I forrige utgave av LO-Aktuelt stod det feilaktig at AFI på 90-tallet spådde at FLT ville få redusert medlemstall. Det var Fafo som spådde dette i 2005.

Arbeidslivsforskningsinstituttet (AFI) fikk oppdrag fra FLT om å finne ut hva som var bakgrunnen for at Fafo sin spådom ikke slo til.

Det er riktig at medlemsveksten til Tekna, NITO og vi kan legge til Lederne, har vært formidabel. Disse forbundene har hatt en sterkere medlemsvekst enn FLT. FLT har imidlertid nesten fulgt konkurrentene fra 2009. Allikevel er det absolutt grunn til å stille spørsmål ved hvorfor medlemsveksten til FLT ikke har vært enda større. Vi gjør nettopp det – og en viktig årsak er at FLT er utestengt fra største delen av offentlig sektor. Vi ser nemlig at organisasjonsgraden i offentlig sektor blant ledere er svært høy, mens LOs andel av de organiserte lederne er lav. I industrisektoren er derimot organisasjonsgraden lavere, mens LO-andelen er relativt sterk. LO-forbundene i offentlig sektor klarer altså i begrenset grad å organisere ledere. Dette lykkes man (det vil si først og fremst FLT) mye bedre med i industrisektoren.

Ser vi nærmere på olje/gass/energi så er organisasjonsviljen også høy blant lederne der, og LO-andelen er midt på treet. Det er altså et visst potensial for LO i denne sektoren, men ikke så stort som i offentlig sektor.

AFIs konklusjon er at LO taper på å ikke la FLT organisere i offentlig sektor. Med et organisasjonstilbud til ledere og tekniske funksjonærer ville mange som i dag har gått til konkurrerende forbund utenfor LO, gått til FLT. Våre analyser viser at det er en andel ledere og tekniske funksjonærer som er skeptiske til LO, men som er positive til fagorganisering. Vi finner medlemmer som er medlem av FLT på tross av LO. Hadde ikke FLT hatt et organisasjonstilbud så hadde disse gått til et annet forbund utenfor LO. Det finnes også ledere og ingeniører i offentlig sektor som ikke føler seg hjemme i offentlig sektor-forbundene. Disse vil heller ha et organisasjonstilbud knyttet til sin profesjon eller yrkesrolle. Et tilstrekkelig attraktivt tilbud finnes ikke i dag, følgelig er LO-andelen blant de organiserte er lav.

For balansens skyld gjør vi oppmerksom på at mange i FLT er medlem også på grunn av LO. FLTs medlemsmasse er altså delt i synet på LO. Denne uenigheten ser det ut til at FLT håndterer godt, for medlemsmassen er godt tilfreds med FLT.

Vi har forståelse for at Industri Energi ikke ønsker at FLT skal organisere i forbundets organisasjonsområder. Det tjener ikke Industri Energi. Vi fastslår imidlertid at redusert utestenging av FLT ville tjent medlemstallet i LO som helhet – og det er noe ganske annet og en viktig kunnskap for hele LO. a

Ann Cecilie Bergene, Arbeidsforskningsinstituttet

Arild H. Steen, Arbeidsforskningsinstituttet