Petter Pettersen

petter@lomedia.no

For snart ti år siden sa det plutselig stopp for operatør Ståle Sæterbakks nakke. Han jobba skift i silisiumproduksjonen til Elkem Thamshavn og hadde nettopp kjøpt et nytt hus han skulle pusse opp.

– Plutselig smalt det. Nakken låste seg, og jeg greide ikke å rotere hodet mer enn sånn, forteller han og vrir hodet en centimeter til hver side.

Store smerter og null søvn gjorde at eneste utvei var sykemelding og behandling.

– Det jeg trodde skulle bli en kort periode, kanskje berge meg med noen dager, ble mye lengre enn det.

Nekta å sitte hjemme

Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i Norge. Av disse lidelsene er det nakkesmerter som fører til nest mest fravær, ifølge legeforeningen.

KAPS: En skade i nakken har gjort at Sæterbakk i snart ti år har måtte legge vekk vernehjelmen for å bli «han med kapsen».

Tormod Ytrehus

Det var en delvis prolaps i en av nakkevirvlene som var kilde til alt vondt for operatør Sæterbakk. Skiveutglidningen lå og klemte på en nerve. Derfor måtte han sykmeldes.

Da de 16 dagene som arbeidsgiver dekker hadde gått, fikk han panikk.

– Det ble langdrygt, og jeg merket at det å gå hjemme ikke akkurat er noe stas. Jeg hatet det, det er det desidert verste jeg vet.

Etter noen måneder med full sykemelding tok han kontakt med bedriften. Han nekta å sitte hjemme. Samtidig som han gikk til fysioterapeut, fikk akupunktur og trente for å løsne opp nakken, jobbet han også 30 prosent.

Det var vanskelig å kombinere med sitt opprinnelige skift i produksjonen. Derfor ble han omplassert og omskolert til å sitte i portvakta.

Der kunne han sitte i ro på dårlige dager, eller bevege seg det han orket på bedre dager.

TUNG: Hjelmene de bruker i fabrikken har hørselsvern, visir og beskyttelsesskinn festa på seg. Det ble for tung for nakken til Sæterbakk.

Tormod Ytrehus

– Du blir ikke bedre av å sitte hjemme og synes synd på deg selv. Jeg trengte å komme meg hit for å få litt veksling i hverdagen.

At han kom tilbake i en redusert stilling, var hans eget valg og ønske. Han roser arbeidsgiveren for å være så gode på å tilrettelegge for sine ansatte.

Vil ha folk på jobb

Sykefraværet ved smelteverket ved Orkanger er generelt lavt, forteller HR-sjef Tina Katrin Holten. Dialog, tilrettelegging og tett kontakt mellom leder og ansatt er det hun trekker fram som viktig for å holde det slik.

DIALOG: For bedriften er tett samarbeid og dialog mellom ledere og ansatte viktig for å sikre nærværet ved bedriften, forteller HR-sjef Tina Katrin Holten.

Tormod Ytrehus

– Vårt største fokus er å unngå sykefravær. Hvis det skjer, er det å få folk tilbake igjen, følge opp og tilrettelegge. Det er kjempeviktig at vi er på tilbudssida for å holde folk i jobb. Topartssamarbeidet spiller også inn, og vi har veldig god kontakt med tillitsvalgte, sier hun.

Arbeidsmiljøet og at folk har det bra på jobb er noe HR-sjefen mener er avgjørende og noe av det viktigste de jobber med.

De forsøker også, så langt det lar seg gjøre, å få ansatte som er sykemeldt til å komme innom arbeidsplassen. For å holde seg involvert og ikke miste kontakten med kollegaene sine.

Bedriften jobber opp mot leger og andre helsearbeidere for å utveksle kunnskap om hvilke alternative arbeidsoppgaver det finnes i industrien. Derfor inviteres de tverrfaglige teamene på besøk.

Trivsel viktig for nærvær

Arbeidsmiljøet og det kollegiale samholdet er noe som også er viktig for Sæterbakk. På hans skift er de nesten ikke syke, forteller han, og mener sykefraværet ligger på rekordlave 1,2 prosent.

– Jeg tror samholdet på arbeidsplassen betyr mye for lavere sykefravær. Det er viktig hvem du jobber i lag med.

NYTT: Tilpasning og omskolering har vært avgjørende for at operatør Ståle Sæterbakk ikke ble helt borte fra arbeidsplassen. I dag jobber han i det nye pakkeriet ved smelteverket.

Tormod Ytrehus

Terskelen for å være hjemme om man føler seg litt småsyk er høy og de operer med en slags indre justis.

Hvis én begynner hoste og klage, er det fort «Nei, slutt og syt», forteller operatøren. Men så kommer de heller ikke på jobb om de er «støggdårlig» og kan smitte andre.

– Man må finne en balansegang. Der er vi tydeligvis ganske flinke, for det er ikke mange som er syke. Så har jeg jo en arbeidsplass jeg trives på, og da ser jeg ikke noen grunn til ikke å være her heller.

At trivsel er avgjørende for mindre sykefravær, får operatøren støtte for fra seniorforsker Tom Sterud ved STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt). En balanse mellom forventninger, krav og ressurser gjør at ansatte trives bedre.

Selvbestemmelse og innflytelse, sosial støtte fra kollegaer og en rettferdig og støttende leder, er tre viktige faktorer for trivsel og mer nærvær, viser forskningen deres.

«Han med kapsen»

I løpet av et år jobba Sæterbakk seg opp til 70 prosent og tilbake til produksjonen. Han følte seg bra, men ikke bra nok til å jobbe fullt.

Da måtte han ta et valg, siden perioden med sykepenger var over. Han valgte å jobbe 70 prosent – og å ta lønnstapet på egen kappe.

– Det kosta meg nesten 70.000 kroner. Men det var bedre å bruke tida på å komme tilbake for fullt, forteller trønderen.

SJEF: Arbeidsdagen på pakkeriet kan han styre mye selv og her er han sin egen sjef. Men det kan bli litt ensomt til tider, innrømmer operatøren.

Tormod Ytrehus

Etter fire måneder var han klar for å jobbe 100 prosent. Han slapp helgevaktene, for de var 12 timer og for lenge for ham. Ganske umiddelbart merka han også at hjelmen ikke var noe han kunne bruke.

– På dag én innså jeg at det ikke gikk, fordi det begynte å stivne i nakken med én gang jeg tok den på meg.

Siden de jobber med ovner som har høy varme, er beskyttelse veldig viktig. På vernehjelmen er det hørselvern, visir og skinn som skal beskytte mot sprut både foran og bak.

Den blir altså ganske tungt for en utsatt nakke. I tillegg fant de ut at reima som strammer hjelmen bak, klemte på den skiva i nakken som var Sæterbakks problem.

Derfor fikk han ytterligere tilpasninger fra bedriften; En kaps med et hardt innlegg som beskytter hodet.

Den er ikke brannhemmende, og dermed egentlig ulovlig inn i fabrikken. Han kunne ikke jobbe med tapping fra ovnene, men fikk godkjent bruk av den så lenge han kun jobbet på de andre delene av skiftet.

– På snart tiende året er jeg «han med kapsen», smiler en fornøyd operatør.

Ikke troa på karensdager

Et høyt sykefravær i landet har skapt debatt om det bør innføres andre og nye virkemidler for å holde folk i jobb. Blant annet har en karensdag i forbindelse med sykefravær, som de har i Sverige, blitt løfta.

Det betyr at du ikke får betalt sykepenger den første dagen du er syk.

Det tror ikke Sæterbakk er løsningen. Fordi han er sikker på at det er mange flere som faktisk er syke og vil tape på det, enn de som utnytter systemet.

– Jeg synes det er farlig å skulle være et slags politi og si at folk ikke er syke. Så er det et større problem for dem som tjener lite enn dem som tjener mye, tror jeg. Hvis du lever på kanten fra før, er det krise om du plutselig blir fratatt penger.

Han mener forslaget om en karensdag er et skritt i gal retning, og et tiltak som hører fortida til. Han tror heller ikke det er alle arbeidsgivere som ønsker en slik ordning velkommen, fordi det kan skape mye misnøye blant de ansatte.

Ny jobb

Etter 20 år med 5-skift, bytta Sæterbakk til 2-skift for 7 år siden. Jobben var også en tilrettelegging for at han fortsatt skulle være i jobb. Han rykka fram i køen og fikk den på grunn av helsemessige årsaker.

– Jeg følte at jeg var en liten hemsko for de andre på skiftet, siden jeg ikke kunne rotere overalt. Selv om jeg egentlig ikke var det, så følte jeg det.

SJEF: Arbeidsdagen på pakkeriet kan han styre mye selv og her er han sin egen sjef. Men det kan bli litt ensomt til tider, innrømmer operatøren.

Tormod Ytrehus

Da bedriften skulle bygge nytt og robotisert pakkeri for tre år siden, ble han henta til jobben der. Den innebærer logistikk og truck-kjøring, vedlikehold av maskiner og renhold av lokalene.

All tilrettelegginga han har opplevd gjør at han fortsatt er i full stilling. Han har ikke vært sykemeldt på grunn av nakken siden han var tilbake i full stilling. Slik mener han andre arbeidsgivere også burde være.

Da kan kanskje flere få sykefraværet ned på rekordnivåene de har opplevd i Thamshavn.