Inspektør Jeanette Gutierrez-Lorentzen hjelper det filippinske mannskapet ombord «Langøysund» med å forstå at den filippinske kontrakten ikke er lovlig i Norge.
Christine Skårberg Dahl
Sosial dumping på norske skip
LONGYEARBYEN: Selv etter at norske kontrakter ble signert på den NOR-flaggede båten «Langøysund» i april, får fremdeles ikke det filippinske mannskapet den lønnen de har krav på.
csd@lomedia.no
I slutten av april gikk Norsk Sjømannsforbunds inspektører om bord på fartøyet «Langøysund», eid av Henningsen Transport & Guiding, etter bekymringsmeldinger fra Sjøfartsdirektoratet. Båten lå da til kai i Tromsø, men går i dag som turistbåt rundt Svalbard. Grunnen til besøket var at «Langøysund» er en NOR-registrert båt, med filippinsk mannskap som Sjøfartsdirektoratet fryktet gikk på filippinske kontrakter. Dette er i strid med loven, da mannskap ombord NOR-flaggede skip skal ha norsk kontrakt med norske lønns- og arbeidsvilkår, samme hvilket land de kommer fra. Under møtet med Sjømannsforbundet i april ble det avdekket at mannskapet var underbetalt og norske lovlige kontrakter ble undertegnet.
For å påse at mannskapet får den lønnen de har krav på, er Sjømannsforbundet representanter i Longyearbyen i disse dager, for å snakke med mannskapet.
– Til tross for at rederiet tegnet norske kontrakter med norske lønns- og arbeidsvilkår for hele mannskapet, har vi vært bekymret for at disse ikke kommer til å bli overholdt. Derfor er vi her for å kvalitetssikre at mannskapet får det de skal ha sier inspektør Jeanette Gutierrez-Lorentzen.
Alt for lavt
Tirsdag kveld ble representantene fra forbundet tatt godt imot ombord «Langøysund». Møtet ble som forventet. Ingen av de sju filippinerne får lønn etter norsk hyretabell. Ettersom mannskapet jobber sammenhengende i flere måneder har de krav på rundt 5 000 amerikanske dollar per måned, men har også krav på samme beløp for opptjent fritid. Etter det mannskapet kunne fortelle får enkelte utbetalt rundt 1 500 dollar i måneden. Altså en tiendedel av det de egentlig skal få utbetalt.
– Noen få av mannskapet får tilnærmet halve lønnen de skal ha etter gjeldende hyretabell, men de aller fleste får utbetalt langt under dette. Dette synes vi er urovekkende, konstaterer Gutierrez-Lorentzen.
I samtalen, der tolk ble brukt over telefon, ble det også avdekket at mannskapet fremdeles blir lønnet etter filippinske kontrakter. Disse kontraktene ble erklært ugyldige etter at de norske kontraktene ble inngått, og de er også ulovlige å bruke på en NOR-registrert båt.
Mannskapet kunne også opplyse om at lønnen så de ikke noe til. Den blir overført rett fra rederiet til bemanningsbyrået i Manila, der etter sigende 80 prosent skal gå inn på kontoen til filippinerne, og 20 prosent skal gå til bemanningsbyrået. Mannskapet selv fikk 1 000 kroner i måneden i lommepenger i kontanter.
– Mannskapet har opplyst oss om at de ikke vet hva de får inn på konto på Filippinene, og de har heller ikke mottatt hyreslipper siden de startet å jobbe for rederiet. De er ganske sikre på at de blir lønnet etter filippinsk kontrakt og kan knapt tro på hva vi sier når vi presenterer de tallene de egentlig skal ha utbetalt, sier Gutierrez-Lorentzen.
Reder ankom
Kort tid inn i møtet ankom også reder Stig Henningsen båten. Han kunne bekrefte ovenfor inspektørene at han overførte samlet lønnskostnadene til bemanningsbyrået til Manila.
– Han mener at dette bemanningsbyrået er profesjonelle, og han stoler på dem. Derfor er han sikker på at disse pengene kommer inn på de kontoene som de skal, sier inspektør Jahn Cato Bakken.
Dokumentasjon på disse overføringene lovet han å oversende til Sjømannsforbundet. Spørsmålet om manglende lønnslipper spurte inspektørene også om.
– Også disse lovte Henningsen å sende over til oss, men på grunn av ferien var han litt usikker på om han fikk tak i revisoren sin, sier inspektør Rune Larsen.
Henningsen opplyste videre at alt var i orden ombord. Også alt det kontraktmessige var i orden kunne Henningsen opplyse til Inspektørene.
Vil ikke snakke
For at Sjømannsforbundet skal kunne kjøre saken juridisk, må mannskapet underskrive en fullmakt. Dette ønsket kapteinen å vente med siden han ville snakke med mannskapet først.
Noen dokumentasjon på hyreslipper og utbetalinger kunne de ikke komme med, siden de ikke hadde noen.
Etter møtet var både Gutierrez-Lorentzen og tolken i kontakt med mannskapet på ny. Da ble det klart at mannskapet frykter for fremtiden sin ved å signere eller prate med Sjømannsforbundet, og var redde for å bli svartelistet av bemanningsbyrået i Manila. Kapteinen gjorde det klart at verken han eller mannskapet ikke lenger ønsket snakke mer med noen i Sjømannsforbundet etter møtet.
– Det kommer ganske tydelig frem at mannskapet er redd for sin fremtid som sjøfolk, og velger å innfinne seg i å motta kraftig underbetalt hyre for ikke bli svartelistet i hjemlandet, sier Gutierrez-Lorentzen.
Dette kom ikke som noen overraskelse på Sjømannsforbundets inspektører. Nå har forbundet sendt rederen har fått frist til å utlevere nødvendig dokumentasjon på hyreutbetalinger innen klokka 9 torsdag morgen.
– Vi forventer at han følger opp, og at vi mottar denne dokumentasjonen innen i morgen tidlig. Vi kan ikke stå og se på at folk blir utnyttet på denne måten, poengterer Gutierrez-Lorentzen.
Også på «Billefjord»
Onsdag ettermiddag besøkte Sjømannsforbundets inspektører båten «Billefjord», der Henningsen står oppført som teknisk sjef. På denne båten har ikke Sjømannsforbundet fått noen dokumentasjon overhodet om hvilke kontrakter det filippinske mannskapet går på.
– Vi har forsøkt å komme ombord der tidligere, men ble avvist og kastet på land av to som representerte rederiet, sier Gutierrez-Lorentzen.
Under skipsbesøket i kveld måtte kapteinen, også filippinsk, overtales for at inspektørene fikk slippe ombord.
– Han bekreftet at alle på båten hadde filippinske betingelser og at de var fornøyd med det. Jeg fikk også se en kontrakt som bekreftet dette. Da jeg påpekte at denne var ulovlig i henhold til NOR-registrerte båter, tok han den vekk og jeg fikk ikke se flere, sier Gutierrez-Lorentzen.
Dette bekrefter imidlertid Sjømannsforbundets mistanker om at kontraktene er i strid med norsk lovgivning.
– Vi kommer ikke til å gi oss her. Vi kommer nå til å vurdere tiltak for at det filippinske mannskapet skal få ordnede forhold på norskebetingelser, avslutter Gutierrez-Lorentzen.
Tidligere artikkel
Stoppet sosial dumping (29.04.2014)
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Berit Roald / NTB