Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Siw-Hege Christiansen ved Fresenius Kabi vet aldri når hennes lovpålagte spisepause kan tas. Selv om hun ikke har betalt pause, og det er hennes egen fritid.

– Når vi får pause avhenger av produksjonen, det er ikke noe vi rår over selv, sier Christiansen.

Ifølge arbeidsmiljøloven er ikke dette en grunn til å få betalt spisepause.

Derfor vil hun endre loven, så også hun og hennes kolleger i produksjonen blir kompensert for ulempene de opp­lever.

Vil likestille ulempene

Christiansen er én av rundt 600 ansatte ved legemiddelprodusent Fresenius Kabi i Halden. Hun jobber i pakkeavdelingen til bedriften og har vervet som nestleder i den lokale klubben.

Bedriften har helkontinuerlig drift døgnet rundt, og de fleste som jobber i produksjonen, er i en fem-skiftordning.

Men kun én avdeling har betalt spisepause, fordi de også er innsatsledere ved ulykke og har krav om å være på bedriften hele arbeidstiden.

I dagens lov heter det at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden, dersom man «ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom».

Men dette er ikke tilstrekkelig, mener Christiansen og klubbleder Tone Thon:

– At vi ikke kan bestemme når vi kan ta pause, burde være likestilt med de to andre ulempene, mener de to tillitsvalgte.

Sammen har de tatt opp problemstillingen flere ganger. Nå sist under Industri Energis landsmøte.

Der sendte de inn forslag om at forbundet skal jobbe for å legge til en setning i arbeidsmiljølovens paragraf om spisepause:

«Der de ansatte ikke har mulighet til å avvikle pause på fast tidspunkt i løpet av arbeidsdagen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden».

Produksjonen avgjør

Legemiddelbedriften har flere avdelinger og underdivisjoner som har hvert sitt ansvarsområde. Deriblant pakking, fylling og miksing.

Når de har laget løsningen, skal den innen en tid inn i en autoklav, altså en beholder som steriliserer ved hjelp av høy temperatur og trykk.

Deretter fylles den i ampuller eller i intravenøsposer. Og når intravenøsposene er ferdig fylt opp, sterilisert og avkjølt, kan Christiansen og de andre på posedivisjonen begynne å pakke.

Det hele er en runddans, og alle avdelingene henger sammen med hverandre. Dersom det henger igjen ett sted, vil det forplante seg en forsinkelse gjennom hele produksjonen.

– Man hjelper hverandre på tvers. Det er ikke kun din egen arbeidsgruppe som blir viktig for at det skal gå rundt, forklarer Christiansen.

Da kan det noen ganger gå veldig lenge før de ansatte får tatt pausen, eller de kan måtte ta den veldig tidlig for at den som kommer sist ikke skal få veldig sein pause.

– Alle er avhengig av hverandre, og det er mange faktorer som kan gjøre at pausen blir annerledes enn man hadde planer om. Derfor er det ikke sånn at pausen forskyves en sjelden gang, hvert fall ikke på de avdelingene med 5-skift, forklarer Thon.

– Man planlegger for hvordan ting skal bli, men det er ikke sjelden man må vike fra de planene, legger Christiansen til.

Mye delt: Slik skal du varsle arbeidsgiver om sykdom

TRE: Klubbleder Tone Thon og Christiansen, som er klubbens nestleder, fikk gjennomslag på fjorårets landsmøte i forbundet. Det var tredje gang de hadde sendt inn forslaget.

Petter Pettersen

Helkontinuerlig drift

Det er en relativt enkel industriproduksjon. Derfor kunne man slått av de fleste maskinene i bedriften, foruten om den som støper ampullene, for å sikre alle en fastsatt spisepause.

Men ifølge Thon ser bedriften det som bedre at man rullerer på pause og setter ned produksjonstakta, eller har pauseavløsere fra andre avdelinger.

De kjører helkontinuerlig produksjon døgnet rundt, med de eventuelle forsinkelser eller forskyvinger som måtte komme.

De trekker fram at de for eksempel ikke kan avtale å delta på et skolemøte eller avtale å ta en telefon i pausen, fordi de aldri kan være sikker på at de får pause til tiden som er forespeilet.

– Jeg skjønner at det blir sånn når man jobber helkontinuerlig, men da burde nesten helkontinuerlig skift ha betalt pause. For der er det ment at prosessen skal gå hele tida, og vi tar pause når det passer, sier Thon, og legger til:

– Det er kjernen i det; At det er vanskelig å bestemme når man får sin lovpålagte fritid.

Omverden i garderoben

Produksjonen innebærer også strenge rutiner og prosedyrer rundt klær og oppførsel, naturligvis med tanke på at det er legemidler de produserer. Og smittevernet er strengt, verken Magasinet eller andre gjester får komme innenfor dørene under pandemien.

De har heller ikke lov til å ha med noe personlig inn i produksjonslokalene, så mobil og all kontakt med omverdenen legges igjen i garderobeskapet i det overtrekksdrakter og beskyttelsesutstyr tas på.

For de to tillitsvalgte handler deres engasjement og kamp om en likebehandling av ulempene eller tiltakene som begrenser arbeidernes frihet.

– Vi synes ikke det bare er der hvor du må sitte i et vaktrom, men at det finnes en annen type drift som kan være vel så innskrenkende. Som å ikke vite når jeg kan bestemme over meg selv. Det er den likebehandlingen dette handler om, forklarer de to.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Landsmøtevedtak

Det er ikke kun i klubben deres, Fredrikshald Farmasøytiske, spørsmålet om betalt spisepause har kommet opp.

Det kom inn ganske like forslag på å styrke retten til betalt spisepause også fra fire andre klubber: Lindesnes Kjemiske Fagforening, GE Kjemiske Fagforening, Overhalla Kjemiske Fagforening og Kragerø Kjemiske Fagforening.

Klubbleder Thon forteller at dette er tredje gang de fremmer et slikt forslag for landsmøtet:

– Første gangen ble det ikke innfridd, andre gangen delvis innfridd.

Men alle gode ting er tydeligvis tre for klubben ved Haldensbedriften. Under fjorårets landsmøte ble forslaget vedtatt.

– Når man jobber som disse gjør, med uregelmessige pauser, mener vi de burde få betalt pause. Derfor har vi tatt inn forslagene i vårt program, sier Asle Reime i forbundets arbeidsutvalg.

Han understreker at det i utgangspunktet er et veldig godt lovverk, og at han regner med de dyktige tillitsvalgte i bransjen først forsøker hevde dette kravet innad i bedriftene.

Ifølge Reime vil det først være naturlig å forsøke få dette til gjennom avtaleverket og tariffoppgjør, før man går løs på arbeidsmiljøloven:

– Så får vi etter hvert se om vi blir nødt å legge press på sittende regjering for eventuelle endringer eller forsterkninger i lovverket, sier han, og legger til at de er beredt på å støtte de tillitsvalgte i saken og håper på gode innspill fra de lokale klubbene på denne utfordringen.

Verken Fresenius Kabi eller Norsk Industri ønsker kommentere saken.

Denne skaper debatt: Kriminelle tok over Elkjøp-jobben til Marius

Håper flere våkner

– Hva tenker dere om gjennomslaget på landsmøtet?

– Det er veldig gøy at vi får med forbundet på det. Det er en lang prosess å endre loven, men det er et første steg på veien, svarer teknisk operatør Christiansen, før klubblederen legger til:

– Ja, og den som gir seg, har tapt. Selv om det tar tid og det ikke skjer noe med én gang, kan man ikke gi seg.

Siden de har forsøkt få gjennom dette i lokale forhandlinger tidligere, erkjenner de at de trenger hjelp og trykk fra høyere hold:

– Vi trenger hele LO for å jobbe videre med saken og for å presse politikerne. Vi trenger hjelp fra litt høyere enn vi lokale tillitsvalgte får til.

I tillegg tenker de begge at dette ikke er en unik historie eller unike utfordringer kun for deres bedrift eller deres bransje, og at flere kjenner seg igjen og har følt på det samme:

– Derfor er det lov å håpe at det er flere som våkner og blir med på å ta kampen sammen med oss, avslutter Christiansen.