Kraftkrevende industri
Smelteverk starter opp ovner igjen etter strømsmell
De ansatte ved Alcoas smelteverk har vært med på en berg-og-dal-bane de siste årene. Nye signaler tolkes positivt for framtida.
Én av smelteverkets tre haller har vært kald og stengt for produksjon i litt over to år. Nå er det varme i hallen, men fortsatt ingen produksjon.
Petter Pettersen
petter@lomedia.no
I smelteverkets tredje hall har det vært uvanlig kaldt siden høsten 2022. På grunn av strømprisene måtte aluminiumsprodusenten stoppe produksjonen og stenge ned hallens 92 ovner.
Rett før jul fikk hovedtillitsvalgt Steinar Syvertsen og kollegaene en opptur: 22 av ovnene skulle skrus på igjen for å ivareta utstyret.
– Personlig ser jeg det som et godt tegn, for det er ikke billig å starte de ovnene. Jeg tror ikke de hadde gjort det hvis det ikke lå en tanke om mulig gjenåpning i framtida bak, forteller Syvertsen.
Men han understreker at det ikke betyr at de starter opp igjen produksjonen i hallen nå, eller ansetter flere folk.
Samtidig skurs nemlig 22 av ovnene i verkets to andre haller av.
Dyr i drift
Alcoa Lista er Norges minste aluminiumsverk og produserer rundt 2600 tonn aluminium i måneden i hver hall.
Når alle tre hallene er i drift, har de et strømforbruk på rundt 1,8 terawattimer i året. Det koster penger.
– Kun små justeringer i strømprisen kan få fatale konsekvenser for oss, sier Syvertsen.
Siden de har dekket mesteparten av forbruket med innkjøp til spotpris, har det vært noen tøffe år for den amerikanskeide aluminiumsprodusenten. Spesielt siden verket ligger i en av strømsonene med høyest pris i landet.
I juli i fjor inngikk de en avtale med Statkraft, som skal forsyne verket med strøm de neste tre årene. Det gir stabilitet og forutsigbarhet for eiere og ansatte.
Én av smelteverkets tre haller har vært kald og stengt for produksjon i litt over to år. Nå er det varme i hallen, men fortsatt ingen produksjon.
Alcoa
Trygge rammer
En annen avgjørende faktor for at de amerikanske eierne fortsatt vil ha smelteverket på Lista, er CO₂-kompensasjonsordninga.
Som er en form for ekstra strømstøtte til industrien. Den skal kompensere for økte kraftpriser som kommer av EUs strømpolitikk, og hindre at industri flyttes ut av landet og til land med mindre eller ingen klimapolitikk.
På senhøsten 2023 skapte regjeringa usikkerhet om ordningen. Industrien raslet med sablene. Blant annet vurderte Alcoa-eierne å stenge ned hele produksjonen på Lista, men regjeringa snudde.
– At CO₂-kompensasjonsordninga ble sikra, har nok hatt noe å si for at vi fortsatt er her og for at muligheten for å gjenåpne hall 3 ligger der, sier tillitsvalgt Syvertsen.
Hovedtillitsvalgt Steinar Syvertsen ser positivt på signalene, men understreker at ingen beslutning er tatt og mye kan skje.
Petter Pettersen / Arkiv
Leder Frode Alfheim i Forbundet Styrke var én av flere som brukte utestemme da CO₂-kompensasjonsordninga sto i fare.
Sist han besøkte Lista var han i en kald hall:
– Det er et trist skue. Det er veldig gledelig at noen av ovnene i hall 3 startes opp igjen. Så håper vi at produksjonen også vil komme i gang så snart som mulig, sier Alfheim på forbundets nettside.
Strømprisene truer jobben: Iselin har troa på at arbeidsplassen overlever
Optimisme i sikte
Ovnene i hall 3 startes altså ikke for å øke produksjonen til verket, men tillitsvalgt Syvertsen ser likevel positivt på at man velger å ta vare på utstyret i hallen.
Han har ikke vært med i møtene der det er diskutert hvorfor de vil holde den siste hallen varm, så han kjenner derfor ikke detaljene, men han mener det tyder på at de har en plan på sikt.
– Så er det mye som kan skje og som kan endre planen, blant annet er vi helt avhengige av strømpriser og strømavtaler. Men jeg som hovedtillitsvalgt er mer positiv for framtida.
Han merker også at selv om det fortsatt er mye usikkerhet, er det en større optimisme blant de ansatte.
Alcoa Lista ønsker ikke gi noen kommentar til denne saken på nåværende tidspunkt.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.