Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det kommer ikke som noen overraskelse at den blåblå regjeringa vil ha søndagsåpne butikker. I regjeringserklæringen under punktet «Forenkling», skriver de: «Regjeringen vil tillate butikker å holde åpent på søndager.»

I går, tirsdag, møtte statssekretær Julie Brodtkorp fra Høyre Trine Lise Sundnes, leder i Handel og Kontor, til debatt i Dagsnytt 18 om søndagsåpne butikker.

Da Brodtkorp ble spurt om hvorfor regjeringen ville ha søndagsåpne butikker svarte hun slik:

«Grunnen til at vi vil ha søndagsåpne butikker er et viktig prinsipp som har vært og er at i Norge vil vi gjerne ha likhet for loven. I dag er vi i en situasjon hvor de som driver næringsvirksomhet ikke opplever at det er det.

Man har såkalte gartnerier som kan holde åpent som ikke bare selger blomster lenger, men hundemat og hageutstyr, og så har du direkte konkurrenter av de (sic!) som ikke definerer seg som gartnerier, men som konkurrerer med disse og som ikke kan holde åpent.»

Det er ikke til å unngå å være hjertens enig med statssekretærens oppslutning om prinsippet at det skal være likhet for loven. Hvis en viker vekk fra prinsippet om likhet for loven, viker en vekk fra hele rettsstatens grunnlag.

Åpningstider i varehandelen er regulert i «lov om helligdager og helligdagsfred». Lovens formål er «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet.»

I lovens § 5 omhandles salg fra butikker. Det er her både «Brustad-bua» og gartneriene omtales.

«Utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler», er unntatt fra bestemmelsene om å holde stengt på helligdager.

Byggevarehusene har klaget på at hagesentrene har et konkurransefortrinn. Hagesentrene har utvidet sitt sortiment til også å omfatte varer som i hovedsak tidligere har vært solgt fra byggevarehus og jernvarebutikker.

Brodtkorp nevner selv eksemplet med hundemat. Jeg går ut fra at det er et reelt eksempel, men hundematproblematikken har ikke vært noe vesentlig element i den offentlige debatten om søndagsåpne butikker.

Poenget er at selv om dette er viktig for dem det gjelder, er det tross alt marginale samfunnsproblem.

Lovgivning er i sin natur grensesetting. Det finnes ikke noen rasjonell grunn for at den allmenne fartsgrensa i Norge skal være 80, og ikke 78 eller 82. Men det er gode grunner for at den ikke skal være 65 eller 95. Et sted må grensa gå.

Og en løser ikke grensesettingsproblemer med å fjerne loven. Grenseproblemene blir bare flyttet. Det kan ikke være sånn at konkurranseproblemene i gartneribransjen eller hundematproblematikken skal værer begrunnelsen for å fjerne helgefreden.

Regjeringen må være mer prinsipiell.

Det er for eksempel mulig å mene at den spesielle fredningen av søndagen bør fjernes fordi Norge har blitt en sekulær eller multireligiøs nasjon. Eller at søndagsåpnebutikker ikke vil ha innvirkning på arbeidsmiljøet til de ansatte fordi på søndagene vil butikkene ble bemannet av studenter som får jobbe i helgene i stedet for på ukedager.

Hvis problemet er å regulere konkurranseforholdet mellom byggvarehusene og gartneriene kan vi bidra med noen forslag til ny lovtekst:

«Utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, har på helligdager ikke lov til å selge redskap.»

eller

«Utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Bestemmelsen gjelder bare i måneder uten «r».»

Lovgiver har mange muligheter. Men det blir ikke troverdig når regjeringa bruker den spesielle situasjonen i gartneribransjen til å bryte ned en pilar i den norske livsrytmen.