Det var kø i den lille nærbutikken. Fra inngangsdøra langs veggene og helt fram til kassa. Noen snakket sammen, andre stod tålmodige og flyttet seg skritt for skritt. Flere var unge og hadde med seg barn. Hvor kom de fra?

De var hjemme igjen, på besøk i påska. De hadde en gang vært framtida til det lille samfunnet; nå var de bildet på at det kanskje ikke var noen framtid. Ikke for skolen med 32 elever eller Coop’en som fremdeles holdt det gående med sine mange varer hvor du fikk 30 prosent på grunn av utgått dato. Hvor mange av husene vil være bebodd om noen år?

Ute sto de slitne bilene parkert. Ungdommen hadde flyttet, men ikke til velstand. Noen uker tidligere hadde vi pratet med en energisk kvinne som prøvde å holde liv i en interiørbutikk noen mil unna. Nå var hun ukependler og brukte helgene til å holde liv i butikken. Kanskje ble det bedre tider; kanskje hun skulle kombinere butikken med en café?

Dagen før hadde vi prøvd å finne frisøren som var der ifølge Google. Vi fant adressen og gikk rundt huset et par ganger. En ung mann satte seg inn i bilen som var parkert foran inngangsdøra. Han kunne fortelle at det var riktig sted, men feil tid. Det var noen år siden, moren var pensjonist og ingen andre hadde overtatt. Hvem kan leve av å klippe håret på hverandre?

Utenfor butikken var det plantet et lite skilt på gressplenen. Galleriet var åpent. Vi hadde aldri hørt om noe galleri. Bak døra var det et kjøkken hvor en gammel radio summet svakt i bakgrunnen. På gulvet stod pappesker med malerier. I rommene innover i huset var det nesten umulig å gå uten å snuble i bilderammer. Veggtapeten var knapt synlig. Det var malerier overalt med små lapper som fortalte kort om kunstneren og prisen. Vi vandret rundt i ti, femten minutter før vi hørte skritt i trappa fra andre etasje. – Jeg syns jeg hørte noen her nede sa den eldre mannen. Han hadde samlet malerier i mange tiår. Reist landet rundt og kjøpt av både etablerte og spirende kunstnere. Kunstinteresserte kommer fra hele Europa og overnatter på feltsenger. Jeg har ti, femten kunstnere her som henger på veggene i kjente gallerier, fortalte han. Over femten hundre arbeider hadde han samlet over to etasjer. Seks malerier for hver eneste person som bor der. Kan kunsten holde liv i samfunnet?

sym