Morten har aldri hørt en kollega snakke åpent om lesevansker

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Industribedriften Kronos Titan i Fredrikstad har holdt på i snart 110 år. Nå starter de jobben med å bli mer dysleksivennlig.

Det er ikke en dag for tidlig mener logistikkoperatør Morten Baarstad, som selv har dysleksi og dyskalkuli.

– Det er veldig bra, jeg er bare overraska over at det ikke skjedde for 20 år siden, humrer han, og legger til:

– Jeg har nok jobba med ganske mange som har lese- og skrivevansker, men har aldri møtt noen som snakker høyt om det. Det er bra at vi starter med denne jobben nå, du skal ikke føle skam av å ha slike utfordringer.

Til daglig arbeider han med maskiner som har store instruksjonsbøker, i tillegg kommer HMS- og sikkerhetsregler. Da er det ikke heldig å slite med lesing.

Nasjonalt program

Dagen etter vårt besøk på Kronos startet de jobben for å bli en dysleksivennlig arbeidsplass (DVA). Det vil si at de gjør arbeidsplassen bedre tilrettelagt for ansatte med lese- og skrivevansker.

Flere bedrifter har gjort det samme tidligere.

Først var det et pilotprosjekt, der blant annet Roald og kollegene på nikkelverket i Kristiansand var med.

Tidligere var industribedriftene mer muntlige, og en fin mulighet for de med lese- og skrivevansker.

De siste 15 årene har de basert seg mer på skriftlig kommunikasjon, noe som skaper utfordringer for de som sliter.

I april i år ble pilotprosjektet et nasjonalt program for hele arbeidslivet, og det er dette programmet Kronos Titan nå blir med i.

Ifølge Styrkes klubbleder ved Kronos Titan, Per-Øistein Kivijärvi, har de jobbet med dette siden 2007. Men det er først nå at det blir formalisert.

– Vi skal gjøre hele arbeidsplassen dysleksivennlig, med digitale verktøy, visualisering og opplest tekst, forteller han.

Eneste i bedriften

Den 43 år gamle operatøren har jobba ved Kronos de siste fem årene. Før det var han blant annet ansatt på kaia litt lenger ned i veien. Han har hele tiden vært åpen om sin dysleksi og dyskalkuli.

– Nå vet jeg hva som er svakhetene mine og når jeg må «koble på» hjernen, så nå går det stort sett greit. Men jeg må være obs på det.

Men han har ikke alltid opplevd at det var like enkelt. Da han fikk diagnosen som barn, var det lite kunnskap i skolesystemet. Derfor ble han tatt ut av timene i norsk og engelsk – da spilte han dataspill i stedet.

– De kunne ikke så mye om det da og opplegget var en spøk, selv om de gjorde så godt de kunne. Det var ikke så lett på skolen, men det ble enklere når jeg kunne begynne i jobb.

Ubehaget og skammen rundt diagnosen har han klart å overvinne, men kan skjønne at andre sliter med å akseptere at de har lese- og skrivevansker. Så langt har ingen av de rundt 170 kollegene hans fortalt at også de har vansker.

Ser vi på statistikken er det trolig flere enn Baarstad som sliter. 20 prosent har generelle lesevansker i Norge, ifølge Dysleksi Norge.

Innenfor industrien kan det også tenkes at tallet er høyere, siden den eldre garde ikke nødvendigvis fikk noen diagnose da de slet og bytta ut skolebenken med vernesko i fabrikken.

Baarstad har valgt å være åpen om utfordringene sine gjennom hele yrkeskarrieren. Han har ikke angra på det.

Petter Pettersen

Viktigst med forenkling

I Fredrikstad får de inn ekstern hjelp fra en student som skal kartlegge behov og finne løsninger som passer inn hos dem.

Fra før av har de henta inspirasjon fra blant annet nikkelverket. Operatør Morten Baarstad nevner QR-koder med instruksjonsvideoer som et hjelpemiddel han kunne ønske seg.

– Det viktigste for meg er at instrukser og skriv blir forenkla – og at man har større skrift. Jeg tror dette kan forhindre ulykker, fjerne skam og hjelpe flere. Også ansatte som ikke har norsk som morsmål, forteller han.

Til vanlig jobber han med mange maskiner og oppgaver, med medfølgende instruksjoner og sikkerhetskrav. Det blir det mye tekst av. I tillegg tar han nå kjelepassersertifikatet i fyrhuset ved bedriften.

Tror det hjelper flere

Det er et mål at DVA-programmet skal gå rundt av seg selv, med innbetaling fra bedriftene som er med. I dag får de statlig støtte fra bransjeprogrammet for inkluderende arbeidsliv – fra arbeidsminister Tonje Brennas departement.

Da hun besøkte industribedriften fikk hun høre hvordan pengene tas i bruk for å hjelpe ansatte som Baarstad. Hun var imponert over innsatsen de legger ned for å inkludere og tilrettelegge for flere, samt at Baarstad åpent fortalte om sine vansker.

– Jeg tror dette temaet på en del mannsdominerte arbeidsplasser blir litt undervurdert som utfordring og problem. Så det har noe å si at noen er den første til å fortelle, sa Brenna, og la til:

– Å gjøre en arbeidsplass dysleksivennlig handler om mer enn de med lese- og skrivevansker. Alles hjerne tar til seg informasjon på ulike måter. Å lære gjennom video eller lyd kan fungere like bra, eller bedre, uavhengig av om de har dysleksi eller ikke.

Arbeidsminister Tonje Brenna var imponert over arbeidet med inkludering som er lagt ned ved industribedriften Kronos Titan.

Petter Pettersen

Folkene er konkurransefortrinnet

Når nesten 700.000 står utenfor arbeidslivet i Norge, samt at industrien skriker etter flere folk, vil tiltak som DVA være viktige, mener arbeidsministeren.

– Det handler om å ta vare på de folkene som er det store konkurransefortrinnet vårt. Alle parter i arbeidslivet må tenke nytt og gjøre tilpasninger, slik at flere kan komme ut i jobb. For de som er utenfor arbeidslivet, og fordi Norge trenger det.

Også forbundsleder i Styrke, Frode Alfheim, mener åpenhet er avgjørende for en såpass viktig satsing.

– Det åpner dører for mange andre. Når arbeidskraft blir en av de viktigste innsatsfaktorene i fremtiden, handler det om å beholde og utvikle de kompetente arbeidsgruppene vi allerede har, sier han.