Petter Pettersen

petter@lomedia.no

27. mars 1980 mista 123 mennesker livet da Alexander L. Kielland-plattformen kantret på Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

Torsdag stemte et knapt flertall på Stortinget for at overlevende og etterlatte skal få sin egen erstatningsordning.

– Nå kan vi endelig få lagt saken bak oss etter 45 år, det betyr utrolig mye, sier overlevende Anders Helliksen (66), som vil gi ros til noen spesielt:

– Vi setter veldig pris på den jobben Mímir Kristjánsson og fagforbundene har gjort for oss i denne saken. Spesielt presset fagforbundene har stått for nå i den siste tiden, tror jeg har vært avgjørende for saken.

Et åpent sår for kysten

Det er et historisk og noe utradisjonelt flertall fra hele spekteret av partier som stiller seg bak erstatningsordninga.

Med Senterpartiet, Frp, SV, Rødt, Venstre, MDG, KrF, Pasientfokus og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, har de 85 stemmer og flertall med én stemme.

– Denne saken har vært et åpent sår langs store deler av kysten. Nå må vi få satt et punktum for denne saken ved å gi ofrene erstatning, slik både Nordsjødykkerne og oljepionerene har fått, sier Mímir Kristjánsson fra Rødt.

Hans innlegg under Stortingsdebatten fikk spontan applaus fra tilhørerne på galleriet – og refs fra presidenten siden det ikke er lov i salen.

Alle representantene var ikke til stede under avstemminga, så det faktiske stemmetallet ble 53 for erstatning og 51 mot.

De to største partiene på Stortinget og maktpartiene i norsk politikk, Arbeiderpartiet og Høyre, er de eneste som ikke er med.

Energiminister Terje Aasland avviste ikke en ny Kielland-vurdering tidligere i år. Men de to partiene stemte heller for å be Riksrevisjonen vurdere om noe har endra seg fra forrige gransking av ulykka.

Riksrevisjonen granska den i 2021. Da konkluderte de med at myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte, men at det ikke er grunnlag for en ny granskning av Kielland-ulykken.

Til høyre ser vi «Alexander Kielland», som fungerte som boligplattform for «Edda» til venstre.

Norsk Oljemuseum

Så arbeidskollega delt i to

Helliksen er i dag leder av Kielland-nettverket for overlevende og etterlatte av ulykken. Men mars-dagen for 45 år siden var han på jobb i Nordsjøen.

– Det var full storm, så det var stopp i all helikoptertrafikk. Jeg var på Kielland hele dagen og fikk tida til å gå med å spille kort på lugaren. Rundt halv seks tok jeg en liten blund før kveldsmaten en time senere.

Da han våkna hadde allerede ulykken skjedd og plattformen krenget 30 grader. Han krabbet ut av et vindu i bare trusa, men han ville komme seg til det høyeste punktet.

Med full storm i mars var det kaldt, bekmørkt og det smalt overalt av jern, rør og ventiler som føyk rundt.

– Midt på dekk så jeg 7–8 mann. Akkurat i det jeg hadde kommet meg forbi dem, kommer det en 18-fots konteiner full av jern og knuser dem. Da fikk jeg litt småpanikk.

Helliksen begynte løpe for å komme seg til det høyeste punktet, men rundt neste hjørnet finner han sin nærmeste arbeidskollega delt i to av en vaier.

På toppen var det kø for å hoppe i sjøen og redningsvester ble gitt bakover. Helliksen fikk den siste vesten. Han bak ham i køen overlevde ikke.

Kielland-ulykken er Norges verste industriulykke, der 129 personer mistet livet og 30 ikke ble funnet. Bildet av redningsvesten fra plattformen er fra Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Håvard Sæbø / Arkiv

Etter mange timer i både livbåt og supplybåt, ble de etter hvert flydd til land formiddagen etter.

I dag sliter han med skader i ryggen – en femte operasjon skjer til høsten.

– Jeg har vært heldig som ikke sliter noe psykisk etter ulykken. Det er godt for meg, men det betyr mest for meg at jeg kan få lov til å hjelpe de andre medlemmene i nettverket.

Hør hele Anders Helliksen sin historie i denne episoden av podkasten Rørsla:

Retter opp en historisk urett

I april la representantene Freddy André Øvstegård (SV), Mímir Kristjánsson (Rødt), Olaug Vervik Bollestad (KrF), Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) og Sofie Marhaug (Rødt) fram forslaget om erstatningsordning.

Rødts Sofie Varhaug er fornøyd med at Stortinget nå retter opp noe av uretten mot de etterlatte og overlevende.

Petter Pettersen

– Dette vedtaket er viktig for å rette opp en historisk urett og for at staten skal ta det ansvaret staten har. Staten har et ansvar for at det gikk galt den gangen, og vi er veldig glad for at det er et flertall for å rette opp i noe av den uretten, sier Rødts Sofie Marhaug.

For henne er det uforståelig at Arbeiderpartiet og Høyre ikke støtta erstatningsordninga til de overlevende og etterlatte.

– Jeg forstår ikke hvorfor de skal forsvare staten, når staten har gjort noe galt. De snakker av og til om at det kan skape presedens, men dette er en helt unik og forferdelig ulykke som jeg håper og tror ikke vi får tilsvarende ulykker i framtida. Så jeg forstår ikke hvordan det kan skape presedens, sier Varhaug.

Skal kvalitetssikre først

Det var Senterpartiets forslag om erstatning som fikk flertall. Men de vil ha noen avklaringer.

Rapportene «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken» og «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» skal kvalitetssikres av Riksrevisjonen.

De gis ut året på å «avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte», på bakgrunn av de to rapportene.

– I de to grundige rapportene er det kommet fram nye fakta. Det er så sterkt for meg at vi må få en offisiell vurdering av fakta for det som er grunnlaget for en kompensasjonsordning, har Per Olaf Lundteigen (Sp), nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, sagt til NRK.

Denne saken er oppdatert fredag 6. juni klokken 09:34 med kommentar fra Sofie Marhaug og med korrekt stemmetall.