Colourbox.com
Bedriftsforsamlingen – et organ uten betydning?
Det er grunn til å reise spørsmål om bedriftsforsamlingen er blitt en kompliserende ordning uten betydning. Styret står i sentrum, og behandlingen i bedriftsforsamlingen blir sandpåstrøing i etterkant. Bør ordningen legges ned eller endres?
frifagbevegelse@lomedia.no
Ansattes rett til å velge medlemmer til styrer og bedriftsforsamling er en viktig del av det norske medbestemmelsessystemet. Ordningene ble innført i 1972, og skulle sikre de ansatte mulighet til å påvirke beslutninger som ble fattet i eiernes organer. I dag vet vi en del om betydningen av representasjon i styret, men hva med bedriftsforsamlingen? Bidrar den til økt bedriftsdemokrati?
I et nylig avsluttet prosjekt fra Fafo har vi forsøkt å se på om bedriftsforsamlingen er et organ der eierne fatter viktige beslutninger. Bedriftsforsamlingen er plassert mellom generalforsamlingen og styret. I løpet av 1970-tallet ble regler som sikret de ansattes rett til å velge styrerepresentanter, innført i flere europeiske land. Men det var bare i Norge det også ble etablert bedriftsforsamlinger. Alle selskap med mer enn 200 ansatte har plikt til å opprette en slik forsamling. ⅔ av medlemmene velges av generalforsamlingen og ⅓ velges — som ved styrevalg — av og blant de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styret, og skal ellers føre tilsyn med styret og administrasjonen, samt fatte beslutninger i særlig store saker.
Bedriftsforsamlingen har altså en god del formell makt. Hvis den finnes. I 1988 ble det gjort endringer i aksjeloven som åpnet opp for at selskapet kunne inngå en avtale med de ansatte (eller fagforeninger som omfatter ⅔ av de ansatte) om å avvikle bedriftsforsamlingen. Til gjengjeld fikk de ansatte rett til å velge et ekstra styremedlem (eller to observatører). Men ingen vet hvor mange som har inngått en slik avtale, eller om de ansatte har fått den ekstra representasjonen de har krav på.
Målt etter offentlig oppmerksomhet og en mengde gjennomførte nettsøk synes det som om bedriftsforsamlingen er i ferd med å bli en sjeldenhet. Og der de finnes ser det ut som om forsamlingen har liten betydning som redskap for eierstyring. Bedriftsforsamlingen betegnes som en litt kompliserende ordning, men i det store bildet uten betydning. Valg av styret blir litt mer omstendelig, men eierne, og særlig de store eierne, får det uansett som de vil. Dette gjelder også for bedriftsforsamlingen som et redskap for makt eller innflytelse: Store eiere, så vel som administrasjonen, kan bruke bedriftsforsamlingen i sin strategi, men det er ikke bedriftsforsamlingen i seg selv som er viktig.
Eiersammensetning er et viktig stikkord. I selskap med mange og aktive eiere, kan forsamlingen ha en funksjon som et møtepunkt eller en talerstol for enkelte. På den andre siden understrekes det at eierne fortrekker direkte kontakt med styret eller administrasjonen. Mulighetene for å påvirke de viktige beslutningene blir derfor små. Flere har også påpekt at bedriftsforsamlingen kan føre til et uheldig forhold mellom ansvar og innflytelse. Det er styret og styremedlemmene som sitter med ansvaret, selv om bedriftsforsamlingen er gitt innflytelse. Bedriftsforsamlingen kan stoppe viktige vedtak, men det gjøres svært sjelden eller aldri.
På spørsmål om bedriftsforsamlingens betydning som en del av det bedriftsdemokratiske regelverket, er det et samstemt bilde som trer frem fra eierne: Ansattes representasjon i styret er en viktig ordning med positiv effekt for selskapene, men bedriftsforsamlingen har ingen betydning.
Noen av aktørene er sterke motstandere, mens andre har et mer avslappet forhold til ordningen: Den har liten nytte, men gjør heller ingen skade. Andre peker på at dersom bedriftsforsamlingene skal opprettholdes, må de gjøres mer viktige.
Tillitsvalgte må foreta strategiske vurderinger og sørge for å være utnytte alle muligheter for å være tilstede i de fora som fatter de viktige beslutningene. Som utgangspunkt for en analyse av bedriftsforsamlingens betydning gir sitatet «vi må være der makta er», grunnlag for å stille to spørsmål: 1) Har bedriftsforsamlingen makt — fattes det beslutninger med betydning for de ansatte arbeidsforhold og hverdag? Og 2) Er de ansatte representert i bedriftsforsamlingen, og hvilken innflytelse har de der?
De ansatte er representert i bedriftsforsamlingene der slike er etablert, men hvorvidt de har innflytelse er et spørsmål om hva som foregår i organet. Bedriftsforsamlingen var en del av en større bedriftsdemokratisk reform, men etableringen var også koblet til mer generelle idealer om demokrati og forholdet mellom selskap og samfunn. Gjennom å trekke flere aktører inn i styringen av selskapet kan beslutningene forankres bedre, og samfunnets interesser kan spille en viktigere rolle. Bedriftsforsamlingen ble innført i en annen tid, med andre idealer for hvordan — og hvem — som skulle styre selskapene. Og ikke minst — i en tid hvor både selskapsstruktur og eierskap så annerledes ut.
I dag er flertallet av ansatte i privat sektor ansatt i et selskap som inngår i et konsern. Ansatte har også rett til å kreve representasjon i morselskapets styre og eventuelle bedriftsforsamling. Muligheten til å påvirke fra posisjoner lenger ned i konsernene har blitt vanskeligere, og avstanden til eierne større. Dette tilsier økt oppmerksomhet om de ordninger og posisjoner som gir rett deltakelse i eiernes organer.
Endringer til tross, hensikten med ordningen er tidløs: De ansatte har en demokratisk rett til å påvirke beslutningene med betydning for deres arbeid og liv. Fafo er nå i ferd med å starte et nytt prosjekt som skal gå dypere inn i bedriftsforsamlingens plass i bedriftsdemokratiet. Kort sagt: Er bedriftsforsamlingen gått ut på dato som redskap for ansattes innflytelse, eller er det bruken av ordningen som må oppdateres?
Notatet ‘Bedriftsforsamling – pleie eller plikt?’ finnes på Fafos hjemmeside (http://www.fafo.no/pub/rapp/10190/index.html). Prosjektet var finansiert av KLP.
De ansatte har en demokratisk rett til å påvirke beslutningene med betydning for deres arbeid og liv.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Bare i Oslo, Viken og Vestfold har ni av ti bygningsarbeidere i bemanningsselskaper mistet jobben etter innføringen av forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen i Oslo-regionen.
Håvard Sæbø
1200 oppsagt i byggebransjen
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Gruvearbeider og tidligere forbundsleder Anita Johansen mener valget ikke var rettferdig. Brede Edvardsen vant med et klart flertall - 124 mot 83 stemmer.
Ylva Seiff Berge
Anita ble kasta som forbundsleder, men fikk aldri vite grunnen
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.
Hanna Skotheim