JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra Monty Python til #naturvern

Hva har naturen gjort for oss? Mange av oss husker dette spørsmålet fra Monty Python i Life of Brian. Tirsdag ble samme spørsmål stilt da Stortingets naturverngruppe ble stiftet. Et bra initiativ samme år som Naturvernforbundet fyller 100 år.

Kristin Margrethe Johansen

nina.hanssen@lomedia.no

Det er stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Eirin Sund og Nikolai Astrup som står bak den nye gruppen som har som mål å sette spørsmål om naturvern og naturmangfold på dagsorden i Stortinget. Hele 25 kolleger fra ulike partiet på Stortinget er medlemmer og det lover godt for miljøet. På stiftelselsmøtet tirsdag 27. mai hadde de hentet inn den britiske forfatter og miljørådgiver Tony Juniper som har skrevet boka «What has nature ever done for us?». Han er tidligere leder av Friends of the Earth UK og har skapt debatt i Storbritannia. I tillegg til Juniper holdt også Stein Lier Hansen innledning på det historiske møte i Stortinget. Han var leder av arbeidet med NOU 2013:10, Om naturens goder, og er tidligere statssekretær.

Hva har naturen gjort for oss? spurte Juniper. Kanskje er det ikke så lett å se hvordan naturen står til tjeneste for oss. Hver eneste dag. Ikke bare renser naturen lufta vi puster inn, vannet vi drikker og jorda vi dyrker maten vår i. Den gir oss også klær, medisiner og materialer. Alt helt gratis. Problemet er når disse tjenestene behandles som verdiløse fordi de er gratis. Leder av Naturvernforbundet Lars Haltbrekken kaller dette økosystemtjenester. Det er tjenestene og samspillet av planter og dyr naturen yter og som vi alle er så avhengig av. Han spør ofte: Hva skjer når arter forsvinner og naturen ikke lenger klarer å gi oss disse tjenestene?

Det er få av oss som går rundt og tenker på at naturen faktisk er vår viktigste tjenesteyter. I altfor mange land og steder har vi mennesker ødelagt fysisk og direkte de fornybare, livgivende tjenester fra naturen, som jordsmonn, skog, ferskvann, mangrove og dyrearter. Jeg har selv sett dette skje i Kenya mens jeg bodde der.

Fra Storbritannia jobber den internasjonale advokaten Polly Higgins for å få masseødeleggelse av økosystemet betraktet som en internasjonal forbrytelse. Hun vil at FN erkjenner «ecocide» som den femte forbrytelse mot fred, og slik at masseødeleggelse av økosystemet kan tas opp som sak i den internasjonale straffedomstolen. Arbeidet med dette har ført til at Higgins er utpekt som en av «Verdens Topp10 visjonære tenkere».

Da Polly Higgins var i Norge i høst holdt hun flere møter om sitt arbeid. Hun la merke til at det er en stor vilje blant nordmenn til å sette miljø og klima på dagsorden, men ikke alle vet hva de selv kan bidra med.

Higgins utfordret statsminister Erna Solberg til å ta et initiativ ovenfor FN om å gjøre ødeleggelser av økosystemer kriminelt, men foreløpig har det skjedd lite.

Kanskje er det ikke lett for nordmenn å se hvordan dette ødelegger kloden ettersom vi er skånet for de store naturkatastrofene.

Ofte oppdager ikke menneskene hva naturen er verd før det skjer store katastrofer. Da kan det være for sent.

I nesten alle flomkatastrofer har man funnet ut at de har blitt forverret ved at mennesker har ødelagt jordsmonn, våtmark og skog. Kostnadene blir enorme regnet både i mennesker og milliarder. Også det å fjerne dyr fra økosystemet kan ha uventede konsekvenser. Forskningen viser at alle dyr og plantearter er nyttige. Alle spiller en rolle i den store sammenhengen hvor alt henger sammen med alt. Og sammen danner de økosystemtjenester som sikrer mennesker liv og velferd.

I fjor la et utvalg fram en NOU: «Om naturens goder - verdier av økosystemtjenester». De holdt seg til Norge og slo fast bl.a. «Fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør dessuten den viktigste negative påvirkningen på biologisk mangfold» Og: «Hele 87 pst. av de truede og nær truede artene på Rødlista 2010 er blitt påvirket negativt av menneskeskapte arealendringer i artenes leveområder».

Selv om vi i Norge ikke merker de store endringene er det mange mennesker som påvirkes i verden.

Den fattigste milliarden mennesker er helt og direkte avhengig av tilgang til skog, ferskvann og jordsmonn. At disse ressursene nå ødelegges er de fattiges miljøproblemer i dag.

Klimakrisen vil forverre dette, men det må ikke få oss til å glemme de fysiske inngrepene som foregår nå. Derfor synes jeg vi skal rose de tre politikerne fra SV, AP og Høyre som nå har tatt dette initiativet. Det er bra for oss alle at norske politikere ønsker å sette verdien av økosystemtjenestene på dagsorden i Stortinget.

Annonse
Annonse