Colourbox.com
«Arbeidsgiverrådet i staten utfordrer synet på arbeidsgiver og arbeidstaker som likeverdige parter»
«Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten?», spør Arbeidsgiverrådet, og utfordrer synet på arbeidsgivere og arbeidstakere som likeverdige parter i trepartssamarbeidet.
Arbeidsgiverrådet i staten, som består av 15 ledere i statlige virksomheter, har gjennom et diskusjonsnotat dratt i gang en debatt om medbestemmelse i arbeidslivet.
«Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten?», spør Arbeidsgiverrådet, og utfordrer synet på arbeidsgivere og arbeidstakere som likeverdige parter i trepartssamarbeidet. Videre spør rådet om forhandlingsretten står i veien for «gode løsninger», og om «dagens utfordringsbilde skaper et ubehagelig stort ansvar for de tillitsvalgte».
p
Norges første Hovedavtale mellom LO og NHO, «arbeidslivets grunnlov», så dagens lys i mars 1935. Den var et resultat av mange års dragkamp mellom arbeidermakt og kapitalmakt. Uten vilje til å inngå kompromisser på tvers av interesser og klasse, hadde vi ikke fått noen Hovedavtale i 1935. Hovedavtalen slår fast de grunnleggende spillereglene for arbeidslivet og er en sentral del av den norske arbeidslivsmodellen. Medbestemmelse og gjensidig anerkjennelse av hverandre som likeverdige forhandlingsparter, var en sentral del av hovedavtalen i 1935 og er det fremdeles i dag. Økt demokrati og virksomhetens lønnsomhet var viktige argument for utviklingen av medbestemmelsesordningen. Arbeidslivet har erfart at det er en forutsetning for et anstendig og omstillingsdyktig arbeidsliv.
Hovedavtalen gir rammer for medbestemmelse i staten. Den nåværende Hovedavtalen for staten utløper ved årsskiftet og arbeidet med en ny Hovedavtale er begynt. Det er i den anledning at Arbeidsgiverrådet, oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet, setter spørsmålstegn ved innretningen på dagens avtale.
Arbeidsgiverrådet spør om dagens hovedavtale gir «kompromisser som ingen egentlig er helt fornøyd med». De stiller videre indirekte spørsmål ved om det er hensiktsmessig at arbeidstakersiden har forhandlingsrett.
Likeverdige parter har vært et prinsipp og en viktig forutsetning for den norske modellen siden den første hovedavtalen i 1935. En skal sitte ved forhandlingsbordet som likemenn og -kvinner. Selv om en har gått til forhandlinger med ulike krav og perspektiver, er ansvaret for resultatet et felles ansvar. Selv om resultatet ikke ble helt som partene hadde ønsket seg, må begge parter stå for resultatet og forsvare det ute i samfunnet når protokollen er signert.
Arbeidsgiverrådet stiller spørsmål ved om det er rimelig å fortsette med likeverdige parter ved forhandlinger, altså med medbestemmelse, når det bare er arbeidsgiver som står ansvarlig for resultatet. Beslutningsmyndigheten bør ikke deles, er anbefalingen fra Arbeidsgiverrådet. Begrunnelsen er at tillitsmannsapparatet mangler virksomhetsforståelse.
Påstanden om at de ansatte ikke tar ansvar for virksomheten, er underlig. At det er de ansatte som er bedriftens viktigste ressurs er ikke en floskel, det er virkelighet. Det er de ansatte som former og skaper produkter og tjenester, i form av undervisning og forskning, politiarbeid eller helse- og omsorgstjenester. I økonomisk teori er det arbeidet som skaper merverdi.
p
Arbeidsgiverrådet peker på at til tross for høyere organisasjonsgrad i staten enn i privat sektor, så opplever statsansatte mindre grad av medbestemmelse enn i andre sektorer. Det er de ansatte i staten som rapporterer om lavest grad av reell innflytelse over egen arbeidssituasjon. Mange peker på at de ikke blir tidlig nok involvert og at medbestemmelsen ikke oppleves som reell. Dette tolker Arbeidsgiverrådet som at de ansatte også ønsker endring i hovedavtalen.
Vi er glade for at Arbeidsgiverrådet har lest Medbestemmelsesbarometeret. Barometeret viser at ansatte i staten opplever høyere grad av standardisering og lavere grad av medbestemmelse. Å ta dette som et tegn på at ansatte i staten ønsker endring i hovedavtalen, er drøyt. De ansatte ønsker at deres ledere og eiere lever opp til bestemmelsene i Hovedavtalen og gjør medbestemmelsen og medvirkning til noe annet enn skinndemokrati.
Mange ledere er tilsatt uten erfaring fra den virksomheten de skal lede. De vil være særlig avhengig av drahjelp fra arbeidstakerne om de skal lykkes. Det er en farlig feilslutning å se på Hovedavtalen og medbestemmelse som en «HR-greie» og en pliktøvelse, slik tonen er fra Arbeidsgiverrådet.
Hovedavtalen er resultat av et partssamarbeid, utviklet gjennom nær 100 år. Den er et fundament i det norske arbeidslivsdemokratiet og både et ledelsesverktøy og et verktøy for de ansattes rettigheter. Hvis de ansattes motivasjon og lojalitet svekkes, svekkes også kraften for å nå virksomhetens mål. For å få det beste ut av sine medarbeidere, er medbestemmelse og medvirkning en viktig forutsetning. Gode ledere forstår verdien av medbestemmelse – og av Hovedavtalen. Medbestemmelsesbarometeret definerer medbestemmelse som en styrings- og ledelsesform like mye som en rettighet for arbeidstakere. Medbestemmelsen er etablert og utviklet i forhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere over mange tiår – som rettighet er den lovfestet i både Grunnloven og Arbeidsmiljøloven. Den kan følgelig ikke endres av partene i staten alene.
p
Klimaproblemene og eldrebølgen er to av flere forhold som gjør at det norske samfunnet står foran en betydelig omstilling. Historien har vist oss at store endringsprosesser håndteres best når medbestemmelsen er høy. Omleggingen av Posten er ett eksempel. Det samme var den første fasen i fusjonen mellom Statoil og Hydros olje og gassvirksomhet. Erfaringene fra den store strukturreformen i høyere utdanning som nylig er gjennomført, var at fusjonsprosessene gikk mest smidig der de ansatte ble tett inkludert hele veien.
Denne uken ble det tredje Medbestemmelsesbarometeret lagt fram. Vi håper Arbeidsgiverrådet leser barometeret, og tar inn over seg de statsansattes ønske om reell medbestemmelse – slik Hovedavtalen slår fast.
Hovedavtalen slår fast de grunnleggende spillereglene for arbeidslivet og er en sentral del av den norske arbeidslivsmodellen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo