JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Fagbevegelsen må ta roret

I høst startet en viktig debatt om hvorfor de rødgrønne tapte stortingsvalget i 2013. Denne diskusjonen må også handle om oss i fagbevegelsen, vår samfunnsrolle og hvordan vi som samfunnsaktør opptrer i møte med andre samfunnsaktører.  De som beskriver problemene, har også store muligheter til å komme med løsningene. Derfor må også vi i fagbevegelsen sørge for å være tilstede i denne debatten.



07.02.2014
12:00
07.02.2014 12:13

Istedenfor å bruke mye tid og krefter på å snakke om hva de andre gjør, tror og synes, er det for oss i fagbevegelsen avgjørende med bevissthet rundt hvilke politiske saker som vi mener er viktige, og hvilken rolle vi skal ha i det demokratiske systemet i Norge.

Da må vi se historikken og vi må se sammenhengene. Vi som fagorganiserte har bidratt til å flytte samfunnsutvikling i ei retning som gir bedre fordeling, bedre arbeidsforhold for folk, og mer folkestyre. Når har vi fått dette til?

Når spiller fagbevegelsen en rolle?

Det er når fagbevegelsen har hatt politiske mål. Når vi ville ha rett til å organisere oss, få del i produktivitetsveksten, ha folkestyre, og få universelle velferdstjenester. De universelle – klasseløse velferdstjenestene er resultat av fagbevegelsens kamp. Et rent fordelingsprosjekt. Vi ville ikke bare øke privat inntjening, men sikre at produktivitetsveksten kom hele samfunnet til gode. I 2005 da vi slo ring om arbeidsmiljøloven og mot markedsretting av offentlige tjenester, inkludert frislepp av kommersielle skoler, da spilte vi en rolle.

Og motsatt, når er det vi i fagbevegelsen ikke spiller en like markant rolle? Våre ideer og vår bevegelse taper når lojaliteten til politiske partiers kortsiktige valgstrategier blir sterkere enn lojaliteten til våre politiske mål.  Vi taper når vi knytter nevene i lommene og holder munn. Vi taper når vi ikke sier ifra at vi er uenige i den politiske kursen som føres. Vi taper når vi sitter stille i båten mens politikken flyttes til høyre i lukkede rom. Og vi taper når vår eneste seier er å senke farten på privatisering, markedsretting og utviklingen mot et hardere konkurransesamfunn. Hvordan skal vi ta debatten og mobilisere arbeidsfolk i fagbevegelsen, hvis vi ikke tar disse kampene i det offentlige rom?

I media og på høyresiden, men også innad i fagbevegelsen, lages det en forestilling om et mektig LO som presser igjennom sin politikk i Ap. For media og høyresiden er budskapet at denne forbindelsen er udemokratisk. For fagbevegelsen er budskapet at LO er mektige og har gjennomslagskraft. Begge budskapene bygger på en felles forestilling som ikke er sann. Mye tyder på at det er motsatt: Hensynet til partiledelser og deres politiske prioriteringer, har stor innvirkning på de politiske prioriteringer som tas av ledelsen i fagbevegelsen. Fagbevegelsen kan ikke sette seg sjøl i en situasjon der avgjørende politiske saker og kamper i samfunnet tones ned av taktiske hensyn til politiske partier.

Nedtonet ideologi

Det er politikken som er viktig. Mens høyresida blir dyktigere og dyktigere på sin ideologi, har venstresida tonet ned sin. Vi klarer ikke en gang å synliggjøre hvem som vinner og hvem som taper på Samhandlingsreformen, Barnehageforliket, Helseforetak, Nav-reform og pensjonsreform. For ikke å snakke om behandlingen av asylbarna våre.

Vi i fagbevegelsen har i mange sammenhenger godtatt disse reformene med minimal analyse og minimal kamp. Fordi forholdet til noen partiledelser ble viktigere enn de sakene vi kjemper for, og fagbevegelsens rolle som samfunnsaktør. Mens folk flest og førstelinja i helsevesenet finner sammen i Helsetjenesteaksjonen og organiserer grasrot-opprør mot butikktenking og målstyringsgalskapen, har vi i fagbevegelsen tonet ned kampen mot markedsstyringen av helsevesenet og LO-ledelsen har langt på vei godtatt, sågar omfavna, helseforetakene. Fagbevegelsen har latt være å organisere motstand mot EU-direktiver som utfordrer det organiserte arbeidslivet, mens vi i etterkant har prøvd å framstille politiske partiers tiltakspakker mot sosial dumping som vår politikk.  

Vi har godtatt at «alternativet er verre», fremfor å kjempe frem våre egne alternativer. Det holder ikke. Det er ikke et politisk prosjekt! Vi har ikke greid på en troverdig måte å synliggjøre forskjellen på fart og retning.– Er en gradvis undergraving av fagbevegelsens arbeid gjennom markedsretting og fragmentering, uansett hvem som sitter i regjering, verre enn å ta en kamp mot tydelige motstandere?

Det handler om politikk. Tilpasning til EUs indre marked gjennom EØS-prosessen, markedsgjøring av forvaltningsoppgavene gjennom New Public Mangement, og årelating av norsk verdiskaping gjennom en såkalt «nøytral næringspolitikk», svekker lokalsamfunn, folkestyre det organiserte arbeidslivet. Vi vet alle at dette er bærebjelkene i den norske velferdsmodellen. Konsekvensene er mindre fordeling og økte forskjeller.

Markedsretting med New Public Management (NPM) gjør at folkestyrte, offentlige forvaltningsoppgaver styres, organiseres og finansieres etter lønnsomhetsmodeller fra forretningslivet. Og dette skal vi ikke kritisere når de rødgrønne gjør det, mens fagbevegelsen skal være imot når høyresida driver med det samme? Når vi skal sitte stille i båten, kan vi ikke samtidig få fram forskjellene mellom høyre og venstresida, særlig ikke hvis disse forskjellene ikke er store nok.

Den blåblå regjeringa har varsla en rekke små og store reformer som griper inn i en lang rekke saker som berører fagbevegelsens eksistensgrunnlag. Hvordan skal vi i fagbevegelsen plassere oss i forhold til disse sakene, hvordan skal vi gå inn i disse kampene?

Må ta verdikampen

Fagbevegelsen må nå bruke våre felles ressurser i forbundene til å analysere kritisk hva som skjer, og kjempe fram alternativene. Uansett hvem som sitter i regjering. Så får partiene vurdere om de vil være med i kampen. Vi må være klare på vår politikk, uansett hvem som styrer.

Vi må vite hva vi vil og hvor vi står, før vi begynner å gå. Første bud er at vi som er i fagbevegelsen erkjenner at vi er en bred samfunnsaktør. Hvis vi begrenser vår alliansetenking til utvalgte partier, så begrenser vi vår gjennomslagskraft. Vi blir mindre relevante og mindre slagkraftige. Vi blir et verktøy for andre, ikke for vår egen politikk og våre alternativer. Derfor trenger vi en fagbevegelse som er mer selvstendig. En fagbevegelse som er trygg på egne verdier og knyttet til egne saker, og mindre knyttet til politiske partiers agenda og valgkampstrategier.

Vi må nå bruke våre felles ressurser i fagbevegelsen, til å analysere hva som skjer, hvorfor det skjer, hvordan politiske forslag påvirker våre politiske mål og til å utvikle og kjempe fram våre egne alternativer. Dette uansett hvem som sitter i regjering! Så får partiene vurdere om de vil være med i kampen.

Fagbevegelsen må ikke begrense den politiske tenkningen til ett eller to partier. Vi skal skape bevegelse. Skal vi snakke politikk framover — utvikle tydelige alternativer — da skal vi ikke begynne enhver problemstilling med spørsmålet om «hva er realistisk å oppnå med Ap-ledelsen». Da må vi begynne med hva er nødvendig å gjøre, hva er det fagbevegelsen — vi — vil?

Britt Ås,

fylkesleder Fagforbundet Troms

Vi har godtatt at «alternativet er verre», fremfor å kjempe frem våre egne alternativer. Det holder ikke. Det er ikke et politisk prosjekt!

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.02.2014
12:00
07.02.2014 12:13



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker