Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Riksrevisjonen har siden 2019 gått gjennom «Alexander Kielland»-ulykken, blant annet for å finne ut hvordan myndighetene håndterte sitt ansvar etter det som regnes som Norges verste industriulykke.

– Vi har funnet noen svakheter ved den offentlige granskingen, men ikke nok til å trekke hovedkonklusjonen om årsakene til ulykken i tvil. Derfor mener vi at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

27. mars 1980 veltet boligplattformen «Alexander Kielland» på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 personer døde, 89 overlevde og 30 ble aldri funnet.

I 1981 slo den norske granskningsrapporten for ulykken fast at det var en sprekk eller sveisefeil fra byggingen av riggen i Frankrike som var årsaken. Dette ble avvist av den franske granskningsrapporten.

Les og hør mer om Kielland-ulykken: Anders var én av 89 som overlevde

Myndighetene sviktet de etterlatte

Ifølge Riksrevisjonens spørreundersøkelse blant de 89 overlevende, svarte 72 prosent at de ikke ble ivaretatt av helsepersonell i dagene etter ulykken. Og at de som ikke ble fysisk skadet, ble sendt hjem dagen etter uten psykiatrisk oppfølging i akuttfasen.

– Det er rystende å tenke på at mennesker som opplevde en så traumatisk ulykke, ble sendt rett hjem uten oppfølging og at de heller ikke fikk hjelp der de bodde, sier riksrevisor Foss.

Undersøkelsen viser i tillegg at Sosialdepartementet valgte å ikke prioritere de etterlatte etter de som mistet livet, til tross for at de var godt kjent med at de etterlatte hadde behov for oppfølging.

– Det er alvorlig at Sosialdepartementet ikke sørget for at ektefeller, barn og foreldre etter de som omkom, ble fulgt opp. Her har myndighetene sviktet. Det er desto mer alvorlig at det skyldtes nedprioriteringer, ikke uvitenhet, understreker Foss.

Det var ifølge Riksrevisjonen lite informasjon til de etterlatte om dødsfallet. Mange fikk vite om det gjennom media, og noen av de etterlatte etter dem som ikke ble funnet, fikk aldri noe dødsbudskap.

Rapporten viser at både de overlevde og de etterlatte ble sviktet av myndighetene. Selv om det ble laget en plan for oppfølging av de overlevende, var det lite kompetanse på katastrofepsykiatri i lokalmiljøene og mange hadde ikke kontakt med det lokale helsevesenet.

(Saken fortsetter etter bildet)

KATASTROFALT: Kielland-ulykken er Norges verste industriulykke, der 129 personer mistet livet og 30 ikke ble funnet. Bildet av redningsvesten fra plattformen er fra Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Håvard Sæbø

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er sterkt kritisk til den dårlige oppfølgingen myndighetene ga de overlevende og etterlatte.

– Myndighetenes oppfølging av de etterlatte og overlevende var uholdbar og sterkt kritikkverdig. Jeg er derfor glad for at Industri Energi har støttet opp om Kielland-nettverkets arbeid. Dette nettverket, med Odd Kristian Reme i spissen, spiller en viktig rolle slik at de overlevende og etterlatte kan ha en møteplass, sier Alfheim i en pressemelding på forbundets sider.

Han sier videre at myndighetene nå burde følge opp sitt ansvar overfor de overlevende og etterlatte, og bøte for det som de burde ha gjort.

Ikke grunnlag for ny gransking

Videre i Riksrevisjonens spørreundersøkelse svarer 82 prosent av de overlevende og 64 prosent av de etterlatte at de har liten eller ingen tillit til granskingen fra 1981. Lite eller ingen informasjon kan ha bidratt til å svekke tilliten til arbeidet, mener Riksrevisjonen.

Selv om de har funnet noen svakheter i 1981-granskingen, er det ikke nok til å tvile på konklusjonen om den utløsende årsaken. Det pekes blant annet på at store deler av det tekniske bevismaterialet er borte og at det vil være usikkerhet om ny informasjon fra vitner, vil gi usikre resultater.

– Vi har ikke funnet grunnlag for en ny gransking. Jeg forstår at dette er vanskelig for overlevende og etterlatte. At de ønsker klare svar har jeg dyp respekt for. Men det vil være svært krevende å gjennomføre en ny gransking, og det er lite sannsynlig at det vil få fram sikker og vesentlig ny informasjon, sier Foss.

Forbundsleder Alfheim tar konklusjonen om å ikke anbefale videre granskning til etterretning, men påpeker at man må fokusere på dagens helse-, miljø og sikkerhetsutfordringer.

– Etter Kielland-ulykken er det iverksatt mange tiltak som har bedret sikkerheten på norsk sokkel, gjennom utvikling av regelverket, bedre kontrollsystemer og ikke minst styrking av trepartssamarbeidet. Dette er noe vi som forbund jobber med hver eneste dag, for at det skal være så trygt som overhodet mulig å jobbe i norsk petroleumsvirksomhet, sier Alfheim.

For dårlig sikkerhetstiltak og -regelverk

I likhet med den offentlige granskingen fra 1981, peker Riksrevisjonen på at myndighetene kjente til flere svakheter i regelverk og kontroll med denne typen plattformer før ulykken. Det ble likevel ikke gjennomført nødvendige sikkerhetstiltak.

– Det er alvorlig at svakhetene i regelverk og kontroller ikke ble fulgt opp av myndighetene. Det offentlige skal ikke sitte på kunnskap om nødvendige sikkerhetstiltak uten å iverksette dem. Det kan få fatale konsekvenser for liv og helse, slik det dessverre gjorde i dette tilfellet, sier Foss.

Både regelverk og kontrollsystem ble bedre etter ulykken, og antall dødsfall og ulykker på norsk sokkel er kraftig redusert etter dette. Riksrevisjonen mener skriver også at systemet for å ivareta overlevende og etterlatte ble styrket, blant annet på grunn av erfaringene fra Kielland-ulykken.

KANTRET: Ett av «Alexander Kielland»-plattformens fem bein sviktet i høy sjø, og dermed kantret hele boligplattformen i mars 1980. Her er D-søylen på etter ulykken.

Norsk oljemuseum