JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Å bli hersa med – utilbørleg sosial dominans i det moderne arbeidslivet

«Det handlar om arbeidsmiljøet og arbeidstakarar sitt ve og vel».



03.12.2013
12:00
06.12.2013 13:37

I arbeidsmiljølova har det psykososiale arbeidsmiljøet fått ein nokså brei plass. Her heiter det mellom anna at arbeidstakarens integritet og verdigheit skal ivaretakast, og det blir lagt ned forbod mot trakassering og anna utilbørleg framferd. Arbeidsmiljølova er eit særs sentralt verkty når det gjeld å hindre psykososiale arbeidsmiljøproblem, men det kan vere at ulike former for trakassering ikkje blir fanga opp av den juridiske «radaren», trass i at dei likevel kan påføre arbeidstakaren uboteleg skade når det gjeld helse, livskvalitet, velvære og jobbtrivsel.

Desse tankane, som har sin bakgrunn i eigne kvardagslege observasjonar frå arbeidslivet og i ei saumfaring av aktuell faglitteratur om emnet, hadde planta ei uro i sinnet, og eg meinte at temaet var verdt å undersøke nærare. Eg gjennomførte derfor ein studie av det eg etter kvart kom til å omtale som utilbørleg sosial dominans i jobben. 13 arbeidstakarar i eit kvinnedominert miljø ved helse- og sosialfaglege utdanningar ved ein norsk høgskule blei intervjua. Det var tale om lange djupneintervju av personar som hadde kjent seg utsette for og eksponerte for ein sosial dominans som dei opplevde som urimeleg, unødvendig, uønskt og plagsam, og som kjendest personleg viktig. Målet var ikkje å kartleggje førekomst og fordeling av slik dominans, men å identifisere ulike former for, eller typar av, utilbørleg sosial dominans, og korleis den blei opplevd. Ein kan kalle det ei djupneboring i den utilbørlege sosiale dominansens fenomenologi.

Deltakarane i studien fortalde om 36 ulike dominansepisodar som dei opplevde som utilbørlege. Desse episodane genererte ei brei vifte av ulike opplevingar. Eg har drøfta dei inngåande i boka Å bli hersa med. Utilbørleg sosial dominans på jobben, som nyss er kommen ut. Her syner eg eit utdrag av studien, og det var fem grunnkategoriar som skilde seg klårt ut. Å bli irettesett — irettesetjingsdominans — vil seie å bli klandra eller kritisert for noko, å bli tilsnakka. Det kan variere frå høglydt utskjelling til mildare former for refs eller kritikk. «Irettesetjing» høyrest nokså tilforlateleg ut, og som noko som er pårekneleg i arbeidslivet. Men måten irettesetjinga blei formidla på, intensiteten og konteksten medførte at den blei opplevd som utilbørleg. Vanvørdnadsdominans dreiar seg om å trykkje ein annan ned ved å syne ei åtferd som formidlar at ein ser ned på vedkommande, til dømes ved spott, hån, låtteleggjering, vanære, disrespekt, nedvurdering eller sosial devaluering, eller at ein ikkje viser vedkommande vørdnad når det ville ha vore naturleg. Denne forma for dominans kan implisere at ein syner at ein misliker den andre, og kan ytre seg som fordømming, kritikk, ignorering, at ein har fått den andre i vrangstrupen, at ein vender han ryggen, tek avstand frå han, fordømmer, vrakar eller at ein nærer avsky for vedkommande. Negativ evaluering av den andre qua person, og at denne evalueringa blei kommunisert, er det sentrale elementet. Integritetskrenkjande dominans dreiar seg om å trakke på den andre og halde vedkommande nede på ein slik måte at det rammar heile mennesket som person på ein meir djuptgripande og breispektra måte, og slik dominans rører såleis ved identiteten og integriteten til den som blir utsett for den. Då blir den dominerte ekstra sårbar. Ved sosial marginaliseringsdominans blir den dominerte skyvd ut på sidelina i forhold til eiga gruppe eller eigen organisasjon, eller til og med støytt ut eller halden utanfor. Ved arbeidsrolledominans kan den faktiske arbeidsbøra til den dominerte bli underkjend, og autonomien blir svekt i vedkommandes eigen arbeidssituasjon. Det kan til dømes skje på ein autoritær, udemokratisk og byråkratisk måte, eller som ei utidig og grunnlaus innblanding i den dominerte si arbeidsrolle.

Den utilbørlege sosiale dominansen blei kommunisert med ord, kroppsspråk eller handlingar og formidla i samhandlingsprosessar.

Felles for røynslene var at eksponering for slik dominans skapte aggressive, depressive og/eller engstelege kjensler hos dei dominerte, og verka øydeleggjande på helse, livskvalitet, velvære og jobbtrivsel. Det kunne vere tale om ein enkeltståande episode eller om plaging over år og jamvel tiår, og dominansen kunne komme både frå overordna og formelt likestilte kollegaer. Det som skjedde kasta lange skuggar over livet til dei som blei ramma av det, og kunne jamvel invadere fritida. Eit fellestrekk for mykje av denne dominansen var at den gjerne var av tvitydig og subtil karakter, og dermed noko som det ikkje var lett å verje seg mot og å rapportere til andre.

Den utilbørlege sosiale dominansen kan best forståast som noko som rører ved det mellommenneskelege og ved relasjonane til medarbeidarar og overordna. Sosial dominans er vel eit normalfenomen som ein vanskeleg kjem utanom i samfunn der menneske må samhandle og samarbeide over tid om felles oppgåver. Men når det gjeld utilbørleg sosial dominans, stiller det seg annleis. Det er eit normativt omgrep som gjeld ein praksis som kan bryte med lov og rett, som kan vurderast som uetisk av di den påfører den dominerte skadar, og/eller som kan innebere mangel på folkeskikk. Det rører ved makt og avmakt og ved undertrykking i små sosiale mikrokosmos. Det handlar om formelle eller uformelle hierarki i sosialt liv, eit herre-knekt-forhold.

Kan hende er slike former for utilbørleg sosial dominans på frammarsj i det moderne arbeidslivet? I eit arbeidsliv merkt av eit aktivt HMS-apparat underlagt arbeidsmiljølova, der open og tydeleg trakassering vil bli møtt med strenge sanksjonar, og der mobbing er blitt eit fyord, kan det vere at plaginga får nye former som er meir fordekte, kamuflerte og subtile, og som det er vanskelegare å komme til livs. Kanskje skulle ei slik innsikt bli nedfelt i framtidige versjonar av arbeidsmiljølova? Og kanskje vil forskinga på mobbing i arbeidslivet tene på at det kjem til nye omgrep i verktykassa? Utilbørleg sosial dominans kan nettopp vere ei slik nyvinning, av di omgrepet fangar opp nye sider ved denne problematikken, og av di ein då kan støtte seg til ein breiare teoribakgrunn. Det er i alle fall relevant frå ein praktisk og etisk synsvinkel. Det handlar om arbeidsmiljøet og om arbeidstakarars ve og vel. Når skadeverknadene for dei som blir utsette for utilbørleg sosial dominans, er så omfattande og alvorlege, fortener emnet større merksemd.

Den utilbørlege sosiale dominansen blei kommunisert med ord, kroppsspråk eller handlingar og formidla i samhandlingsprosessar.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.12.2013
12:00
06.12.2013 13:37



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform


Flere saker