Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Da tyfonen Haiyan feide over Filippinene, satt sjømann Tito Morales Velasco trygt her i Norge og så katastrofebildene fra hjemlandet sitt strømme over TV-skjermen. Samtidig bestemte han seg for å gjøre noe. Dagen etter troppet han opp i St. Olav katolske menighet, hvor han er medlem, for å snakke med sognepresten. Menigheten hadde allerede satt i gang et innsamlingsprosjekt til Filippinene, etter at øygruppen ble rammet av et jordskjelv i oktober, og Tito kjente til dette.

– Men før vi fikk gjort noe i den sammenheng ble Filippinene rammet av tyfonen. Tito snakket med meg og ble med på laget. Han har gjort en stor innsats i dette arbeidet, sier sogneprest i St. Olavs katolske menighet, Pål Bratbak.

Det var begynnelsen på en innsamling av blant annet klær, bøker, leker og mat. Allerede har de sendt to fullastede kontainere til Filippinene. Nå skal den tredje og siste fylles. Den har de fått hjelp og støtte til fra Norsk Sjømannsforbund, der Tito har vært medlem siden 1977.

– Et møte på 50 minutter var nok, så fikk vi hjelp fra Sjømannsforbundet med de siste 20 000 kronene vi trengte til kontaineren. Jeg må bare si tusen takk til forbundet for støtten, smiler Tito.

Enorm respons

Men det er ikke bare Sjømannsforbundet Tito og sognepresten ønsker å takke. Da det ble kjent at den katolske menighet var i gang med denne innsamlingen, var responsen fra det norske folk enorm.

– Det kom så mye inn at det sprengte lagerkapasiteten inne i forsamlingslokalet vårt. Scenen var helt stappfull og det regelrett fløt utover i lokalet. Ved siden av dette hadde vi en hel garasje full også, sier sognepresten.

Det kom kontinuerlig flere sekker og esker til mottaket til St Olavs menighet. Blant annet fra en vietnamesisk restauranteier i Oslo, som har kommet med til sammen 200 rissekker, hver på 25 kilo. Det har ikke bare vært folk fra Oslo og omegn som har villet hjelpe.

– Vi fikk en stor forsendelse fra Ålesund blant annet, og fra Stavanger. Det morsomste var at vi mottok rundt 20 esker fra Stortinget også. Masse klær fra dem som jobber der. Alt var så pent brettet og pakket sammen, smiler Tito.

Han mener at dette reflekterer den givergleden nordmenn har når slike naturkatastrofer inntreffer. Saken har også fått nasjonal omtale, og både statsministeren og ordføreren i Oslo og kronprinsen har vært på besøk og vist sin støtte til arbeidet.

Likevel er det viktigste i det hele er at nordmenn ønsker å bidra med mer enn bare penger.

– I første omgang var selvsagt pengegaver til hjelpeorganisasjonene det viktigste for å få frem den livreddende nødhjelpen umiddelbart. Det viktigste med vår innsamling er at de som ble rammet av tyfonen ser at verden ikke har glemt dem selv om mediestormen har lagt seg. Noen måneder etter så kommer det altså hjelp fra Norge til dem, sier Pål Bratbak.

Mistet alt

Tito kan fortelle at naturkatastrofer som orkaner og tyfoner ikke er noe fremmed for dem som bor i områdene rundt hans hjemland. Slike hendelser har ødelagt mange hjem opp gjennom årene. Likevel var Haiyan en av de kraftigste tyfonene verden har sett.

– Folk har mistet alt. Størsteparten av befolkningen på Filippinene er veldig fattige. De bor i hus av lette materialer, og denne type storm har ødelagt alt for dem, sier han.

Familien hans bor heldigvis lenger nord i landet og kom uberørt fra Tyfonen.

– Men det hjelper ikke. Jeg er heldig. Jeg bor i Norge. Jeg har det godt. Jeg måtte bidra i dette arbeidet, sier Tito.

Det har blitt mange timer med organisering av disse forsendelsene. Tito har kommet klokka ni om morgenen og reist hjem i 22-tiden på kvelden siden 11. november. Masse logistikk har blitt ført, og det har strømmet på med henvendelser fra folk som ønsker å bidra.

– Dessverre var det slik at etter de to første kontainerne var vi usikre om vi kunne ta oss råd til den tredje, så vi måtte si nei til flere. Men nå, takket være hjelpen fra Sjømannsforbundet, kan vi altså sende avgårde enda en last og det er vi veldig glade for, smiler Tito.

Kirken assisterer

Frakten går med skip til Manila. Der blir kontaineren så fraktet videre til byen Cebu og til den katolske kirke der.

– På den måten vet vi at alt kommer dem som virkelig trenger det til gode. Folk kan komme til kirken og få det de trenger der, forklarer Tito.

Frakten tar rundt to måneder fra Norge til Manila, forklarer han videre. Rett over jul regner Tito og sognepresten med at de vil bestille den siste kontaineren. Og det står ikke på hjelp. Mange i menigheten har deltatt i arbeidet med å pakke konteinerne.

– Dette er et arbeid som har tatt mange timer så vi har vært avhengig av frivillig hjelp. Vi må rette en stor takk til alle som har bidratt, sier Tito og sognepresten.