Colourbox.com
Bedriftsforsamlingen – et organ uten betydning?
Det er grunn til å reise spørsmål om bedriftsforsamlingen er blitt en kompliserende ordning uten betydning. Styret står i sentrum, og behandlingen i bedriftsforsamlingen blir sandpåstrøing i etterkant. Bør ordningen legges ned eller endres?
frifagbevegelse@lomedia.no
Ansattes rett til å velge medlemmer til styrer og bedriftsforsamling er en viktig del av det norske medbestemmelsessystemet. Ordningene ble innført i 1972, og skulle sikre de ansatte mulighet til å påvirke beslutninger som ble fattet i eiernes organer. I dag vet vi en del om betydningen av representasjon i styret, men hva med bedriftsforsamlingen? Bidrar den til økt bedriftsdemokrati?
I et nylig avsluttet prosjekt fra Fafo har vi forsøkt å se på om bedriftsforsamlingen er et organ der eierne fatter viktige beslutninger. Bedriftsforsamlingen er plassert mellom generalforsamlingen og styret. I løpet av 1970-tallet ble regler som sikret de ansattes rett til å velge styrerepresentanter, innført i flere europeiske land. Men det var bare i Norge det også ble etablert bedriftsforsamlinger. Alle selskap med mer enn 200 ansatte har plikt til å opprette en slik forsamling. ⅔ av medlemmene velges av generalforsamlingen og ⅓ velges — som ved styrevalg — av og blant de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styret, og skal ellers føre tilsyn med styret og administrasjonen, samt fatte beslutninger i særlig store saker.
Bedriftsforsamlingen har altså en god del formell makt. Hvis den finnes. I 1988 ble det gjort endringer i aksjeloven som åpnet opp for at selskapet kunne inngå en avtale med de ansatte (eller fagforeninger som omfatter ⅔ av de ansatte) om å avvikle bedriftsforsamlingen. Til gjengjeld fikk de ansatte rett til å velge et ekstra styremedlem (eller to observatører). Men ingen vet hvor mange som har inngått en slik avtale, eller om de ansatte har fått den ekstra representasjonen de har krav på.
Målt etter offentlig oppmerksomhet og en mengde gjennomførte nettsøk synes det som om bedriftsforsamlingen er i ferd med å bli en sjeldenhet. Og der de finnes ser det ut som om forsamlingen har liten betydning som redskap for eierstyring. Bedriftsforsamlingen betegnes som en litt kompliserende ordning, men i det store bildet uten betydning. Valg av styret blir litt mer omstendelig, men eierne, og særlig de store eierne, får det uansett som de vil. Dette gjelder også for bedriftsforsamlingen som et redskap for makt eller innflytelse: Store eiere, så vel som administrasjonen, kan bruke bedriftsforsamlingen i sin strategi, men det er ikke bedriftsforsamlingen i seg selv som er viktig.
Eiersammensetning er et viktig stikkord. I selskap med mange og aktive eiere, kan forsamlingen ha en funksjon som et møtepunkt eller en talerstol for enkelte. På den andre siden understrekes det at eierne fortrekker direkte kontakt med styret eller administrasjonen. Mulighetene for å påvirke de viktige beslutningene blir derfor små. Flere har også påpekt at bedriftsforsamlingen kan føre til et uheldig forhold mellom ansvar og innflytelse. Det er styret og styremedlemmene som sitter med ansvaret, selv om bedriftsforsamlingen er gitt innflytelse. Bedriftsforsamlingen kan stoppe viktige vedtak, men det gjøres svært sjelden eller aldri.
På spørsmål om bedriftsforsamlingens betydning som en del av det bedriftsdemokratiske regelverket, er det et samstemt bilde som trer frem fra eierne: Ansattes representasjon i styret er en viktig ordning med positiv effekt for selskapene, men bedriftsforsamlingen har ingen betydning.
Noen av aktørene er sterke motstandere, mens andre har et mer avslappet forhold til ordningen: Den har liten nytte, men gjør heller ingen skade. Andre peker på at dersom bedriftsforsamlingene skal opprettholdes, må de gjøres mer viktige.
Tillitsvalgte må foreta strategiske vurderinger og sørge for å være utnytte alle muligheter for å være tilstede i de fora som fatter de viktige beslutningene. Som utgangspunkt for en analyse av bedriftsforsamlingens betydning gir sitatet «vi må være der makta er», grunnlag for å stille to spørsmål: 1) Har bedriftsforsamlingen makt — fattes det beslutninger med betydning for de ansatte arbeidsforhold og hverdag? Og 2) Er de ansatte representert i bedriftsforsamlingen, og hvilken innflytelse har de der?
De ansatte er representert i bedriftsforsamlingene der slike er etablert, men hvorvidt de har innflytelse er et spørsmål om hva som foregår i organet. Bedriftsforsamlingen var en del av en større bedriftsdemokratisk reform, men etableringen var også koblet til mer generelle idealer om demokrati og forholdet mellom selskap og samfunn. Gjennom å trekke flere aktører inn i styringen av selskapet kan beslutningene forankres bedre, og samfunnets interesser kan spille en viktigere rolle. Bedriftsforsamlingen ble innført i en annen tid, med andre idealer for hvordan — og hvem — som skulle styre selskapene. Og ikke minst — i en tid hvor både selskapsstruktur og eierskap så annerledes ut.
I dag er flertallet av ansatte i privat sektor ansatt i et selskap som inngår i et konsern. Ansatte har også rett til å kreve representasjon i morselskapets styre og eventuelle bedriftsforsamling. Muligheten til å påvirke fra posisjoner lenger ned i konsernene har blitt vanskeligere, og avstanden til eierne større. Dette tilsier økt oppmerksomhet om de ordninger og posisjoner som gir rett deltakelse i eiernes organer.
Endringer til tross, hensikten med ordningen er tidløs: De ansatte har en demokratisk rett til å påvirke beslutningene med betydning for deres arbeid og liv. Fafo er nå i ferd med å starte et nytt prosjekt som skal gå dypere inn i bedriftsforsamlingens plass i bedriftsdemokratiet. Kort sagt: Er bedriftsforsamlingen gått ut på dato som redskap for ansattes innflytelse, eller er det bruken av ordningen som må oppdateres?
Notatet ‘Bedriftsforsamling – pleie eller plikt?’ finnes på Fafos hjemmeside (http://www.fafo.no/pub/rapp/10190/index.html). Prosjektet var finansiert av KLP.
De ansatte har en demokratisk rett til å påvirke beslutningene med betydning for deres arbeid og liv.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB