Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Ved å bruke kunstig intelligens (KI) har automatiker og sivilingeniør Stig Harald Gustavsen i Aker BP gjort arbeidshverdagen sin litt mer effektiv.

I framtida håper han at stadig flere skal kunne ta det i bruk for å effektivisere verdiskapinga i oljeselskapet. Men sikkerheten må alltid komme først.

En assistent

Arbeidet hans er som regel ute på Valhall- og HOD-feltene, hvor han som måleteknikker har det operasjonelle ansvaret.

Nå er han i et prosjekt for å hjelpe til med oljeselskapets Yggdrasil-utbygging, hvor han får bruk for ingeniørutdanninga innenfor kybernetikk.

Her bruker han bedriftens Co-pilot, eller en digital assistent, til å forenkle repetitive kontorjobber som å konvertere informasjonen fra en tabell til tekst eller til å lage sammendrag av informasjon.

– I tillegg bruker jeg det til å hjelpe med å kode enkelte deler når jeg for eksempel lager diverse applikasjoner, forklarer han.

Som et eksempel viser Gustavsen en nettside han har laget, som i sanntid viser hvor stor eksporten av olje og gass er fra Vallhall-feltet.

– KI-modellene kommer aldri til å bli piloten min. Det er en assistent for meg og min kompetanse, og de tar ingen egne beslutninger. Et ekstra verktøy hvis det brukes riktig, poengterer han, og legger til:

– Men det finnes mange begrensninger med blant annet tanke på sikkerhet, så du må ha en mekanisme for å kontrollere at informasjonen fått ved hjelp av KI er reell og riktig. 

HJELP: Sivilingeniør Stig Harald Gustavsen har blant annet brukt KI som assistent på enkelte deler av kodingen han gjør i Aker BP.

Petter Pettersen

Vi gir dem intelligens

Tillitsvalgt for individuelt avlønna i ABC-klubben i Aker BP, Sofie Valdersnes, er også opptatt av at de ikke blindt kan stole på informasjonen de får av å bruke KI-verktøy. Og at det nettopp er et verktøy – ikke fasiten:

– Du skal være kritisk til utfallet og informasjonen du får. Det henger også sammen med hvilken informasjon som er tilgjengelig, og hvis du ikke tenker over det, kan du få et resultat som er «bias».

Altså en skjevhet i informasjonsutvalget som KI-modellen har tilgang på. Mennesker har også en skjevhet, eller subjektivitet, som vi trenes til å legge til side. I digitalt format kan denne skjevheten ligge i selve datamodellen eller datagrunnlaget.

– Som kan gjøre at kanskje alle kvinner eller de med minoritetsbakgrunn blir evaluert dårligere. Det er vi og datasettet som må gjøre KI-modellen intelligent og samtidig kontrollere utfallet for forutinntatthet og fordommer.

Valdersnes har selv erfaring som prosessoperatør og har en bachelor i økonomi og administrasjon. Hun påpeker at selv om de ønsker digitale framskritt velkommen, mener det må brukes fornuftig og med sikkerhet i førersetet.

POSITIV: Tillitsvalgt Sofie Valdersnes er opptatt av at man også må ha kontrollorganer og stille kritiske spørsmål til formasjonen man får ved å bruke KI.

Atle Espen Helgesen

Digital bedrift

Aker BP skriver selv at de er sikre på at ny digital teknologi er viktig, og at det vil endre bransjen. De har en ambisjon om å være verdens første datadrevne olje- og gasselskap, ifølge digitaliseringsdirektør Paula Doyle i selskapet:

– Det er en veldig interessant bruk av teknologien som vi ser betydelige oppsider ved. Både for å få orden på dataene våre og måten vi bruker dataene våre på. Det sparer tid, det forbedrer kvaliteten og det bidrar definitivt til visjonen vår om å skape fremtidens olje- og gasselskap.

Doyle sier videre at de ser på KI som en viktig bidragsyter for å realisere deres overordnede strategi om «low cost, low karbon, pure play».

Når det kommer til sikkerhet, påpeker Doyle at noen bruksområder er mer kritiske enn andre ved bruk av KI. Bruk for å lage en presentasjon vurderes for eksempel som lite kritisk, mens bruk på applikasjoner og systemer som styrer deres operasjoner på feltene sees som veldig kritisk.

Hun understreker at det er viktig med en kritisk holdning til svarene de får fra KI, og at viktige, sikkerhetskritiske beslutninger ikke skal tas av andre enn kompetente mennesker.

– Det er veldig viktig at vi forstår hvordan det fungerer, og så må vi ta de nødvendige tiltakene for å gjøre det så sikkert som mulig.

Når det er sagt; Bedriften er veldig interessert i å bygge kompetansen de trenger internt på området. Både for å drive intern utvikling, og for å være gode kjøpere av ulike produkter. 

– Det er veldig spennende, og det er en virkelig transformativ tid for oss og for industrien. KI er ett av verktøyene som virkelig kan endre måten vi jobber på, avslutter hun.

TRO: Digitaliseringsdirektør Paula Doyle i oljeselskapet tror KI vil være viktig for å løfte selskapet videre inn i framtida.

Aker BP

Sikrere arbeid

For de som er redde for at arbeidsplassene skal tas over av maskiner, tror verken bedrift eller de ansatte at det er den største utfordringa i framtida.

Doyle mener KI kan frigjøre tid og ressurser, slik at arbeiderne kan gjøre mer produktive ting enn repeterende arbeidsoppgaver.

Det er en tanke Valdersnes og Gustavsen deler med henne, og er én av flere ting de håper KI kan bidra med i framtida. Forenkling, analysering og effektivisering av store datamengder er én del de vil ha for å øke produktiviteten. Bistand med risikovurdering i prosjekter er en annen:

– Det er ekstremt tidkrevende og belager seg bare på kompetansen fra de folkene du har i rommet. Her håper vi at vi kan trekke inn alle dokumentene som er tilgjengelig, og så få ekstra assistenthjelp til å vurdere. På den måten kan vi luke ut mye i tidligere fase og gjøre arbeidet sikrere, forteller tillitsvalgt Valdersnes.

– Kan åpne rom for flere

Gustavsen tror det om ikke altfor lenge kan brukes til å tolke og optimalisere prosessen, og at den kan brukes som en guide eller hjelper til kontrollromsoperatøren.

I tillegg mener han det kan være en veldig demokratiserende gevinst og tenne en innovasjonsgnist hos industriarbeiderne «på gulvet».

– Det kan åpne rom for flere. Fagarbeidere ute i feltet kan se et problem eller se en utfordring, og med KI få assistanse til å løse det. Det effektiviserer, men det demokratiserer også tilgang til å kunne kode.

På den måten mener han prosessoperatører, automatikere, elektrikere og andre fagarbeidere gis tilgang til «den digitale verktøykassa», og kan lære seg å kode for å løse problemer selv.

– Når du får demokratisert tilgangen til koding med KI, så skaper vi en gnist til å kunne starte innovasjon fra fagfolkene «på gulvet». Jeg ser mer og mer at det er enda et håndverk som du kan ta med sammen med fagbrevet ditt.