Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Jonas Fagereng Jacobsen (foto)

På et kontrollrom ved limprodusenten Dynea i Lillestrøm har produksjonsleder Rajaruban Poorananandasivam, kalt Ruban, sitt daglige virke.

Han er i dag sjef med personalansvar, og det er snart 34 år siden han startet som ufaglært operatør.

– Da jeg kom hadde jeg ikke hørt om trykk, kondenser eller damp, og norsken min var veldig dårlig, forteller han.

I høst får han og andre kolleger uten norsk som morsmål norskopplæring i bedriften.

På kontrollrommet har Ruban ansvar for at alt går som det skal og for personalet som jobbet på skiftet. Da er det fint at kommunikasjonen ikke fører til misforståelser.

Jonas Fagereng Jacobsen

Trenger kompetanse

Da hovedtillitsvalgt Anders Eriksen hørte om Hanne-prosjektet og arbeidet med å gjøre det lettere for arbeidere med lese- og skrivevansker i industrien, skjønte han at de også kunne trenge noe lignende.

– Det er akkurat de samme utfordringene med språk, og det er noe jeg har sett mange ganger. Det blir så mange prosesser i hodet man må gjennom, sier han.

Arbeidsgivere i kjemisk industri skal legge til rette for de ansattes behov for mer kompetanse. Det ble Industri Energi og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri enige om i fjorårets tarifforhandlinger.

Selv om ikke finansieringa er helt i boks, tok bedriften stafettpinnen videre og legger til rette for opplæring i norsk.

De har fått flere ansatte med utenlandsk bakgrunn de siste årene, ifølge Eriksen. Rundt halvparten av de nyansatte har nå ikke norsk som morsmål. På fabrikken er det 29 nasjonaliteter.

Hovedtillitsvalgt og klubbleder Anders Eriksen så at det var behov for norskkurs og fikk med seg bedriften på det.

Jonas Fagereng Jacobsen

Problemene med å skaffe faghendene de trenger har vært en motivasjonsfaktor for å få i gang språkkurset raskt.

– Vi må egentlig lage den kompetansen vi trenger selv og utdanne selv i stor grad. Så da må man bruke de ressursene man har og gi de den kompetansen de trenger, sier Eriksen.

Les også: Nikkelverket har tilrettelagt for de som har lese- og skrivevansker

– Vil hjelpe i jobben

Produksjonsleder Poorananandasivam har gjennom åra tatt fagbrev og fått annen kompetanse gjennom arbeidet.

Nå passer han på at produksjonen går som den skal og gir nødvendig opplæring til operatørene. Han har personalansvar for skiftet sitt og etter klokka 15 har han ansvar for «hele bruket».

Han har ingen store problemer med å snakke eller forstå, men har større utfordringer med å skrive. Det vil han gjøre noe med.

– Det vil hjelpe meg i jobben. For som leder må jeg svare på en del e-poster og behandle saker. Jeg sliter en del med språket skriftlig. En setning som dere har skrevet på ett sekund, bruker jeg en eller to timer på, forteller han for å illustrere.

Saken fortsetter etter bildet.

På kontrollrommet har Ruban ansvar for at alt går som det skal og for personalet som jobbet på skiftet. Da er det fint at kommunikasjonen ikke fører til misforståelser. Derfor er han glad for kurset fra Wendy Wyant i AOF (i midten) og språklærer Tina Eriksen-Deinoff (t.h.).

Jonas Fagereng Jacobsen

Det er spesielt de mange ordene knytta til jobben, som ikke brukes i dagligtalen, som er utfordringen for produksjonslederen.

Bedre norskkunnskap vil gjøre han raskere og mer effektiv, og han slipper å bruke hjelpemidler for å få skrevet noe riktig. Han synes det derfor er bra, men også på tide, at bedriften og klubben har satt i gang med kurset.

– Hvorfor er det nødvendig med et sånt kurs?

– Det er viktig for bedriften at vi får kommunisert med hverandre. Det kan være vanskelig for noen å forstå e-poster fra bedriften for eksempel, eller det kan komme kommunikasjonsproblemer og misforståelser når vi snakker over walkie­talkie.

Forbedre sikkerhet og stoppe feil

Eriksen mener de som kommer til Norge, skal få komme ut i arbeid på en ordentlig måte. For eksempel via et annet sted enn 7-Eleven.

Og at ved å sikre gode språkkunnskaper vil det sikre bedre integrering, større arbeidsevne og få flere ut i arbeidslivet.

– De som kommer hit uten norsk bakgrunn, som mange kanskje ser på som problemer, er kjempeflinke, arbeidsomme og stolte folk. De trenger å få en ordentlig arbeidsplass.

Han påpeker at det sjelden er problemer med språket på turer eller om de møter hverandre utenfor jobb, men at det er det mer tekniske jobbspråket som er veldig vanskelig for mange.

– Det er jo det samme for meg; jeg er god på å snakke engelsk, men hvis jeg skal snakke jobb på engelsk blir det mye verre og vanskeligere.

Bedre kommunikasjon i arbeidet vil være viktig for å unngå misforståelser, unngå feilproduksjon og sørge for sikkerheten til de ansatte.

Det handler både om at de må forstå norsk bedre skriftlig, for eksempel hva det står i en mail de har fått, men også at de tørr si fra om det er noe de ikke forstår:

– Gjennom åra har jeg sett veldig tydelig at folk ikke får med seg det du sier. De hører og svarer «ja», men de har ikke forstått det du har sagt, og heller ikke turt å si ifra om det. Det er veldig mange ting de ikke får med seg fordi de ikke forstår godt nok norsk.

Saken fortsetter etter bildet.

De ni ansatte startet i september på språkkurs i bedriften. Wendy Wyant fra AOF åpnet med å ønske velkommen, før hun ga ordet til kursholder og språklærer Tina Eriksen-Deinoff (t.h.).

Jonas Fagereng Jacobsen

Vil heve norsknivået

Arbeidsspråket i bedriften er norsk og alt av prosedyrer, forskrifter, rutiner og personalhåndbøker står på norsk. Med såpass mange nasjonaliteter i bedriften, vil kurset kunne heve kvalitetsnivået og forhindre feil, forteller HR-manager Anne Aassveen i Dynea.

– Ved å øke forståelsen av det de må lese kan vi unngå feilproduksjon. Men det sosiale og det å kunne kommunisere med kolleger vil ikke minst også være en faktor som gjør dette til noe vi vil bruke tid på.

Flere av dem som er med på kurset er ufaglærte. Bedre norskkunnskap gir også større sjans for å ta fagbrev. Det er både viktig for den enkelte, og et ønsket kompetanseløft for bedriften.

– Vi er veldig positive til kompetanseheving generelt, det er viktig. Språk er kun en del av det, men det vil være viktig og nyttig å heve nivået på norsken.

Aassveen løfter også fram at noen av deltakerne har ytret ønske om å bli bedre og raskere på å uttrykke seg skriftlig.

Handler ikke kun om jobb

Ni ansatte møtte til den første av totalt 16 kurskvelder denne høsten. De har ulike nasjonaliteter, ulik fagutdanning og ulike arbeidsoppgaver. Men iveren etter å bli bedre i norsk er den samme. Bedriften har hyret inn AOF, arbeidslivets kompetansepartner, til å gjennomføre kurset.

– Det er fantastisk at de kommer med denne muligheten til de ansatte, og for meg sier det veldig mye om bedriften. De vil ha folk som føler seg vel, behersker livet og trives i jobben, sier kompetanserådgiver Wendy Wyant i AOF.

Hun sier at selv om du kan få en jobb uten å kunne norsk, er det vanskelig å beherske den eller komme videre dersom du ikke kan språket ordentlig.

– Når jeg tenker språkopplæring er det veldig helhetlig. Fordi hvis du ikke kan språket godt, vil det for veldig mange bety dårlig selvbilde og selvtillit. Da er det selvfølgelig ikke lett å gjøre jobben sin eller komme videre i karrieren.

I forkant av kurset har Wyant kartlagt hva deltakerne på kurset ønsket seg. Selve opplæringa overlater hun til innleid kursholder og språklærer Tina Eriksen-Deinoff.

Dynea i Lillestrøm produserer lim og limpulver.

Jonas Fagereng Jacobsen