JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kristin Margrethe Johansen

Dødsbillige klær

Livsfarlige arbeidsplasser og slavelønn. Det er hverdagen til dem som sørger for billige klær i norske butikker. Men gjør det egentlig inntrykk?



24.04.2014
12:00
24.04.2014 14:43

eva.ler.nilsen@lomedia.no

I dag markeres en av de mest tragiske dagene i tekstilindustriens historie. 23. april 2013 ble det oppdaget sprekker i den åtte etasjer store tekstilfabrikken Rana Plaza i utkanten av hovedstaden Dhaka i Bangladesh. Alle ansatte ble evakuert denne tirsdagen. Men sjefene var betenkte. De fryktet å miste oppdragene for vestlige kleskjeder. Det var hardt tidspress på leveranser av sesongens moter, og arbeiderne ble beordret tilbake på jobb dagen etter. Det fatale skjedde. De ansatte hadde ikke en sjanse da Rana Plaza raste sammen. I ruinene lå 1.138 døde og mer enn 2.500 skadde, mange måtte amputere på stedet.

I kjølvannet av fabrikkollapsen ble det avslørt at bygningen slett ikke var dimensjonert for å huse tunge industrimaskiner og tusenvis av ansatte. Dessuten var den bygget to etasjer høyere enn det ingeniørene hadde bestemt. I tillegg til leiligheter, en bank og flere butikker ble det presset inn fem tekstilselskaper i bygget. Jordsmonnet tålte ikke dette. Det visste de ansvarlige, men de så en annen vei. Tragedien i Rana Plaza er et avskyelig, skrekkens eksempel på bransjens kyniske holdninger og praksis. I profittens navn ofres menneskeliv, i dette tilfellet over 1.100.

Hendelsen er den verste i denne bransjen, men ikke den eneste. Hundrevis av tekstilarbeidere har omkommet i branner i Bangladesh de siste årene. Kun måneder før tragedien ved Rana Plaza brant 100 ansatte inne i Tazrenn-fabrikken. De var fanget i en dødsfelle, hundrevis av syere stuet sammen i fabrikklokaler uten nødutganger og med stengte dører.

Brannene og særlig fabrikkollapsen satte sinnene i kok i Bangladesh. Det kom til streiker og voldsomme demonstrasjoner i hovedstaden, hvor de krevde at fabrikkeierne ble stilt til ansvar. Demonstrantene og de etterlatte vil ha en slutt på at eierne omgår lover og sikkerhetsforskrifter i profittens navn. Det er arbeiderne som betaler prisen for at arbeidsgiverne skal vinne anbudsrunder. Arbeidsdagene er lange, lønna lav og sikkerhetstiltakene fraværende. Utgifter til lønn og sikkerhet kuttes til beinet for å vinne kunder. Demonstrantene i Dhakas gater rettet også knyttnevene mot kleskjedene og de vestlige forbrukerne.

Tekstilarbeiderne har skreket høyt mange ganger, uten å bli hørt. Denne gangen fikk de verdens oppmerksomhet. Tiltak ble iverksatt. Det har blant annet blitt mer åpenhet i bransjen. Kjedene, med noen unntak, har offentliggjort hvor de syr sine klær. I regi av internasjonale arbeidstakerorganisasjoner er det satt i verk sikkerhetsinspeksjoner. Ifølge UNI Global Union og IndustriALL Global Union har rundt 160 klesselskaper undertegnet en forpliktende avtale for bedre brann- og bygningssikkerhet i tekstilfabrikkene. Avtalen dekker 1.600 fabrikker med over to millioner ansatte. Uavhengige inspektører skal føre kontroll med fabrikkene og fagforeningene skal være med i sikringsarbeidet. Nå gjennomføres det 45 inspeksjoner i uka, og målet er å rekke over 1.500 fabrikker innen oktober i år. Organisasjonene har tatt mål av seg å bruke fem år på å rette opp 30 års forsømmelser.

Også minstelønna er økt, med 77 prosent. Det kan virke imponerende, men med det begredelig lave utgangspunktet er det fortsatt ikke en levelønn som utbetales. Tekstilarbeiderne får 400 kroner i måneden for jobben de gjør med liv og helse som innsats.

Kleskjedene har også forpliktet seg til å innbetale til sammen 40 millioner dollar til et fond som skal gi ofrene etter tekstiltragedien erstatning. De rammede venter fortsatt. Ett år etter Rana Plaza-kollapsen er det kun kommet inn 15 millioner. Det er langt fra tilstrekkelig. Organisasjonen Clean Clothes Campaign er skuffet over kleskjedene. Benetton har ikke bidratt med en eneste krone, og kjeder som Walmart og Mango har ikke betalt alt de skal.

Men hvem bryr seg? Gjør du? De fleste av oss lar egen lommebok snakke når innkjøpene gjøres. Kanskje kan du få opp øynene ved å klikke deg inn på Aftenpostens nettsider. I dag, på årsdagen for tragedien ved Rana Plaza, er det premiere på nettserien kalt «Sweatshop – dødsbillig mote». Tre norske ungdommer er sendt til Phnom Penh i Kambodsja for å oppleve tekstilindustrien på nært hold. De har deltatt i hverdagslivet til tekstilarbeidere på sin egen alder. Jenter og gutter som syr klærne til de store vestlige kleskjedene. Gjennom seks episoder får vi ta del i ungdommenes inntrykk. Og de er sterke. «Det kunne ikke falle meg inn at noe sånt kunne skje», sier Frida. Ludvig mangler ord for å beskrive urettferdigheten og Anniken spør, mens tårene triller: «Hva slags liv er dette?» Ja, det er til å grine av.

Det er mange i fortjenesteskjeden, fra produksjon til salg, som kan påvirke situasjonen til de som er nederst på rangstigen, om de vil. Men det skjer først den dagen grådigheten viker for anstendigheten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.04.2014
12:00
24.04.2014 14:43



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser


Flere saker