Passasjerer skjeller ut ansatte: «Ferga var en søppelbåt, og vi som jobbet der var ikke noe bedre»

ANN-MARI GREGERSEN

TRI NGUYEN DINH

– Har du vafler?

Klokken er ni på morgenen og catering-ansatt Bente Monica Leirbakken har allerede vært på jobb noen timer. «MF Bergsfjord» går rute 500 Loppa-Hasvik og har tatt imot brød fra Alta, vært i Tverrfjorden for å levere postbilen og hentet to skole-elever som skulle til Øksfjord. Hasvik neste.

– Det er et lykketreff om en kommer over. Sist var jeg her i god tid før ferga skulle gå, og stilte meg ikke i kø. En halvtime før oppsatt avgang stikker den! Det var bare å returnere til Alta, sier maskinentreprenør Svein Thomassen, og tar imot vaflene.

Saken fortsetter under bildet.

FØRSTELINJA: Bente Monica Leirbakken har fått kjeft direkte over salgsdisken. Heldigvis er det bare maskinentreprenøren og tidligere klassekompis, Svein Thomassen, som lufter sin frustrasjon denne gangen.

ALF OVE HANSEN

NSF-medlemmet Leirbakken nikker forståelsesfullt, og sier hun er glad hun hadde fri da.

– Vi gikk en reserverute, og den går 19.30 og ikke 20, forklarer hun bak kassen.

– Det koster oss dyrt. Jeg forstår meg ikke på fergene nå for tiden. Den forrige ferga gikk både i sorg og glede, svarer Thomassen.

Fire dager venting

Ferga han snakker om ble erstattet med to gassferger. Etter det har det blåst hardt på kaier, på Facebook, i lokalaviser og rundt bordene i salongen. De nye fergene har vært plaget av tekniske feil to år etter levering. Når én ferge er ute av drift, tar det fire dager før reserveferge er på plass. Færre avganger er svaret. Dette merker de ansatte godt, og skjelles ut både verbalt, på telefon og via sms.

Med godt over 40-års sjøerfaring fører kaptein Yngve Guttormsen ferga trygt frem. I samme farvann han som 16-åring rodde fiske.

– Vi betjener rutene så godt vi kan, men selv om fergene i seg selv tåler sjøgang så er motoren svakere. Når været tilsier det, blir det innstilte avganger. Vi tar ingen sjanser. Jeg skjønner de reisendes frustrasjon, men selv om været er brukbart i én havn kan det være dårlig andre steder på ruta.

Får kjeften først

Det er mye teknikk involvert, og da kan feil oppstå. Dersom den ene ferga er ute av drift, betjener den andre ferga de tre sambandene i ruta. Det gjøres i fire døgn, før en reserveferge er på plass. Den kommer fra Sandnessjøen i Nordland, og bruker cirka 1,5 dag på å seile nordover.

– Kontrakten Boreal har med Finnmark Fylkeskommune sier at det ikke skal settes inn reserveferge med én gang. Dermed skapes det konfliktsituasjoner. For vi må overholde hviletiden, og det fører til færre avganger i den perioden, sier Guttormsen.

Saken fortsetter under bildet.

Alf Ove Hansen

Han er en sindig kar, og sier folk trives på jobb. Sinnet passasjerene har, vet han handler om selskapet. Men det er mannskapet som er i førstelinja.

– Passasjerer kjefter på oss personlig. Det synes jeg ikke noe om. Faktisk har jeg blitt forferdet over hva folk får seg til å si.

– Er det på sms eller direkte til deg?

– Det er direkte på telefon.

«Det er bare slik det er»

Bente Monica Leirbakken får også høre sitt, men urettferdighet ser hun ikke blidt på. Med 37 års LO-erfaring på skuldrene, fra hotell, restaurant og renhold, lar hun seg ikke pille på nesen. Enten det gjelder seg selv eller andre. Solidaritetstanken betyr mye. Etter en lang innsats i Fellesforbundet og klubben hun bygde opp på Scandic i Alta, gjør hun seg nå bemerket på sjøen. Hun godtar ikke «det er bare slik det er» og «det er en del av jobben».

– En gang sendte en voksen mann en sms til skipsmobilen. Ferga var en søppelbåt, og vi som jobbet der var ikke noe bedre. Jeg tok ham fatt da han kom bord, og sa at jeg skulle ha meg frabedt slike meldinger. Hadde han noe som skulle tas opp, var Boreal rette stedet.

– Hvordan reagerte han?

– Han ble faktisk litt flau. En gang satt noen fra kommunen i salongen og klagde på skipperen. Det fikk han beskjed om å slutte med. Gud bedre meg hva folk får seg til å si.

Vurderte å si opp

Ute begynner dagslyset å ta tak og havet er nesten flatt.

– Om 20 minutter er vi midtfjords. Der er det alltid urolig. I dag er det sørlig vind, så det vil ikke bli høye bølger. Er han på nord, er saken en annen. Det er åpent farvann og vi ser rett på Lopphavet, så det kan være rimelig tøft. Det er derfor et krav at det skal være en lukket ferge på denne ruta.

Vi går til messa og tar en kopp kaffe. Matros Kim André Alsén setter seg også ned. 23-åringen er den første som får høre det. En gang var begge fergene ute av drift, uten reserveferge på plass. Sist sommer måtte politiet gripe inn blant hissige køståere.

– Jeg forsøker å være hyggelig, men det hender jeg må heve stemmen. All kjeftingen går jo innpå meg. Jeg er fra Hasvik selv, og kjenner vel 90 prosent av dem som tar ferga. Det er ikke lett.

– Vurderte du å slutte?

– Ja.

Saken fortsetter under bildet.

ORGANISERING: Fire av fem kollegaer på dagens ferge er organisert. Bente Monica Leirbakken lobber for at sistemann også skal på plass. Lønn og medlemsfordeler er det ikke noe å klage på.

ALF OVE HANSEN

Turnus-navn? Kjempeturnus!

I Hasvik slipper Thomassens lastebiler av. De skal gjøre betongarbeid for kommunen, og noen blir der i tre dager. I Hasvik ligger ferga i ro i tre timer, hviletid for mannskapet. Bente Monica vasker også toaletter, salongen og messa, før lunsjen serveres.

Pastalunsjen glir ned også hos den svenske chiefen Lars Gidlöf og styrmann Henrik Rapp fra Alta. Det er 14 dager på, 14 dager av, 14 dager på og én måned fri.

– Hva kalles en slik turnus?

– Jeg tror ikke den har et navn, det måtte i så fall være «kjempeturnus», sier Leirbakken og ler godt.

De andre er enige, det gir tid til å hente seg inn igjen etter lange dager. De er stort sett oppe klokken fem og legger til kai for siste gang 21.40. Etter noen runder Amerikaner og litt tv-titting, blir det stort sett tidlig kveld for alle.

Saken fortsetter under bildet.

FORNØYDE: De fem ansatte skal egentlig dele på messeoppgavene, men vi setter stor pris på at Bente Monica lager mat og tar seg av alt av innkjøp, sier skipper Yngve Guttormsen (til høyre). Styrmann Henrik Rapp og matros Kim André Alsén (til venstre) er hjertens enig.

ALF OVE HANSEN

Den usynlige mannen

59 trappetrinn ned fra messa, jobber en som passasjerene verken ser eller hører. Maskinsjef Lars Gidlöf er veldig fornøyd med sitt ikke-forhold til både publikum og sosiale medier. 53-åringen har erfaring fra havet, som maskinist fra 1990. Dette er svenskens andre tur med ferga, men han kjenner Rolls-Royce-motoren godt. Faktisk var han med på å bygge den.

– Jeg har ikke Facebook, og forholder meg lite til kjeft fra de reisende. Alle har innkjøringsproblemer. Fra min side så vet jeg at vi har en god regularitets-prosent, men jeg forstår jo at passasjerene blir sure når de ikke kommer frem til ønsket tid. Så jeg tror ikke jeg skal få meg en t-skjorte som sier «I’ve build this ship» og gå i land. Da blir jeg vel myrdet, spøker maskinsjefen.

Saken fortsetter under bildet.

Jeg har ikke Facebook, og forholder meg lite til kjeft fra de reisende, sier chiefen Lars Gidlöf.

ALF OVE HANSEN

Mer oppfølging

Gidlöf ler godt, og stemningen er lett på ferga. Bente Monica Leirbakken angrer ikke på at hun forlot land-livet. Hun ville ha nye utfordringer, og det får hun. Foruten bare to timers reisetid hjem, betyr arbeidsmiljøet mye.

– Vi er en kjempetrivelig gjeng som jobber sammen. Jeg ville ikke byttet dem bort for noe i verden.

Leirbakkens ønske fremover er at Boreal følger de ansatte enda bedre opp.

– Det ville vært fint om de ikke bare var på banen når skaden var skjedd. Det hadde vært bra med månedlige møter, der de kunne hørt hvordan vi har det.

BINDER LANDET SAMMEN: Klokken 15 er et vogntog med fisk fra et av Hasviks to fiskebedrifter på plass, og noen få personbiler. En ny tur på 1 time 20 minutter skal tilbakelegges.↔

ALF OVE HANSEN