Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no

Hvorfor er Civita blitt en suksess? Svaret er verken enkelt, åpenbart eller entydig, men en av ingrediensene i svaret er at hele den politiske høyresiden har klart å samle seg om at denne tenketanken er det verdt å lytte til og diskutere med.

Partiene på høyresiden sutrer ikke over at Civita ikke passer helt og nøyaktig med deres partiprogrammer – de skjønner isteden hvor viktig en tenketank er. Ikke minst for rekrutteringen. De legger smålige politiske uenigheter til side. Høyresiden skjønner at samling om én tankesmie er viktig – dette er suksessoppskriften. Det bør den politiske venstresiden også forstå om den absolutt skal kopiere Civita.

Så hva er det LO tenker på når de nå skal bidra med totalt 12 millioner over en treårsperiode til enda en tenketank på den politiske venstresiden? Jeg skjønner at LO ikke ønsker Manifest eller Res Publica nedlagt – men hva er feil med Manifest og Res Publica?

Hvis det er noe feil med politikken, om de er for radikale, intellektuelle eller smale – hvorfor ikke gjøre som EU-tilhengerne alltid har hatt som kronargument: Kom innenfor, bli med å påvirke! Både Manifest og Res Publica har jo allerede solid støtte fra fagbevegelsen – så hvorfor ikke utvikle disse tenketankene videre? De har jo ikke fasiten, det er meningen at man ved deltagelse, debatt og diskusjon skal finne denne sammen.

En av pådriverne til tenketanken Agenda skal være Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen. I februar i fjor skrev jeg en temasak i LO-Aktuelt om tenketanker, med særlig vekt på venstresidens. En av mine kilder var nevnte partisekretær. I en epost svarte han blant annet dette på spørsmålet om han syntes tenketanker var noe å satse på i det politiske landskapet:

«I Arbeiderpartiet er det medlemmene som utvikler politikken, slik det skal være. Hos oss er det programprosessen, årsmøtene i lokallagene og ikke minst landsmøtet som er de viktigste politiske verkstedene. Samtidig er det klart at tempoet i den politiske debatten blir stadig mer hektisk, og til tider alt for mediestyrt. Kravet om å markere seg i enkeltsaker, gjør at de lange linjene dessverre får mindre plass.»

Nå er Johansen altså blitt tilhenger av tenketank. Det er han vel unt. Men om han ikke direkte forkaster de tenketankene som allerede eksisterer – Manifest og Res Publica – så gjør han ikke de store anstrengelsene for å oppmuntre dem heller. Med de planene som Agenda opererer med blir tenketanken i økonomisk forstand vesentlig større enn de to nevnte.

Å skape en rekke tenketanker på den politiske venstresiden (vi har jo i tillegg den fremragende forskningsstiftelsen Fafo i dette landskapet) er feil medisin og akkurat det motsatte av hva høyresiden har så stor suksess med om dagen. Civita og den knusende valgseieren på borgerlig side er jo nettopp et uttrykk for at de har klart å skape en felles arena. Det er denne felles arenaen som den politiske venstresiden også må skape – det er her de kan og bør kopiere Civita.

Jeg skal ikke underslå at jeg har noen mistanker om hvorfor LO og andre sosialdemokrater vil skape enda en tenketank ved siden av Manifest og Res Publica. De tankene skal få ligge her.

Men jeg tar neppe mye feil om ikke den egentlige hensikten med Agenda er å samle venstresiden sånn at neste stortingsvalg kan vinnes. At det blir med fire år i opposisjon. Det er et fint mål å sette seg. En ny tenketank er imidlertid ikke veien å gå.

Skal en stor samling, så vel ideologisk som praktisk politisk, være mulig på venstresiden, må både sosialdemokratiet og LO være med. Men de kan ikke råde grunnen aleine. Da blir de slukt opp av sentrum i norsk politikk.

Jeg skjønner ikke hvorfor det stolte norske sosialdemokratiet, både det rent politiske (Arbeiderpartiet) og det fagligpolitiske (LO), ikke kan være så rause at de inkluderer resten av den politiske venstresida.

Denne rausheten bør ikke brukes til å danne ett nytt politisk parti, men til å danne én tenketank. Akkurat sånn høyresiden, fra Fremskrittspartiet til Kristelig Folkepartiet og Venstre, har gjort med Civita. Om venstresidens tenketank heter Manifest eller Res Publica, er det samme for meg – bare vi snakker om én tenketank. For bare én tenketank kan bli slagkraftig nok til å matche Civita.

Det er dette som burde vært LOs agenda!