JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arven etter Mandela

Nelson Mandelas store fortjeneste er den fredelige overgangen fra apartheid til demokrati, men hva slags samfunn har Sør-Afrika blitt?



06.12.2013
12:00
09.12.2013 12:49

torgny@lomedia.no

Et utrolig liv tok slutt da Nelson Mandela i går døde. Takket være ham gikk overgangen fra et apartheiddiktatur til et demokratisk samfunn fredelig for seg. Til tross for at han var leder for ANCs geriljaorganisasjon valgte han og ANC fred og forsoning framfor våpen og krig.

Årene etter på gikk med til å bygge bro over de kløftene apartheiden hadde skapt. Den blodige fortida skapte ikke en blodig framtid. Det er det som er det enestående i Mandelas livsverk, som har gjort ham til et ikon.

Det ville vært lett å velge en annen vei, og det finnes mange eksempler i verden på at en seierrik geriljaorganisasjon langt fra er noen garanti for et vellykket samfunn.

Men ANC og Mandela hadde større mål enn bare like rettigheter for alle sørafrikanere uavhengig av hudfarge. Målet var et sosialistisk samfunn med små forskjeller og et sosialt nettverk som skulle sikre alle et verdig liv.

Det målet er ikke nådd.

Tvert imot er det minst like store forskjeller i det sørafrikanske samfunnet i dag som det var under apartheid. Den største forskjellen er hudfargen. Flere mørke afrikanere har blitt rike. Det politiske lederskapet er mørke i huden.

Etter apartheid-regimet har Sør-Afrika på mange måter vært en ettpartistat. Den afrikanske befolkningen har sluttet mannjevnt opp om ANC. ANC har nesten ikke hatt politiske utfordrere. Det har gjort at det innad i regjeringspartiet har oppstått maktarroganse og korrupsjonskultur.

Det er ikke tilfeldig at Sør-Afrika ligger på 72.plass på Transparency Internationals kåring over verdens mest korrupte land. Sammenblandingen av politiske verv og egen næringsvirksomhet er svært vanlig. I 2011 drev tre firedeler av regjeringas 35 medlemmer forretninger ved siden av jobben som statsråd. Av parlamentets 400 medlemmer hadde 59 prosent forretninger på si.

Lederskapet i ANC har brukt den politiske seieren til å berike seg selv. Gjennom den økonomiske reformen GEAR i 1996 ble thatcherismen innført i sørafrikansk politikk. Det sosialistiske reformprogrammet RDP ble feid av banen ved et politisk kupp, og rå markedsliberalisme ble innført.

Kritikken av ANC-regjeringa og GEAR var så sterk at Mandela selv måtte gripe inn og bruke sin autoritet for å få reformen gjennomført. «Karakteren og innholdet i kritikken av GEAR, og dermed ANC-regjeringa, er uakseptable», sa han i en tale.

Kanskje ikke Mandelas stolteste øyeblikk.

Avskaffelsen av apartheid førte til at de svarte fikk formelle rettigheter, men fortsatt var det det gamle hvite mindretallet som styrte økonomien. Gjennom GEAR ble det mulig å gjøre noe med dette ved å overføre store verdier til de ledende svarte i det sørafrikanske samfunnet.

Et nytt begrep oppsto, BEE, Black Economic Empowerment. Dette er et program for å få svarte sørafrikanere inn i forretningsvirksomheten.

En av de sterkeste kritikere til denne prosessen er Moletesi Mbekei, bror til Thabo Mbeki. Thabo Mbeki ble president i Sør-Afrika etter Nelson Mandela.

Moletesi Mbekei mener at GEAR og BEE ble oppfunnet av de gamle hvite sørafrikanske oligarkene for å sørge for at de fortsatt skulle kontrollere kommandohøydene i økonomien. «Formålet med BEE var å få inn lederne fra den svarte motstandsbevegelsen ved bokstavelig talt å kjøpe dem ved det som ser ut som en massiv overføring av verdier til ingen kostnad. For oligarkene var denne kostnaden vekslepenger», skrev han i sin bok «Architects of powerty» (2009).

En av Sør-Afrikas fremste BEEer er Cyril Ramaphosa. Da Nelson Mandela slapp ut av fengselet i 1990 var Ramaphosa generalsekretær i ANC. Det var han som møtte Mandela da Mandela ble løslatt.

Da BEEene kom, viet han sitt liv til forretningsvirksomhet. Men nå er han tilbake i politikken. Han er visepresident i ANC og svært aktuell til å overta som president når dagens president i Sør-Afrika, Jacob Zuma, går av. Ramaphosas formue er på 1,5 milliarder norske kroner.

Ramaphosa sitter blant annet i styret for gruveselskapet Lonmin. Lonmin eier platinagruvene i Marikana der 44 mennesker ble drept i august 2012. 34 av de døde var streikende gruvearbeidere drept av politiet.

Streiken i Marikana er bare et eksempel på den sosiale uroen som har spredd seg. Arbeidsfolk opplever at dere situasjon ikke har blitt bedre etter over 20 år med ANC-styre. De opplever at de store økonomiske forskjellene ikke blir mindre. De opplever at korrupsjon gjør at det ikke blir gjort noe med boforholdene, at korrupsjon fører til at skoleungene ikke får lærebøker, at ingen griper inn når deres døtre blir voldtatt, at færre får vanlige ansettelsesforhold og at de som har jobb har ansvaret for å forsørge flere enn før.

De opplever at ungdommen ikke har noen framtid.

Mandela sørget for en fredelig overgang, men hans visjoner om likhet er langt fra å bli oppfylt.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.12.2013
12:00
09.12.2013 12:49



Mest lest

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Lønnstillegg og sykepenger i hotell og restaurant: Nå skal medlemmene bestemme om oppgjøret er godt nok

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?


Flere saker