Overskuddet i de riktige lommene

TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen svarer 22. oktober på min kommentar som ble publisert i spalten «Dagens kommentar» to dager før.

Schei Hansens kommentar er pepret med spørsmålstegn, og jeg skal forsøke å svare på alle hans spørsmål og problemstillinger. Jeg er sikker på at han ikke blir fornøyd. På noen områder virker det som om vi er grunnleggende uenig.

LES ESPIRA-DIREKTØRENS SVAR

Eierskap

Schei Hansen sier det ikke er korrekt at Espira er eid av oppkjøpsfondet EQT. Han sier at Espira er eid av Academedia. Det er riktig at Espira er eid Academedia, men Academedia er eid av EQT. Det virker merkelig å protestere på min måte å framstille eierskapet.

Jeg bringer også inn Wallenberg-familien. Sveriges rikeste og mektigste familie eide firmaet som grunnla EQT. Siden har de solgt seg ned. Familien har fortsatt en så betydelig eierpost i selskapet at de har et medlem av styret.

Jeg tok feil

På et punkt tok jeg feil. Jeg sa at EQT var registrert på Jersey. EQTs forretningsadresse er i St Peter Port i skatteparadiset Guernsey. Men for resonnementet skyld har forskjellen på Jersey og Guernsey kun teoretisk interesse.

Det er nesten rørende at Schei Hansen bruker energi på å bortforklare eierstrukturen bak Espira. Hvis han er tilhenger av en slik måte å løse de økonomiske eierforholdene i barnehagesektoren, er det ingenting å være flau over. Han bør vel heller skryte av det, være stolt av hvor flinke eierne er til å lage konstruksjoner som gjør at overskuddet havner i de rette lommene.

Han vil ha verdens mektigste og rikeste menn på sin side.

Men det er notert at Schei Hansen prøver å skjule eierforholdene, istedenfor å oppklare.

LES HASÅS' KOMMENTAR

Lønns- og arbeidsforhold

Det er grundig dokumentert at lønns- og ikke minst pensjonsforhold i private barnehager gjennomgående er dårligere enn i kommunale. Schei Hansen mener at jeg kommenterer en tariffavtale. Det gjør jeg ikke.

Men det er lov å være kritisk til lønns- og arbeidsforholdene innen en bransje, selv om den er delvis regulert av tariffavtaler.

Jeg har aldri betvilt at Espira driver sin virksomhet innenfor lover og avtaler. Men selv med et lovverk på plass, er det mulig å være uenig med lovverket.

Schei Hansen gjør et nummer av at «forretningsmessige drevne, kommersielle, profittdrevne osv er ikke begreper som gir mening opp i mot gjeldende lov og rammeverk for sektoren». Lovteksten ble endret etter press fra kommersielle barnehageaktører slik at de skal kunne skjule seg bak ideelle barnehagedrivere under samlebetegnelsen private barnehager.

Nettopp derfor er det grunn til å være kritisk til lovteksten.

Politiske valg

Men kommentaren dreier seg ikke om lovverket. Den omhandler om hvilke politiske valg som finnes. Den handler om at hensynet til de barnehageansatte etter min mening fikk for liten plass i diskusjonen da Rødts krav for å støtte byrådet i Oslo, ble kjent.

Når jeg mener at det er viktig å skille mellom ideelt drevne og kommersielt drevne barnehager, er det fordi de kommersielle barnehagene, er motivert av ønsket om fortjeneste. Hvordan denne fortjenesten tas ut, varierer. Jeg kan anbefale Schei Hansen å lese Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene». Hun dokumenterer grundig et utrolig mangfold av metoder for å få ut slik fortjeneste.

Når det gjelder Espira, er det vel nok å vise til fortjenesten som oppkjøpsfondet Capman satt igjen med da Espira ble solgt til EQT i 2014. Fortjenesten har aldri blitt offentliggjort, men Hegnar online karakteriserte salget som «en kjempegevinst».

Pengemaskin

En barnehage har nesten utelukkende to inntektskilder: Offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Når det blir penger til overs, som kan tas ut i form av en eller annen fortjeneste, kommer de fra disse to kildene. Det finnes ingen barnehage som har en egen pengemaskin.

Schei Hansen reagerer på utsagnet mitt: «Det er dette som er høyresidas politikk for offentlig sektor: Privatiser velferdstjenestene og melk dem for profitt». Jeg vet ikke om det går an å skrive det tydeligere.

At SV og Arbeiderpartiet gjennom barnehageforliket valgte å inngå et kompromiss med høyresida, endrer ikke på at dette er høyresidas politikk.

Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å overføre verdier fra fellesskapet til private slik at private kan få avkastning, fortjeneste, av det som tidligere har vært fellesskapets eiendom eller oppgaver. Over det hele prøver de å lage en aura av «valgfrihet» og «frihet for enkeltindividet», og svartmale effektiviteten i offentlig sektor.

Men i bunn ligger ønsket om å berike enkeltpersoner, inkludert Wallenbergerne.