JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BOLIGPLATTFORM: Til høyre ser vi «Alexander Kielland», som fungerte som boligplattform for «Edda» til venstre.

BOLIGPLATTFORM: Til høyre ser vi «Alexander Kielland», som fungerte som boligplattform for «Edda» til venstre.

Norsk Oljemuseum

Alexander Kielland-ulykken:

Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for en ny Kielland-gransking

Riksrevisjonens mener myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte, men at det ikke er grunnlag for en ny granskning av Kielland-ulykken.



09.03.2021
14:56
10.03.2021 08:07

petter@lomedia.no

Riksrevisjonen har siden 2019 gått gjennom «Alexander Kielland»-ulykken, blant annet for å finne ut hvordan myndighetene håndterte sitt ansvar etter det som regnes som Norges verste industriulykke.

– Vi har funnet noen svakheter ved den offentlige granskingen, men ikke nok til å trekke hovedkonklusjonen om årsakene til ulykken i tvil. Derfor mener vi at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

27. mars 1980 veltet boligplattformen «Alexander Kielland» på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 personer døde, 89 overlevde og 30 ble aldri funnet.

I 1981 slo den norske granskningsrapporten for ulykken fast at det var en sprekk eller sveisefeil fra byggingen av riggen i Frankrike som var årsaken. Dette ble avvist av den franske granskningsrapporten.

Les og hør mer om Kielland-ulykken: Anders var én av 89 som overlevde

Myndighetene sviktet de etterlatte

Ifølge Riksrevisjonens spørreundersøkelse blant de 89 overlevende, svarte 72 prosent at de ikke ble ivaretatt av helsepersonell i dagene etter ulykken. Og at de som ikke ble fysisk skadet, ble sendt hjem dagen etter uten psykiatrisk oppfølging i akuttfasen.

– Det er rystende å tenke på at mennesker som opplevde en så traumatisk ulykke, ble sendt rett hjem uten oppfølging og at de heller ikke fikk hjelp der de bodde, sier riksrevisor Foss.

Undersøkelsen viser i tillegg at Sosialdepartementet valgte å ikke prioritere de etterlatte etter de som mistet livet, til tross for at de var godt kjent med at de etterlatte hadde behov for oppfølging.

– Det er alvorlig at Sosialdepartementet ikke sørget for at ektefeller, barn og foreldre etter de som omkom, ble fulgt opp. Her har myndighetene sviktet. Det er desto mer alvorlig at det skyldtes nedprioriteringer, ikke uvitenhet, understreker Foss.

Det var ifølge Riksrevisjonen lite informasjon til de etterlatte om dødsfallet. Mange fikk vite om det gjennom media, og noen av de etterlatte etter dem som ikke ble funnet, fikk aldri noe dødsbudskap.

Rapporten viser at både de overlevde og de etterlatte ble sviktet av myndighetene. Selv om det ble laget en plan for oppfølging av de overlevende, var det lite kompetanse på katastrofepsykiatri i lokalmiljøene og mange hadde ikke kontakt med det lokale helsevesenet.

(Saken fortsetter etter bildet)

KATASTROFALT: Kielland-ulykken er Norges verste industriulykke, der 129 personer mistet livet og 30 ikke ble funnet. Bildet av redningsvesten fra plattformen er fra Norsk Oljemuseum i Stavanger.

KATASTROFALT: Kielland-ulykken er Norges verste industriulykke, der 129 personer mistet livet og 30 ikke ble funnet. Bildet av redningsvesten fra plattformen er fra Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Håvard Sæbø

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er sterkt kritisk til den dårlige oppfølgingen myndighetene ga de overlevende og etterlatte.

– Myndighetenes oppfølging av de etterlatte og overlevende var uholdbar og sterkt kritikkverdig. Jeg er derfor glad for at Industri Energi har støttet opp om Kielland-nettverkets arbeid. Dette nettverket, med Odd Kristian Reme i spissen, spiller en viktig rolle slik at de overlevende og etterlatte kan ha en møteplass, sier Alfheim i en pressemelding på forbundets sider.

Han sier videre at myndighetene nå burde følge opp sitt ansvar overfor de overlevende og etterlatte, og bøte for det som de burde ha gjort.

Ikke grunnlag for ny gransking

Videre i Riksrevisjonens spørreundersøkelse svarer 82 prosent av de overlevende og 64 prosent av de etterlatte at de har liten eller ingen tillit til granskingen fra 1981. Lite eller ingen informasjon kan ha bidratt til å svekke tilliten til arbeidet, mener Riksrevisjonen.

Selv om de har funnet noen svakheter i 1981-granskingen, er det ikke nok til å tvile på konklusjonen om den utløsende årsaken. Det pekes blant annet på at store deler av det tekniske bevismaterialet er borte og at det vil være usikkerhet om ny informasjon fra vitner, vil gi usikre resultater.

– Vi har ikke funnet grunnlag for en ny gransking. Jeg forstår at dette er vanskelig for overlevende og etterlatte. At de ønsker klare svar har jeg dyp respekt for. Men det vil være svært krevende å gjennomføre en ny gransking, og det er lite sannsynlig at det vil få fram sikker og vesentlig ny informasjon, sier Foss.

Forbundsleder Alfheim tar konklusjonen om å ikke anbefale videre granskning til etterretning, men påpeker at man må fokusere på dagens helse-, miljø og sikkerhetsutfordringer.

– Etter Kielland-ulykken er det iverksatt mange tiltak som har bedret sikkerheten på norsk sokkel, gjennom utvikling av regelverket, bedre kontrollsystemer og ikke minst styrking av trepartssamarbeidet. Dette er noe vi som forbund jobber med hver eneste dag, for at det skal være så trygt som overhodet mulig å jobbe i norsk petroleumsvirksomhet, sier Alfheim.

For dårlig sikkerhetstiltak og -regelverk

I likhet med den offentlige granskingen fra 1981, peker Riksrevisjonen på at myndighetene kjente til flere svakheter i regelverk og kontroll med denne typen plattformer før ulykken. Det ble likevel ikke gjennomført nødvendige sikkerhetstiltak.

– Det er alvorlig at svakhetene i regelverk og kontroller ikke ble fulgt opp av myndighetene. Det offentlige skal ikke sitte på kunnskap om nødvendige sikkerhetstiltak uten å iverksette dem. Det kan få fatale konsekvenser for liv og helse, slik det dessverre gjorde i dette tilfellet, sier Foss.

Både regelverk og kontrollsystem ble bedre etter ulykken, og antall dødsfall og ulykker på norsk sokkel er kraftig redusert etter dette. Riksrevisjonen mener skriver også at systemet for å ivareta overlevende og etterlatte ble styrket, blant annet på grunn av erfaringene fra Kielland-ulykken.

KANTRET: Ett av «Alexander Kielland»-plattformens fem bein sviktet i høy sjø, og dermed kantret hele boligplattformen i mars 1980. Her er D-søylen på etter ulykken.

KANTRET: Ett av «Alexander Kielland»-plattformens fem bein sviktet i høy sjø, og dermed kantret hele boligplattformen i mars 1980. Her er D-søylen på etter ulykken.

Norsk oljemuseum

Alexander Kielland-ulykken

• Boligplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980 da ett av plattformens fem bein ble revet av i høy sjø. Ulykken skjedde på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.

• 123 av de 212 personene som var om bord, omkom. 89 ble reddet.

• Granskingskommisjonen i Norge konkluderte i 1981 med at en sveisefeil fra det franske verftet CFEM i Dunkerque, som bygget plattformen i 1976, var årsaken til ulykken. Franskmennene satte ned sin egen kommisjon, som i 1985 konkluderte med at årsaken var sammensatt.

• Det franske verftet mente plattformen var brukt feil og belastet på feil måte. Franskmennene mente sprekken i staget som følge av det den norske granskningskommisjonen mente var en sveisefeil, var medvirkende, men ikke avgjørende for havariet.

• Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform.

• I mai 2019 ble det bestemt at Riksrevisjonen skulle gjennomgå myndighetenes behandling av ulykken. Stortinget vedtok oppdraget formelt i juni samme år.

• I rapporten som ble lagt fram tirsdag 9. mars, konkluderte Riksrevisjonen med at det ikke var grunnlag for en ny granskning. De konkluderte også med at myndighetene sviktet de etterlatte og overlevende.

Kilde: NTB

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.03.2021
14:56
10.03.2021 08:07



Mest lest

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista

FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time.  – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).

FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time. – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).

Alf Ragnar Olsen

Lagerarbeiderne tjente 60.000 mindre enn kollegaene i Posten. Nå har de blitt hørt

UVENTET SYK: Ann Jeanette Westrum er regiontillitsvalgt i renholdsbedriften ISS og har i flere år hjulpet andre med tvister om blant annet lønn. Nå har hun selv fått erfare hvordan det er å bli syk og avhengig av systemet.

UVENTET SYK: Ann Jeanette Westrum er regiontillitsvalgt i renholdsbedriften ISS og har i flere år hjulpet andre med tvister om blant annet lønn. Nå har hun selv fått erfare hvordan det er å bli syk og avhengig av systemet.

Glen Musk

Ann Jeanette ble operert i hjernen. Så startet Nav-problemene

Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.

Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.

Idun Teeuwen

Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.

SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.

Stortinget

Så mange Ap-velgere ønsker regjering uten SV

Fra oppstart av KS-forhandlingene i 2019. Den gang man hilste med et håndtrykk. KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.)

Fra oppstart av KS-forhandlingene i 2019. Den gang man hilste med et håndtrykk. KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.)

Eirik Dahl Viggen

390.000 ansatte i Kommune-Norge skal få ny lønn. Her er kravene

Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)

Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?

LO Media

Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering

Wegard Harsvik har skrevet boka «Arven etter Erna».

Wegard Harsvik har skrevet boka «Arven etter Erna».

Jan-Erik Østlie

Wegard Harsvik i fersk bok: «Arven etter Erna» er en kuttliste på 43 milliarder

Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.

Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.

Jærbladet

Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

Simen Aker Grimsrud

Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene

Iselin Nybø

Iselin Nybø

NFD / Øyvinn Myge

Staten selger Ambita for nesten 1 milliard kroner

STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.

STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.

Roy Ervin Solstad

Solid lønnshopp for lager- og havnearbeidere

SEIER: Retten ga Adrian Dumitrescu oppreising og erstatning, og kjente oppsigelsen av ham ugyldig.

SEIER: Retten ga Adrian Dumitrescu oppreising og erstatning, og kjente oppsigelsen av ham ugyldig.

Eivind Senneset

Dom i retten: Oppsigelsen av klubbleder Adrian var både feilaktig og usaklig

Torgeir Knag Fylkesnes

Torgeir Knag Fylkesnes

Jo Straube / SV

Stortinget har vedtatt startskuddet for Nord-Norgebanen

Det blir feriepenger på dagpenger, men hvem som skal få det og hvor mye, er fortsatt i det blå – eller det rødgrønne for den saks skyld.

Det blir feriepenger på dagpenger, men hvem som skal få det og hvor mye, er fortsatt i det blå – eller det rødgrønne for den saks skyld.

Emmie Olivia Kristiansen

Hvem skal få feriepenger på dagpenger og hvor mye? Sjekk summene

Trygt arbeid til alle. Det er jobb nummer én for Ap og leder Jonas Gahr Støre.

Trygt arbeid til alle. Det er jobb nummer én for Ap og leder Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Se lista: Her er de viktigste vedtakene fra Aps landsmøte

NORDKAPP: Finnmarks reiseliv ble hardt rammet av koronatiltakene.

NORDKAPP: Finnmarks reiseliv ble hardt rammet av koronatiltakene.

Tormod Ytrehus

Ti tiltak fra Fellesforbundet for å gjenreise reiselivet

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.

Jan-Erik Østlie

Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning

Kommentar

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Tri Nguyen Dinh

«Hva er en rettferdig sykepleierlønn?»


Flere saker