Sura Nualpradid/colourbox.com
Plastkort er ikke svaret
Må vi bruke kort, vil vi alle etterlate oss elektroniske spor som er lette å følge, påpeker Odd-Arne Helleberg.
Svart økonomi kan bekjempes med plastkort, uttaler LO-sekretær Trude Tinnlund i forrige utgave av LO-Aktuelt
Det er overraskende at en så velorientert person som henne går i den fella, men mer velorienterte folk har foreslått det samme før, så det får tjene til unnskyldning.
Først kan vi minnes økonomen John Kenneth Galbraiths definisjon av kontanter: En rektangulær papirbit dekket med passende kruseduller og med bilde av en død helt, en Rubens-figur, en samling grønnsaker eller et minnesmerke – og tilsvarende for mynter. Staten lager dem, og gir dem til de som leverer et eller annet produkt eller tjeneste til den. Så håper begge parter at de blir akseptert også av resten av samfunnet, og det blir de nesten alltid.
For en 20-25 år siden leste jeg en lengre artikkel om en byttering:
Mennesker som på idealistisk grunnlag ville redusere jaget etter rikdom og nye gjenstander, og hadde begynt å bytte tjenester seg imellom i stedet:
Hårklipp byttes mot plenklipp. Men problemene oppstod raskt: Hva gjorde en når frisøren ikke hadde plen? Byttelapper ble neste trinn, frisøren byttet til seg en bilreparasjon fra en som hadde bruk for plenklippen i stedet. Så økte fenomenet på, og snart så betegnelsen «gryn» dagens lys:
En papirlapp med tall på, som viste et tilgodehavende. På dette tidspunkt var det Norges Bank hadde grepet inn, for dette var så godt som penger, og det hadde banken enerett på å lage.
Jeg vet ikke hvordan det gikk, for reportasjen sluttet der, men trolig avviklet bytteringen gryna sine, for de var sakmodige og lovlydige mennesker.
Saken viser at det eneste som trengs for å lage penger, er at et tilstekkelig stort antall personer føler seg forpliktet overfor en slik papirlapp. Forsvinner kontantene, kommer derfor gryna igjen, og da kanskje særlig blant folk som ikke har samme sakmodige innstilling til saken som medlemmene av bytteringen. Og så oppstår det forskjellige typer gryn innen forskjellige personkretser, og da åpner det seg ubegrensede muligheter for kreative «valutameglere».
Må vi bruke kort, vil vi alle etterlate oss elektroniske spor som er lette å følge, som det amerikanske NSA nylig og høyst ufrivillig har dokumentert til overmål. Men ærlig talt: Det er da ingen sak å vanskeliggjøre sporingen av tvilsomme transaksjoner bak en haggelbyge med proforma overføringer i et elektronisk nettverk? Det var jo en av forutsetningene for Enron-skandalen og det internasjonale Lehman-året 2008, og profesjonelle kriminelle nettverk behersker kunsten til fullkommenhet.
«Bitcoin» er jo allerede blitt et begrep.
Ved tvungen kortbruk får vi tatt småfisken, mens de store greier seg - og finner nye beitemarker blant kreative «gryn»-valutaer.
Odd-Arne Helleberg
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø