Selv om produksjonsleder Rajaruban Poorananandasivam har 34 år med erfaring fra limprodusenten, er det fortsatt viktig for ham å heve språkkunnskapen sin.
Jonas Fagereng Jacobsen
Språkkurs
Ruban og kollegaene misforsto ofte hverandre: Så startet de norskkurs på jobben
Med 29 nasjonaliteter under samme fabrikktak kan det oppstå misforståelser. Det vil de nå få slutt på.
petter@lomedia.no
På et kontrollrom ved limprodusenten Dynea i Lillestrøm har produksjonsleder Rajaruban Poorananandasivam, kalt Ruban, sitt daglige virke.
Han er i dag sjef med personalansvar, og det er snart 34 år siden han startet som ufaglært operatør.
– Da jeg kom hadde jeg ikke hørt om trykk, kondenser eller damp, og norsken min var veldig dårlig, forteller han.
I høst får han og andre kolleger uten norsk som morsmål norskopplæring i bedriften.
På kontrollrommet har Ruban ansvar for at alt går som det skal og for personalet som jobbet på skiftet. Da er det fint at kommunikasjonen ikke fører til misforståelser.
Jonas Fagereng Jacobsen
Trenger kompetanse
Da hovedtillitsvalgt Anders Eriksen hørte om Hanne-prosjektet og arbeidet med å gjøre det lettere for arbeidere med lese- og skrivevansker i industrien, skjønte han at de også kunne trenge noe lignende.
– Det er akkurat de samme utfordringene med språk, og det er noe jeg har sett mange ganger. Det blir så mange prosesser i hodet man må gjennom, sier han.
Arbeidsgivere i kjemisk industri skal legge til rette for de ansattes behov for mer kompetanse. Det ble Industri Energi og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri enige om i fjorårets tarifforhandlinger.
Selv om ikke finansieringa er helt i boks, tok bedriften stafettpinnen videre og legger til rette for opplæring i norsk.
De har fått flere ansatte med utenlandsk bakgrunn de siste årene, ifølge Eriksen. Rundt halvparten av de nyansatte har nå ikke norsk som morsmål. På fabrikken er det 29 nasjonaliteter.
Hovedtillitsvalgt og klubbleder Anders Eriksen så at det var behov for norskkurs og fikk med seg bedriften på det.
Jonas Fagereng Jacobsen
Problemene med å skaffe faghendene de trenger har vært en motivasjonsfaktor for å få i gang språkkurset raskt.
– Vi må egentlig lage den kompetansen vi trenger selv og utdanne selv i stor grad. Så da må man bruke de ressursene man har og gi de den kompetansen de trenger, sier Eriksen.
Les også: Nikkelverket har tilrettelagt for de som har lese- og skrivevansker
– Vil hjelpe i jobben
Produksjonsleder Poorananandasivam har gjennom åra tatt fagbrev og fått annen kompetanse gjennom arbeidet.
Nå passer han på at produksjonen går som den skal og gir nødvendig opplæring til operatørene. Han har personalansvar for skiftet sitt og etter klokka 15 har han ansvar for «hele bruket».
Han har ingen store problemer med å snakke eller forstå, men har større utfordringer med å skrive. Det vil han gjøre noe med.
– Det vil hjelpe meg i jobben. For som leder må jeg svare på en del e-poster og behandle saker. Jeg sliter en del med språket skriftlig. En setning som dere har skrevet på ett sekund, bruker jeg en eller to timer på, forteller han for å illustrere.
Saken fortsetter etter bildet.
På kontrollrommet har Ruban ansvar for at alt går som det skal og for personalet som jobbet på skiftet. Da er det fint at kommunikasjonen ikke fører til misforståelser. Derfor er han glad for kurset fra Wendy Wyant i AOF (i midten) og språklærer Tina Eriksen-Deinoff (t.h.).
Jonas Fagereng Jacobsen
Det er spesielt de mange ordene knytta til jobben, som ikke brukes i dagligtalen, som er utfordringen for produksjonslederen.
Bedre norskkunnskap vil gjøre han raskere og mer effektiv, og han slipper å bruke hjelpemidler for å få skrevet noe riktig. Han synes det derfor er bra, men også på tide, at bedriften og klubben har satt i gang med kurset.
– Hvorfor er det nødvendig med et sånt kurs?
– Det er viktig for bedriften at vi får kommunisert med hverandre. Det kan være vanskelig for noen å forstå e-poster fra bedriften for eksempel, eller det kan komme kommunikasjonsproblemer og misforståelser når vi snakker over walkietalkie.
Forbedre sikkerhet og stoppe feil
Eriksen mener de som kommer til Norge, skal få komme ut i arbeid på en ordentlig måte. For eksempel via et annet sted enn 7-Eleven.
Og at ved å sikre gode språkkunnskaper vil det sikre bedre integrering, større arbeidsevne og få flere ut i arbeidslivet.
– De som kommer hit uten norsk bakgrunn, som mange kanskje ser på som problemer, er kjempeflinke, arbeidsomme og stolte folk. De trenger å få en ordentlig arbeidsplass.
Han påpeker at det sjelden er problemer med språket på turer eller om de møter hverandre utenfor jobb, men at det er det mer tekniske jobbspråket som er veldig vanskelig for mange.
– Det er jo det samme for meg; jeg er god på å snakke engelsk, men hvis jeg skal snakke jobb på engelsk blir det mye verre og vanskeligere.
Bedre kommunikasjon i arbeidet vil være viktig for å unngå misforståelser, unngå feilproduksjon og sørge for sikkerheten til de ansatte.
Det handler både om at de må forstå norsk bedre skriftlig, for eksempel hva det står i en mail de har fått, men også at de tørr si fra om det er noe de ikke forstår:
– Gjennom åra har jeg sett veldig tydelig at folk ikke får med seg det du sier. De hører og svarer «ja», men de har ikke forstått det du har sagt, og heller ikke turt å si ifra om det. Det er veldig mange ting de ikke får med seg fordi de ikke forstår godt nok norsk.
Saken fortsetter etter bildet.
De ni ansatte startet i september på språkkurs i bedriften. Wendy Wyant fra AOF åpnet med å ønske velkommen, før hun ga ordet til kursholder og språklærer Tina Eriksen-Deinoff (t.h.).
Jonas Fagereng Jacobsen
Vil heve norsknivået
Arbeidsspråket i bedriften er norsk og alt av prosedyrer, forskrifter, rutiner og personalhåndbøker står på norsk. Med såpass mange nasjonaliteter i bedriften, vil kurset kunne heve kvalitetsnivået og forhindre feil, forteller HR-manager Anne Aassveen i Dynea.
– Ved å øke forståelsen av det de må lese kan vi unngå feilproduksjon. Men det sosiale og det å kunne kommunisere med kolleger vil ikke minst også være en faktor som gjør dette til noe vi vil bruke tid på.
Flere av dem som er med på kurset er ufaglærte. Bedre norskkunnskap gir også større sjans for å ta fagbrev. Det er både viktig for den enkelte, og et ønsket kompetanseløft for bedriften.
– Vi er veldig positive til kompetanseheving generelt, det er viktig. Språk er kun en del av det, men det vil være viktig og nyttig å heve nivået på norsken.
Aassveen løfter også fram at noen av deltakerne har ytret ønske om å bli bedre og raskere på å uttrykke seg skriftlig.
Handler ikke kun om jobb
Ni ansatte møtte til den første av totalt 16 kurskvelder denne høsten. De har ulike nasjonaliteter, ulik fagutdanning og ulike arbeidsoppgaver. Men iveren etter å bli bedre i norsk er den samme. Bedriften har hyret inn AOF, arbeidslivets kompetansepartner, til å gjennomføre kurset.
– Det er fantastisk at de kommer med denne muligheten til de ansatte, og for meg sier det veldig mye om bedriften. De vil ha folk som føler seg vel, behersker livet og trives i jobben, sier kompetanserådgiver Wendy Wyant i AOF.
Hun sier at selv om du kan få en jobb uten å kunne norsk, er det vanskelig å beherske den eller komme videre dersom du ikke kan språket ordentlig.
– Når jeg tenker språkopplæring er det veldig helhetlig. Fordi hvis du ikke kan språket godt, vil det for veldig mange bety dårlig selvbilde og selvtillit. Da er det selvfølgelig ikke lett å gjøre jobben sin eller komme videre i karrieren.
I forkant av kurset har Wyant kartlagt hva deltakerne på kurset ønsket seg. Selve opplæringa overlater hun til innleid kursholder og språklærer Tina Eriksen-Deinoff.
Dynea i Lillestrøm produserer lim og limpulver.
Jonas Fagereng Jacobsen
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik