Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Vi skryter for lite av oss selv. Dagens oppslag i Dagsavisen illustrerer det godt. Avisa kunne skrevet at Finland, Norge og Sverige er de tre beste landene i verden for mødrehelse. Men det er nærmest en selvfølge. Vi forventer at Norge befinner seg i verdenstoppen på alle slike kåringer. Men hvordan kan vi være stolte av det, hvis ingen bryr seg?

I neste utgave av LO-Aktuelt presenterer vi en rekke slike undersøkelser som viser at de nordiske landene er blant verdens beste. Vi er de mest lykkelige, har de beste samfunnene, få i fengsel, lav barnedødelighet, får mest igjen for pengene våre til tross for høye skatter og vi trives best på jobben.

Det er først når vi gjør det virkelig dårlig at medier og politikere kaster seg inn i debatten. Et nærliggende eksempel er skoledebatten hvor elevene scorer svakt på matte og språk i forhold til andre nasjoner. Finland er et nordisk unntak, de er også her i toppen. Den nordiske modellen er slik sett ikke et hinder for å lykkes i matte.

Norden er ikke best i alt. Og det er all grunn til å være åpne for at man også andre steder har valgt løsninger og utviklet verdier som vi kan lære av. Samtidig er det bekymringsfullt hvis vi bare fokuserer på alt som er negativt. Det er helt avgjørende at folk tror på en organisering av samfunnet hvor vi i fellesskap sikrer hverandres frihet, trygghet og framtid. Skatter er ikke et onde, men en intelligent måte å finansiere et samfunn på slik at alle bidrar og de som trenger støtte får den hjelpen de trenger.

Den nordiske modellen har gjennomgått store nasjonale endringer de siste tiårene. Det Fafo-ledete prosjektet NordMod2030 analyser de utfordringene velferdssamfunnene i Norden står overfor. Hvor mye kan endres før dagens samfunnsorganisering forvitrer? Det er et viktig arbeid. Men uavhengig de svarene som forskerne kan presentere til høsten, er det at folk tror på den nordiske modellen.

Da må vi ha lov til å skryte av oss selv når det er grunn til det.