JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Derfor går vi på jobb når vi er syke

Over halvparten av oss går på jobb selv om vi er syke. Mens mange syke svensker går på jobb av økonomiske grunner, så viser nordmenn til arbeidsglede og helsefordeler.



25.02.2015
12:00
25.02.2015 12:37

Av Vegard Johansen, Gunnar Aronsson, Staffan Marklund og Liv Johanne Solheim

Et grunnprinsipp i sykeforsikringsordningen er at «den som er frisk er på arbeid, og den som er syk er borte fra arbeid med sykepenger». Oppslutningen om ordningen kan reduseres om mange som er friske ikke jobber, eller ved at mange syke er på arbeid. Mens det er en del debatt om illegitimt sykefravær, så er det færre som snakker om sykenærværet i Norge. Dette til tross for at sykenærvær både bryter med helsemålet (hvile som middel for å komme seg etter sykdom) og det økonomiske målet med sykefraværsordningen (syke mennesker skal ikke måtte jobbe for å klare seg økonomisk).

I Norge har ikke sykenærvær vært kartlagt på nasjonalt nivå tidligere, men det er gjort flere studier i andre land. I Amerika har man sett på i hvilken grad sykenærværet påvirker produktiviteten. Dette handler om at den som er syk har mindre arbeidskapasitet og risikerer å smitte sine kolleger som igjen reduserer effektiviteten. I Nord-Europa har hovedvekten av forskningen handlet om sammenhenger mellom sykenærvær og helse. I noen tilfeller kan sykenærvær være positivt for helsa, men omfattende sykenærvær kan også føre til dårlig helse og fremtidig høyt sykefravær.

Vårt forskningsprosjekt «Social factors contributing to sickness absence» har sett på sykenærvær i to studier. I vår normalbefolkningsundersøkelse fra 2011 deltok 2500 sysselsatte i Norge og Sverige mellom 20 og 60 år. I vår studie av langtidssykemeldte fra 2012 deltok 3300 svensker og nordmenn mellom 20 og 60 år diagnostisert med muskelskjelett eller lettere psykiske lidelser.

Halvparten går syke på jobb

Utbredelse av sykenærvær måles ved spørsmålet: «Har du de siste tolv måneder vært på arbeid enda du var så syk at du burde vært sykemeldt?». I nasjonale studier i Danmark, Nederland og Sverige har mellom 50 til 70 prosent rapportert sykenærvær. I vår normalbefolkningsstudie oppgir 55 prosent av de sysselsatte at de hadde praktisert sykenærvær i løpet av det siste året, og andelen var like høy i Norge og Sverige. Ikke overraskende var sykenærværet enda høyere blant de langtidssykemeldte. 80 prosent av nordmennene og 70 prosent av svenskene rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb selv om de egentlig burde ha meldt seg syke. Og nesten fire av ti av de langtidssykemeldte hadde hatt omfattende sykenærvær. Til sammenligning gjaldt dette mindre enn én av ti blant sysselsatte i arbeid.

Noen grupper praktiserer sykenærvær oftere enn andre. Personer med lav inntekt, hardt fysisk arbeid og ledelsesansvar rapporterer oftest sykenærvær i begge land. For Norge er også ikke-vestlige innvandrere og lavt utdannede overrepresentert med sykenærvær. Kjønn og alder spiller liten rolle for forekomsten av sykenærvær, og dette funnet er i tråd med de fleste andre studier.

Vil ikke plage kolleger

Noen grunner for sykenærvær er viktige både i Norge og Sverige. Den vanligste grunnen til at man går på jobb i syk tilstand er at man ikke ønsker å legge større byrde på kolleger (46 prosent i Norge, og 41 prosent i Sverige). Kvinner og unge arbeidstakere uten ledelsesansvar er særlig opptatt av ikke å belaste arbeidskameratene.

Det er også mange sysselsatte som rapporterer at «ingen annen kan gjøre jobben» (34 prosent i Norge, og 36 prosent i Sverige). Ledere, personer med høy utdanning og høy inntekt er overrepresenterte blant de som praktiserer sykenærvær fordi ingen annen kan gjøre jobben. Disse gruppene kjennetegnes av å ha arbeid med overordnet ansvar, store krav, ofte tidspress, men også stor grad av kontroll over oppgaver.

Økonomi viktig i Sverige

Studiene dokumenterer også at nordmenn og svensker har ulike grunner for sykenærvær. I normalbefolkningsstudien oppgir 36 prosent av svenskene at de ikke har råd til å sykmelde seg, mot bare seks prosent i Norge. Dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre, og at man i Norge får full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra første dag, mens man i Sverige får 80 prosent lønnskompensasjon fra den andre dagen. Det er særlig svenske arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning som refererer til økonomiske grunner når de har gått på jobben til tross for at de var syke. Det er et tegn på at det svenske systemet med karensdag og lavere kompensasjon ikke fanger opp alle arbeidstakere på en likeverdig måte.

Sammenlignet med svenskene rapporterer nordmenn i større grad «positive» grunner for sykenærvær. I normalbefolkningsstudien finner vi at 44 prosent i Norge, mot 30 prosent i Sverige, rapporterer at de er glad i arbeidet. 17 prosent i Norge, mot fire prosent i Sverige, oppgir at det å gå på arbeid virker positivt på helsa. For begge disse grunnene er forskjellene mellom landene også tydelige blant de langtidssykemeldte. Og vi finner også at hele 26 prosent av de langtidssykemeldte i Norge viser til det å opprettholde kontakten med kolleger som grunn for sykenærvær, sammenlignet med 11 prosent i Sverige.

Sykdomstolerante arbeidsplasser

Selv om forekomsten av sykenærvær er likeartet i de to landene, så skiller altså motivene for sykenærvær seg systematisk. Som vi har sett er noe av forklaringen at sykefraværsordningen virker inn på grunner for sykenærvær, men det kan også være at arbeidsplassen har noe å si. Materialet vårt tyder på at nordmenns hyppige rapportering av positive nærværsgrunner kan forstås ut fra at de spurte i Norge opplever sin arbeidsplass som mer «sykdomstolerant» enn det svenskene gjør.

Sannsynligheten for en vellykket arbeidsrehabilitering øker når en person med nedsatt arbeidskapasitet på grunn av sykdom kan tilpasse arbeidssituasjonen etter sin helse. Blant de langtidssykemeldte rapporterer signifikant høyere andeler av nordmenn enn svensker at arbeidsmengden er tilfredsstillende, at leder/kolleger setter pris på dem, at leder/kolleger gir dem råd/hjelp, og at deres meninger blir hørt ved beslutninger som gjelder deres arbeidssituasjon. Disse funnene i vårt materiale kan være med å forklare nordmenns fokus på positive nærværsgrunner, mens en del negative sider ved sykenærvær kan unngås gjennom en tilpasset arbeidsmengde og gjennom støtte og solidaritet fra kolleger og ledere.

36 prosent av svenskene
oppgir at de ikke har råd til å sykmelde seg.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.02.2015
12:00
25.02.2015 12:37



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor


Flere saker