt og er naturligvis skuffet over dommen, sier oljearbeideren, som ønsker å være anonym.

Han har nettopp lest dommen fra Høyesterett i saken han har hatt mot sin arbeidsgiver, oljeserviceselskapet Schlumberger Norge AS.

Den gir arbeidsgiveren hans medhold i saken hvor de var uenige om hva redusert arbeidstid innebærer for han som går i en disponibelplan.

– Jeg opplever at de ikke har tatt hensyn til arbeidstakeren, og at vi som jobber på disponibeltid ikke har rett til redusert arbeidstid med denne dommen, sier han.

En disponibelplan vil si at han ikke er tilknytta noen fast plattform, men reiser ut dit det er behov etter ordre fra arbeidsgiveren.

Bakgrunn: Oljearbeider ville jobbe mindre for å være med fireåringen sin – havnet i strid med arbeidsgiver

Ønsket seg mer tid med fireåringen sin

Oljearbeiderens yrkestittel er EC Spesialist, der oppgavene hans består i montering, demontering og operering av utstyr.

Normalt sett er arbeidsplanen 19-16-19-23 som gjelder for hans stilling. Det betyr 19 dager som disponibel – 16 dager friperiode – 19 dager som disponibel – 23 dager friperiode.

I løpet av dagene som disponibel, kan han bli sendt forskjellige steder på jobb. Han kan maksimalt være 14 dager i strekk ute på havet på jobb.

Én tredel av perioden arbeideren har vært ute skal avspaseres, før han blir sendt ut på nytt.

Ifølge Arbeidsmiljøloven har du rett til redusert arbeidstid blant annet hvis du har viktige velferdsgrunner.

I tillegg må det være mulig å få til uten for store ulemper for bedriften.

I september 2020 søkte oljearbeideren om å få redusert stillingen sin til 92,29 prosent, fordi han da hadde et barn på fire år og venta et barn til i november.

Hva regnes som «arbeidstid»?

Bedriften er enig i at medlemmet har rett til å få redusert arbeidstid, og at det er mulig å gjennomføre. Reduksjonen bedriften la opp til, betød at kun tida han er sendt ut på jobb regnes som arbeidstid og kan reduseres. Ikke den tida hvor han er disponibel for arbeidsgiver, men ikke ute på sokkelen.

Altså blir det færre dager offshore totalt i løpet av et år, men ikke antall dager oljearbeideren må være tilgjengelig for å kanskje måtte reise ut.

Det mener oljearbeideren ikke er riktig og ikke vil gjøre noen reell forskjell.

Siden han er forplikta til å være tilgjengelig for utreise på kort varsel, mener oljearbeideren og Industri Energi at man ikke kan si at han er fri til å gjøre hva han vil i disponibelperiodene.

Hva som regnes som «arbeidstid», utgjør skillelinjene og uenigheten i denne saken.

Svaret på det har vært avgjørende for utfallet i rettsbehandlinga i alle de tre rettsinstansene.

Tingretten var enige med oljearbeideren og LO-forbundet om at også tida man er disponibel for arbeidsgiver må regnes som arbeidstid.

Lagmannsretten, og nå Høyesterett, er derimot enig med Schlumberger og NHO om at det kun er tiden man faktisk er ute som skal gjelde:

«Konklusjonen må bli at disponibeltid ikke oppfyller kriteriene for å være arbeidstid etter arbeidstidsdirektivet artikkel 2 nr. 1. I utgangspunktet skal disponibeltid da heller ikke regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10–1 første ledd», skrives det i den enstemmige dommen fra Høyesterett.

Fornøyde med dommen

Oljeserviceselskapet Schlumberger er blitt representert av NHO-advokat Anette Eckhoff og Offshore Norges advokat Margrethe Meder.

De er naturligvis fornøyde med at Høyesterett er enig med dem og deres syn på saken.

De mener dommen sier at man i all hovedsak må være på arbeidsstedet med mulighet til å gjøre arbeidsoppgavene sine for at det skal regnes som arbeidstid.

– Vi merker oss videre at Høyesterett tydelig uttaler at arbeidsmiljølovens bestemmelser hviler på en avveining av arbeidstakers og arbeidsgivers interesser. Det er altså ikke slik at formålet bak loven i seg selv tilsier utvidede rettigheter for arbeidstakere, skriver Eckhoff og Meder i en e-post til FriFagbevegelse.

Advokatduoen påpeker også at retten mener at disponibeltid ikke er beredskapsvakt, i likhet med dem selv, og at heller ikke beredskapsvakt som utgangspunkt er arbeidstid.

FriFagbevegelse har forsøkt å få en kommentar fra Schlumberger Norge AS til saken, men har ikke fått svar på vår henvendelse.

Mener ordningen ikke er nok til å dekke hans behov

Det har vært en prinsipielt viktig sak for LO-forbundet som har stor betydning for alle arbeidstakere som jobber i disponibelordninger, har de tidligere uttalt.

De er skuffet over rettens avgjørelse og at de ikke nådde gjennom med sitt syn på disponibelperioden.

– De begrensningene i fritiden som ordningen medfører, var ikke inngripende eller belastende nok til at tiden blir å regne som arbeidstid, skriver forbundssekretær Gro Losvik i en e-post.

Videre skriver hun at en forutsetning for at den reduserte arbeidstiden skulle få den effekten medlemmet trenger, var at den reelle arbeidstiden legges til grunn.

– Realiteten for vårt medlem nå er at han har redusert årsverk, men har lik fritid og disponibeltid som før reduksjonen. Når arbeidstidsordningen og arbeidsplanen ikke samsvarer med arbeidstiden, vil ikke hans velferdsmessige behov ivaretas slik formålet med bestemmelsen er tenkt.

Forbundet skal nå gå gjennom dommen for å se om de kan løse lignende saker gjennom avtaleverket i framtida.