JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Cubas framtid

Mange forsøker å sette alle Cubas opposisjonelle i samme bås som systemkritikerne som er kjøpt og betalte av USA, mener Odd Albert Mikkelborg.
Odd Albert Mikkelborg, styremedlem, Cubaforeningen i Norge.

Odd Albert Mikkelborg, styremedlem, Cubaforeningen i Norge.

privat

I mange norske øyne er det vel slik at menneskerettighetssituasjonen
på Cuba ikke er tilfredsstillende. Også LO-Aktuelt bør oppdatere
sin kunnskap om dette. For vi må huske at Cuba har levd i en krigslignende tilstand i forhold til USA
siden 1960.

Når vi diskuterer «opposisjon/dissidenter» er det viktig at vi skiller mellom de som er direkte involvert i USAs undergravingsvirksomhet kanalisert gjennom USAs interessekontor i Havanna, og de som ærlig står for endringer av det cubanske systemet, innenfor rammen av Cubas nasjonale suverenitet.

Kvinnene i hvitt: Da den argentinske president i Foreningen av Mødrene i Plaza de Mayo, Hebe de Bonafini, ble spurt om disse, svarte hun: «De såkalte Damene i Hvitt forsvarer USAs terrorisme mens vi symboliserer kjærligheten til våre barn som ble myrdet av tyranner innsatt av USA. Våre hvite lommetørklær symboliserer livet mens disse damene representerer døden.»

I 2008 anklaget cubanske myndigheter disse for å ha mottatt penger fra den cubansk-amerikanske terroristen Santiago Àlvarez. Seinere avslørte cubanske Wikileaks at den tidligere sjefen for USAs interessekontor i Havanna, Jonathan Farrar, skrev at «cubanske dissidenter er mer interessert i å be om penger enn å utføre «opposisjonsarbeid».

Den 29. oktober, 2013 stemte FNs generalforsamling, for 22. året på rad, for en resolusjon om at USA skal oppheve landets handelsblokade av Cuba. 188 medlemsstater stemte for resolusjonen. Det var bare USA og Israel som stemte mot forslaget om oppheving, mens Mikronesia, Palau og Marshalløyene avsto. Før avstemningen om forslaget til vedtak, fordømte Fellesskapet av latinamerikanske og karibiske stater (Celac) og Common Market i Sør (MERCOSUR) blokaden som et brudd på FN-pakten og folkeretten. Som kjent innførte USA handelsblokaden mot Cuba i 1960. En full økonomisk blokade har vært i kraft siden da.

I Latin-Amerika lider over 50 millioner mennesker av underernæring. Ingen på Cuba. Hvert sjuende sekund dør et barn av sult. Ingen på Cuba. Dette til tross for den folkerettsstridige blokaden.

Odd Albert Mikkelborg

Annonse
Annonse