Kai Hovden

kai@lomedia.no

I enkelte tilfeller har selv regjeringen mislikt slike salg, som da Norsk Hydro solgte ut valseverkene for aluminium.

Men er det grunn til å være skeptisk?

Utenlandsk eierskap i Norge er ganske omfattende.

De ferskeste tallene, som er fra 2022, viser at 10.000 norske bedrifter er kontrollert av utenlandske foretak, og de omsetter for rundt 2,4 billioner kroner, ifølge Dag Olav Skjold, førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Norge.

Det betyr igjen at nærmere 400.000 norske ansatte har sjefer i utlandet.

– Samtidig er det ganske stor skepsis knyttet til utenlandsk eierskap i norsk næringsliv, i fagbevegelsen og ute blant folk flest, sier han.

Tre grunner til skepsis

Tre momenter som går igjen når utenlandsk eierskap diskuteres.

• Ledelse og eiere sitter langt unna.

• Usikkerhet om arbeidsplassen skal flyttes eller legges ned.

• Frykt for at eiere ikke forstår den norske samarbeidskulturen.

Men er det slik?

– Det interessante er at det er forsket lite på hva som faktisk skjer når norske virksomheter får utenlandske eiere. Jeg tror det har å gjøre med at det er vanskelig å gå inn i en så stor og tung materie, mener Skjold.

Men noe forskning finnes det.

En undersøkelse i NITO fant at utenlands eierskap oppleves som negativt for medbestemmelse og samarbeid, og Medbestemmelsesbarometeret som OsloMet leverer kommer til samme resultat, ifølge Skjold.

Dag Olav Skjold har forsket på utenlandsk eierskap. Han fant at både tillitsvalgte og ansatte vurderte eierskiftet som nesten udelt positivt.

Kai Hovden

Fant det stikk motsatte

Skjold har gjort grundige spørreundersøkelser i to norske selskaper som har fått utenlandske eiere – Elkems mangan-divisjon som fikk franske eiere, og Elkem selv som ble solgt til et kinesisk selskap.

– Konklusjonen i studien er helt entydig. Tillitsvalgte og de ansatte har sett på eierskiftet som nesten udelt positivt.

Han forklarer forskjellen mellom egen studie og de to tidligere nevnte undersøkelsene med at utenlandsk eierskap rett og slett ikke er én ting. Bransje, industri, opphavslandet til de nye eierne og styringsstrategier har stor betydning, mener Skjold.

Han mener at organisasjonsgraden også kan spille inn.

– Der det er velorganiserte fagforeninger og høy organisasjonsgrad, med godt etablerte tradisjoner for samarbeid med ledelsen, er det større mulighet til å legge føringer for hvordan eierne skal opptre, sa Skjold.

Han jobber nå videre med undersøkelser i NITO-bedrifter, hvor det er mange ingeniører og teknologer. Her har det også kommet utenlandsk eierskap på banen de seneste årene.

– Stikkprøvene vi har gjort, viser at erfaringene er noe annerledes. Du er mest sannsynlig mer sårbar i bedrifter der kapitalen er hoder, enn der kapitalen er smelteovner og store anlegg du ikke kan flytte på, påpeker Skjold.