JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsliv

Vil gjøre arbeidslivet dysleksivennlig: – Ansatte føler seg latterliggjort

Åtte bedrifter satser for å lage arbeidsplasser som legger til rette for ansatte som har dysleksi, matte- og språkvansker. Målet er å endre norsk arbeidsliv.

HK-Nytt

tonje@lomedia.no

– Vi har et moralsk ansvar for å ta tak i dette. Det er et samfunnsproblem, sier Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen på en pressekonferanse mandag.

Der var han med på å lansere pilotprosjektet «Dysleksivennlig arbeidsplass», som er et samarbeid mellom Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge.

Åtte bedrifter i prosessindustrien og leverandørindustrien til oljebransjen er eller skal i gang med arbeidet for å skape bedre arbeidsplasser. Det er nikkelverket Glencore i Kristiansand, Ineos Bamble, Aker Solutions i Egersund, Aibel, StS Gruppen, forpleiningsselskapene ESS og Coor, og Technip FMC Ågotnes.

SAMARBEID: Fra venstre: Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi, fagsjef Rita Lie Dysleksi Norge, Norsk Industri.sjef Stein Lier-Hansen, Cay Nordhaug i arbeidsutvalget til Industri Energi, Erling Havnås ved Nikkelverket Glencore og Petter Arnesen som jobber med bransjeprogrammene for leverandørindustrien til olje- og gassbransjen.

SAMARBEID: Fra venstre: Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi, fagsjef Rita Lie Dysleksi Norge, Norsk Industri.sjef Stein Lier-Hansen, Cay Nordhaug i arbeidsutvalget til Industri Energi, Erling Havnås ved Nikkelverket Glencore og Petter Arnesen som jobber med bransjeprogrammene for leverandørindustrien til olje- og gassbransjen.

Jan-Erik Østlie

Om ett års tid håper partene å kunne legge fram erfaringer som flere bedrifter kan trekke lærdom av.

– Vi vil at dette skal være med på å endre norsk arbeidsliv, sier fagsjef Rita Lie hos Dysleksi Norge.

Suksess fra Kristiansand

Nikkelverket Glencore i Kristiansand har over flere år jobbet for å skape en åpenhet rundt lese- og skrivevansker. Der har de hatt stor suksess med å bryte ned tabuer og skape åpenhet rundt ulike utfordringer.

Bakgrunn: Roald skammet seg for at han ikke kan skrive

– Industrien har de siste ti årene gått fra å være muntlig til å bli skriftlig med utfylling av skjemaer, digitalisering og lean-metodikk. Det har gått for fort fram og man har glemt en stor gruppe, sier Cay Nordhaug i Industri Energis valgte ledelse.

Han har til i fjor vinter vært klubbleder for Industri Energi på Glencore, som har vært en motor i dysleksisatsingen. Nordhaug rettet en stor takk til folkene på verket, deriblant den lyttende HMS-direktøren Harald Eik og arbeiderne Arild Magnussen og Roald Sandal, som har lese- og skrivevansker og har vært en stor drivkraft i det lokale arbeidet.

Hos Glencore har det å skape en åpenhetskultur gitt stor effekt. Ledelsen kommuniserer også budskapet sitt enklere; med symboler, kortere tekster og video.

– Alle bedrifter må jobbe med sine ansatte å finne ut hva som må utbedres. Det trengs genuin tillit, og jeg mener det har vært avgjørende på nikkelverket å ha partssamarbeidet mellom bedriftsledelsen og fagforeningen, sier Nordhaug.

Forskere anslår at mellom 5 og 7 prosent av nordmenn har spesifikke lese- og skrivevansker, altså dysleksi. Like mange har spesifikke mattevansker og talevansker, ifølge Dysleksi Norge. En person kan ha flere av disse vanskene samtidig.

– Fortsatt et problem

Kontraktsdirektør Kjell-Ronnie Grytten i Coor, som blant annet leverer renhold og kantinedrift ute på norsk sokkel, er også involvert i prosjektet. Grytten er glad for å være med på prosjektet og har forhørt seg litt ute i bedriften hvordan ansatte som har dysleksi, har det.

– Ansatte kan bli stemplet som dum, og det er trist at det skjer i arbeidslivet i dag. Folk føler seg latterliggjort. De kan bli ledd av hvis de holder en presentasjon hvor det er skrivefeil, sier han.

Samtidig trenger industrien i Norge folk. Både å beholde kompetansen som de har, men også å få inn nye folk, som skal føle seg hjemme i industrien og ha det bra.

– Å tilrettelegge på arbeidsplassene går også på dette med egenverdet til folk. Det er godt å se fra nikkelverket at det nytter å ta tak i problematikken, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Spår store gevinster

En dysleksivennlig arbeidsplass er en arbeidsplass som legger til rette for dem med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, ifølge Dysleksi Norge. Arbeidsplassen skal «se på alle ansatte som verdifulle ressurser».

Samarbeidspartene trekker fram satsing på området kan gi bedre HMS, økt læring til alle ansatte, bedre arbeidsmiljø, lavere sykefravær, mer inkluderende arbeidsliv, bedre kommunikasjon til ansatte og økt effektivitet.

Petter Arnesen i Norsk Industri har ansvar for IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. Han deltok også på pressekonferansen.

 – Vi har en del offentlige penger som vi bruker på prosjekter. Dette er et av de mest meningsfulle prosjektene som vi har hatt på bordet, sier han.

Partene har også tatt opp dysleksisatsing med LO og NHO, og de har forventninger til at både og politikerne melder seg på for å være med å dra lasset.

Les også: «Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse