Petter Pettersen

petter@lomedia.no

I ti år har norsk industri fått kompensasjon fra staten for å stoppe at industribedrifter flytter produksjonen ut av landet.

En slags strømstøtteordning for kraftkrevende industri.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år øker den totale potten sammenligna med fjorårets budsjett, men de øker også minsteprisen for når kompensasjonen skal gjelde.

Det får tillitsvalgte til å reagere.

– Det er en kraftig innstramming i den viktigste rammebetingelsen vår. Dette er ikke forenlig med en forutsigbar og langsiktig industripolitikk, sier klubbleder Stian N. Jensen i Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening.

Industri Energi reagerer også: Derfor raser LO-toppen over statsbudsjettet

Hever gulvet med 175 kroner

Den amerikanske aluminiumsgiganten Alcoa har to smelteverk i Norge – et i Mosjøen og et på Lista.

Produksjonen deres krever mye kraft – i Mosjøen brukes det rundt 3,3 TWh årlig. Til sammenligning brukte Bergen 3,8 TWh i 2021.

Forbruket betyr også høye kostnader, og EUs klimapolitikk gjør at prisene på strøm øker. Smelteverk er også store utslippspunkt av CO₂, og de betaler avgift for sine utslipp.

Produksjon av aluminium krever mye kraft og har mye utslipp. De vil tape store summer på endringen i kompensasjon fra staten. Her fra Alcoa-verket i Mosjøen.

Arkivfoto: Petter Pettersen

I et forsøk på å holde industri og arbeidsplasser i Norge, og unngå såkalt karbonlekkasje til land med mindre klimaavgifter, får altså strømintensive bedrifter støtte for klimakvoten de betaler til EU.

I fjor kom det et «gulv» i ordningen på 200 kroner per tonn CO₂ – bedriftene fikk kun støtte for kvoteprisen over 200 kroner. I år foreslås dette gulvet økt til 375 kroner per tonn.

Det har fått Alcoa til å protestere og de forventer at det endres av Stortinget.

– Alcoa mener at den foreslåtte endringen vil svekke forutsigbarheten og troverdigheten til norsk industripolitikk, true konkurranseevnen til norsk prosessindustri og begrense industriens investeringslyst i Norge, skriver de i en pressemelding.

– Fare for tap av industriarbeidsplasser

Aluminiumsprodusenten mener det vil påvirke deres to smelteverk i Norge negativt og mener EUs klimapolitikk påfører dem en ulempe konkurrenter utenfor EU ikke har.

Klubbleder Steinar Syvertsen i Lista mener innstrammingen vil ha en spesielt negativ virkning på aluminiumsverket han jobber ved.

Privat

Ved smelteverket på Lista har de hatt store utfordringer de siste årene på grunn av høye energipriser. I august i fjor stengte de ned én av tre produksjonslinjer.

– Denne formen for stadige uventede politiske innstramminger vil gjøre det langt mindre attraktivt for Alcoa å investere i våre arbeidsplasser, mener klubbleder Steinar Syvertsen i Lista Kjemiske Fagforening.

I Mosjøen får aluminiumsverket nesten 40 prosent av strømforbruket dekket av vindkraftverket i kommunen. Men de vil også merke endringen i kompensasjonen, ifølge klubbleder Nordal i Mosjøen.

– Når ordningen strammes inn betyr det økte kraftpriser, svekket konkurransedyktighet og større fare for tap av industriarbeidsplasser. Det er ekstra ille at denne innstrammingen kommer, for andre år på rad, uten forvarsel.

Vil gjøre utgiftene håndterbare

I regjeringens forslag til statsbudsjett økes kompensasjonspotten til 6,4 milliarder kroner. Men med nevnte heving av «gulvet», vil det si en reduksjon på 2,4 milliarder fra potten uten hevingen. Grunnen er at de vil at utgiftene skal være mer håndterbare for staten, skriver de i en pressemelding.

Fra 2013 til 2020 kosta ordningen staten 6,7 milliarder kroner.

Videre skriver de at de vil gå i dialog med industrien for å holde ordningen forutsigbar, holde kostnadene for staten nede og for at den skal bidra til energieffektivisering og reduserte utslipp.

– Flere andre EU-land har innført ulike former for klima- og energikrav i sine ordninger. Det er viktig at ordningen bidrar til å gjøre industrien mer robust møtet med lavutslippsamfunnet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i meldingen.

Forbundsleder Frode Alfheim forteller at regjeringen også i fjor ble enige med SV om å gå i dialog med industrien om utviklingen av kompensasjonsordningen.

– Dette har ikke regjeringen fulgt opp. I stedet kommer de med nye store kutt. Det slår negativt ut for industrien, som får en ny regning på 2,4 milliarder kroner, sa Alfheim til FriFagbevegelse da forslaget til årets statsbudsjett kom i forrige uke.

Industri Energi mener argumentasjonen om at det vil bli for dyrt for staten med ordningen, ikke holder mål.

De poengter på sine sider at også inntektene til staten vil øke i takt med økende priser på CO₂-utslipp, og viser til en rapport Oslo Economics har uført på oppdrag fra Norsk Industri.

I rapporten skriver de blant annet at det er «liten tvil om at offentlig sektors inntekter som følge av kvotemarkedet langt vil overstige kostnadene knyttet til kompensasjonsordningen».

Ordningen har møtt motstand

Kompensasjonsordningen har hatt bred politisk støtte. Men de siste årene har flere stemmer vært kritiske til om dette er den beste måten å bruke fellesskapets penger, og om den treffer like godt som kanskje intensjonen var.

Blant annet gikk Skatteutvalget inn for å avvikle ordningen fordi den er for kostbar. De beregna at den ville kostet i snitt 12,3 milliarder årlig, som tilsvarer en reduksjon på to prosent i rene penger på skatteregningen for det norske folk.

– Det er en veldig høy kostnad for å beskytte noen arbeidsplasser som er veldig kapital- og energikrevende, i bedrifter som har fått unntak fra prinsippet om at forurenser skal betale, uttalte utvalgsleder og professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik til Nettavisen.

Kristelig Folkeparti fremmet i sitt alternative budsjett for i år å kutte ordningen med 1 milliard.

– Det er ikke gitt at CO₂-kompensasjonsordningen er en god ordning i et klimaperspektiv, og den er svært kostbar, sa Kjell Ingolf Ropstad, klimapolitisk talsperson og finanspolitisk talsperson i KrF, til samme avis.

Også Miljøstiftelsen ZERO har ytret ønsker om en endring i ordningen. Fagansvarlig for industri Anne Marit Post-Melbye i stiftelsen skrev i fjor et leserinnlegg der hun løftet fram klimakrav som betingelse for kompensasjonen.

FriFagbevegelse har forsøkt få en kommentar fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide uten å lykkes.