JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Aktiv bustadpolitikk – viss dei vil

Kommunane har handlingsrom for å føra ein aktiv bustadpolitikk som kan skaffa rimelegare bustadar til folk flest. Difor bør bustadpolitikk gjerast til ei viktig sak i den lokale valkampen i 2015.



14.08.2014
12:00
14.08.2014 13:50

Våren 2013 leverte eg inn ei masteroppgåve i by- og regionplanlegging med tittelen: «Kommunal sosial utbyggingspolitikk – bustadpolitiske mål og verkemiddel». Basert på denne skreiv eg i samarbeid med Manifest Analyse rapporten «Kommunane bygger landet». Eg har i oppgåva mi studert overordna trekk ved bustadpolitikken til alle norske kommunar med over 50 000 innbyggarar. Målet var å finna ut kva kommunane gjorde for å sikra tilgang på rimelegare bustadar for innbyggarane.

Brei og smal bustadpolitikk

Grovt sett går det eit viktig skille mellom dei kommunane som har ein brei bustadpolitikk, og dei som har ein smal. Nokre kommunar formulerer fyrst og fremst mål om å hjelpa små grupper av sers vanskelegstilte personar i bustadmarknaden. Det gjeld typisk rusmisbrukarar, psykisk sjuke og nyinnvandra hushald utan tilknytting til arbeidslivet. Desse kommunane bruker nokså få verkemiddel, og hovudmålet ser ut til å vera å unngå at folk blir bustadlause. Andre kommunar sett seg mål om å betra situasjonen til langt breiare grupper, som ikkje er like vanskelegstilte som dei tidlegare nemnte. Det kan vera alt frå uføretrygda til aleineforeldre, unge par, einslege eller grupper med låge eller middels inntekter. Desse kommunane har òg mål om å hjelpa dei mest marginaliserte, dei breiare gruppene kjem i tillegg. Kommunane med breie mål omtalar langt fleire verkemiddel, både styring gjennom reguleringsplanar og styring gjennom tomtepolitikken.

Dei fire kommunane som omtalte breiast mål og flest verkemiddel i dei overordna dokumenta, var Sandnes, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Desse kommunane studerte eg grundigare gjennom å intervjua ei rekke byråkratar og politikarar i alle kommunane. Det viste seg at det var stor skilnad på kva kommunane gjorde i praksis.

Reguleringsplanar

Gjennom Plan- og bygningsloven og systemet med kommuneplanar og reguleringsplanar kan kommunane avgjera kva slags bustadar som skal byggast kor. Dei kan styra kor store bustadane skal vera og alle mulege andre fysiske særtrekk. Derimot kan ein ikkje styra pris eller andre sosiale eller organisatoriske forhold. Serleg i område med høge bustadprisar gjer dette at sjølv små eller usentrale bustadar blir for dyre for ein del grupper av vanskelegstilte.

Reguleringsplanane blir stort sett føreslått av private grunneigarar som ynskjer å bygga ut de type bustadar som løner seg mest. Sluttresultatet blir forhandla fram gjennom reguleringsprosessen. Alle dei fire kommunane brukar reguleringsplanar til å påverka bustadtilbodet i ynskja retning, men det er store variasjonar. I Kristiansand baserer dei seg stort sett på dei bustadtypane utbyggaren føreslår, medan serleg Trondheim styrer aktivt ut frå kva slags bustadar kommunen meiner trengst kor.

Aktiv tomtepolitikk

I tillegg til å styra gjennom reguleringsplanar kan kommunane styra gjennom tomtepolitikken. Det vil sei at viss kommunen eig grunn, kan dei selja han vidare til utbyggarar med visse vilkår i salsavtalen. Fleire kommunar har på denne måten gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføra, små forsøk med ikkje-kommersielle utleigebustadar eller leige-til-eige-bustadar. Sandnes peikte seg ut som kommunen som hadde den klart mest aktive tomtepolitikken. Gjennom det kommunale tomteselskapet står kommunen for tomter til rundt 40 prosent av dei nybygde bustadane. Når kommunen sel tomter, forpliktar utbyggarane seg til å selja dei ferdige bustadane vidare til ein avtalt pris. Det er dessutan berre folk som ikkje eig eit småhus frå før av, som får kjøpa. Dei som kjøper må òg bu der i minst tre år. Bustadane som blir framskaffa gjennom tomteselskapet, blir 15-20 prosent rimelegare enn vanleg marknadspris. Dels fordi dei blir bygd rimeleg, dels fordi det er vanskelegare for dei private utbyggarane å maksimera salsprisen. Det er i Sandnes tverrpolitisk semje om Tomteselskapet si rolle.

Gjennom tomtepolitikken kan kommunane legga føringar for kva ein bustad skal kosta, eller korleis han skal vera drifta. Det gjer at ein kan styra ting som elles hadde blitt avgjort av marknadskreftene. Viss ein meiner alvor med ein brei bustadpolitikk som skal betra situasjonen for folk flest i område med høge bustadprisar, er ein difor nøydd til å ta i bruk dei verkemidla som ligg i tomtepolitikken. Reguleringsplanar aleine ser ikkje ut til å vera nok.

Ein rettvis bustadpolitikk

Den politikken som blir førd på statleg nivå, legg i liten grad opp til at kommunane skal føra ein aktiv og brei bustadpolitikk. Dei kommunane som er aktive gjer det på tvers av, ikkje å grunn av, statleg politikk. Det finst ei rekke tiltak som burde settast i verk på nasjonalt nivå, alt frå endringar i rentefrådrag og formuesskattutrekning til kommunal forkjøpsrett til uregulert grunn og støtteordningar for kommunal tomtepolitikk. Men det er ein annan kronikk. Mitt poeng no er å slå fast at det, trass alt, er muleg å gjera noko på kommunalt nivå. Det handlingsrommet burde utnyttast betre.

I desse dagar jobbar dei politiske partia i kvar kommune med å laga programma dei skal gå til val på hausten 2015. Dette er difor eit godt tidspunkt for den lokale fagrørsla og andre som er opptekne av ein meir rettvis bustadpolitikk å spela inn forslag og krav til dei lokale programprosessane. Tilsvarande bør dei politiske partia på venstresida laga konkrete, realistiske og forpliktande programpostar om mål og verkemiddel i bustadpolitikken. Eg trur det er spesielt viktig at ein er konkret innanfor feltet bustadpolitikk, rett og slett fordi så få veljarar har sett noko til bustadpolitikken dei siste tiåra. Då er ikkje runde formuleringar og gode intensjonar noko å festa lit til.

Skapar skilnader

Den lokalpolitiske debatten er ofte prega av brei semje og uklare konfliktliner. Bustadpolitikken kan i mange tilfelle synleggjera konfliktar mellom ei høgreside som tidvis ser ut til å meina at marknadskreftene kan løysa alle problem viss dei berre får verka fritt nok, og ei venstreside som, på sitt beste, kan og vil styra utviklinga til fordel for folk flest. Ved sidan av utviklinga i arbeidslivet er bustadmarknaden ein av dei fremste institusjonane som skapar og forsterkar økonomiske skilnadar mellom folk. Bustadprisane må ikkje få halde fram med å stige like sterkt som dei har gjort i det siste, og kommunal politikk kan og bør spela ei aktiv rolle i å skaffa rimelegare bustadar.

Kommunal politikk kan og bør spela ei aktiv rolle i å skaffa rimelegare bustadar.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.08.2014
12:00
14.08.2014 13:50



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

Erlend Angelo

Sjømatbedriftene krever null moms på sjømat

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Leif Martin Kirknes

Sp satser i nord, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor


Flere saker