I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. Da Herbjørg Wassmo skrev den sprakende lyriske «Sol bakom skyan» hadde hun ei tante som modell for diktningen, i en tid da kampen for likestilling pågikk for fullt.

«Kjemp før et samfunn

der vi får en plass

der kvinnfolk kan tjen pengan sjøl

knyt skautet på haka og vis du e sta

det e sol bakom skyan kvær dag»

Denne lyrikken er en hyllest til de kvinnelige hverdagsforbildene og til etterkommerne av den stolte, tøffe, selvstendige, nordnorske «Fiskerkona» om du vil.

Sykepleiere som leser teksten vil nok nikke anerkjennende til akkurat «sol bakom skyan som også er forbundets logo.

Felles for disse hverdagsheltene er at de er alle kvinnene vi møter, ikke bare den ene dagen i året, når vi feirer og markerer kvinnesak, men alle de andre dagene i året.

Hverdagsforbildene, hvem er de? Jo de er helt vanlige kvinner. Hverdagskvinner.

Det er kvinner som står opp tidlig for å bake bursdagskake til sitt barn, og deretter smører frokost til både mann og barn, som jobber 40 prosent stilling som sykepleier og er tilkallingsvikar for å forsørge familien og sier tydelig  «40 prosent stilling? Det er likestilling det – i revers rett inn på nærmeste skyllerom!»

Det er kvinner i offentlig sektor som bestemmer seg for å få opp lønna si – og som ikke er redde for å si hva de mener at de er verdt i kroner og øre. Disse kvinnene kan si: «Yrker som krever tre års høyere utdannelse, viser at ingeniører, journalister, kommunikasjonsrådgivere, økonomer, politibetjenter, grafisk designere og systemutviklere (hovedsakelig der menn jobber) – tjener mellom 50.000 og 180.000 kroner mer i snittlønn enn oss kvinnelige sykepleiere. Hvorfor er det sånn spør de seg? «Jo det handler om diskriminering, verdsettingsdiskriminering» svarer de.

Det er kvinner som griper inn når andre kvinner eller jenter blir snakket stygt om, bare fordi de ikke oppfyller forventingene til hva det vil si å være «kvinne».

Det er kvinner som gir kloke råd, som ikke salter ned sin kunnskap, men deler den når andre spør. Det er bare å ta seg en titt rundt der du bor.

Hverdagsforbilder for min del er blant annet min mor, min mormor og kolleger – ansatte som  alle vært aktive i kvinnesaksspørsmål i fagforeninger. Som har vært opptatt av rettferdigghet, av lønn, av kvinners rettigheter. som har engasjert seg i ve og vel i sitt lokalmiljø. Vi møter dem alle sammen i nabolaget, i lokalpolitikken, utenfor politikken og på jobben. Disse kvinnene er likeverdige, men de opplever ikke likestilling eller likelønn. Vesentlig forskjell.

Kanskje tenker hverdagsforbildene ikke selv at de er forbilder, fordi de tenker at «vi er så vanlige»?

En av disse hverdagkvinnene sa en gang til meg: «Hadde all jobben i heimen vært lønnet, hadde det pinadø vært dokker mainnfolk som hadde vært diskriminert, hadde det ikke»?

De kvinner som vil forandre og fornye hverdagen, de er de ekte heltene. Kvinner som river ned hindrene. Kvinner som river ned barrierene.

Gratulerer med dagen alle kvinnelige hverdagshelter, jeg kjenner mange av dere!

For å si det med Vømmøl,

«Det e ittjnå som kjæm tå sæ sjøl» – fortsett kampen!

Tor Erlend Nordhuus, 

NSF Bodø