Med argumentet «Flere må få prøve seg i jobb», mener arbeidsministeren at dette er en utmerket ide for å få flere i arbeid. Dette er tvert imot et tiltak som vil ha motsatt effekt og føre til flere utrygge arbeidsplasser.

I realiteten vil det altså si at en lettere kan «kvitte» seg med arbeidstakere som arbeidsgiver mener ikke gjør en god nok jobb. Men hvorfor heller ikke fokusere på hva arbeidsgiver gjør i forkant og under et ansettelsesforhold?

Jeg frykter at dette er et forslag for å imøtekomme de arbeidsgivere som ikke orker å ta det ansvaret en er pålagt. I stedet for å ta ansvar og være oppdatert på lovverk, tar en snarveien om å myke opp det som i dag er et lovbrudd. Det er ikke umulig å si opp ansatte, som enkelte arbeidsgivere gir utrykk for, om det var det som er argumentet. Hvis bare arbeidsgiver gjør sin plikt, veileder og følger opp underveis går det stort sett bra. Og dersom en arbeidstaker ikke gjør sin plikt er det fullt mulig å si opp vedkommende dersom han/hun ikke følger reglementet.

Dette blir heller en hvilepute og ansvarsfraskrivelse. Som tillitsvalgt har jeg besøkt mange ulike bedrifter og jeg har sett flere eksempler på at det er der det skorter. Enkelte arbeidsgivere gjør ikke selv en god nok jobb med sine ansatte før og under arbeidsforholdet.

Loven i dag fungerer helt fint for seriøse bedrifter som tar dette på alvor og ønsker dyktige medarbeidere. Med endringene kan det fort bli et A og B- lag. Unge og funksjonshemmede som det ofte vises til blir forhåndsdømt og sett på som noen som egentlig ikke duger. Så istedenfor å følge opp arbeidstakere kan de like godt bare la vær å forlenge kontrakten. Dette vil selvfølgelig gå utover de som da har «fått prøve seg», men som ikke blir funnet gode nok. Arbeidsgiver kan lene seg tilbake uten dårlig samvittighet for ikke å ha veiledet sin ansatt slik det var ønskelig. Og når disse så skal videre og søke ny jobb vil det stilles spørsmål hos en ny arbeidsgiver om hvorfor han/hun ikke har hatt fast jobb tidligere.

Ikke er dette særlig samfunnsøkonomisk heller. Jo flere vi har i midlertidige stillinger i samfunnet, desto flere vil være på vent. De verken kan eller tør etablere seg og investere videre for sin egen fremtid. Jeg er også overbevist om at bedrifter som tar sine arbeidstakere seriøst, vet at kontinuitet og trygge arbeidsplasser er det mest økonomiske for en bedrift på sikt. Som nevnt, og som jeg dessverre opplever at en del ikke forstår; Det er fullt mulig med oppsigelser i dag innenfor lovens bestemmelser, både grunnet regelbrudd eller for eksempel nedbemanninger. Men det er prosessesene før og under en eventuell oppsigelse jeg opplever noen arbeidsgivere ikke setter seg inn i.

Hvordan arbeidsministeren får regnestykket sitt til å gå opp når han tror flere kommer i fast jobb med midlertidige ansettelser skjønner jeg ikke. Det eneste som fører til flere faste stillinger er flere faste stillinger og dyktige arbeidsgivere som gjør jobben sin.

Ulf-Terje N. Eliassen

Ungdomssekretær

Norsk Arbeidsmandsforbund

.