JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Språkets avmakt

Barnevernet kutter hundrevis av årsverk, under tittelen omstilling og kvalitetsutviklingsprogram. Staten bruker et maktspråk som tilslører virkeligheten og motvirker demokrati.

Kristin Margrethe Johansen

solfrid.rod@lomedia.no

Statens barnevern bygger dramatisk ned over hele landet. Men byråkratene og politikerne som styrer barnevernet snakker ikke om kutt og nedlegging, de snakker om «stipulert nedtak av årsverk». De pakker virkeligheten inn i bomull med ord som omstillingsevne, synergieffekter og dialogmøter. De sier ikke at det ikke finnes penger, men de «finner ikke samsvar med den nåværende budsjettsituasjonen».

De sier ikke at noen, for eksempel de selv, har bestemt noe, men at det «er gitt styringssignaler». I et språk uten subjekter er det ingen handlende mennesker. Det tåkelegger hvem som har ansvaret. Ledersjiktet i offentlig sektor blander sammen byråkratiske formuleringer og nyord fra næringslivet på en måte som skriker etter motstand. Hvis ingen protesterer, blir denne versjonen av virkeligheten sann. Seinest i dagens Klassekampen forteller en kvinne at hun husker hvor fælt det var da hun «ble omstilt og måtte gå». Mistet jobben, het det før.

Dette er maktspråk som må avkles. Tillitsvalgte og journalister har en vanskelig jobb.

For å ta den første gruppa først: Etter hovedavtalen skal tillitsvalgte tas med på reelle drøftinger. Statens barnevern har isteden sendt ut et 44 sider langt høringsnotat. Her kan vi lese: «I lys av de overordnede kriteriene og de vurderingene som er gjort rundt organisering av tjenestetilbudet er det utarbeidet en liste over viktige premisser som omfatter vesentlige aspekter ved den fremtidige organiseringen.»

Og videre: «Premissene representerer grunnleggende vurderinger rundt videreutvikling av kvalitetsutviklingsprogrammet, og diskuteres ikke som en del av høringen. Høringsinnspillene kan allikevel påvirke bruk av premissene i det videre endringsarbeidet.»

Dette er ikke et språk og en form som inviterer til medvirkning og demokrati i arbeidslivet. Snarere tvert imot.

Så til oss journalister. I takt med at informasjonsavdelingene vokser, velger flere og flere ansvarlige byråkrater og politikere å besvare våre spørsmål på e-post, gjerne litt etter deadline. Det er liten eller ingen mulighet for å oppklare vanskelige formuleringer og stille oppfølgingsspørsmål. Vi kan da sitere ordrett og la leserne sitte igjen som et spørsmålstegn, eller vi kan forsøke å forklare med egne ord. En krevende øvelse når vi får svar som dette: «Med bakgrunn i dette er formålet med de foreslåtte endringene å styrke den faglige styringen av tjenestetilbudet og øke gjennomføringskraften i implementeringen av kvalitetsutviklingsprogrammet.»

Eller dette: «Med skjerpede krav til et konkurransedyktig tjenestetilbud innen kjernevirksomheten følger også et naturlig fokus på å begrense aktivitet som ikke gir merverdi til de oppgavene som Bufetat har et lovpålagt ansvar for.»

Språk er makt. Men når hundrevis av årsverk forsvinner i barnevernet bør verken byråkrater eller politikere slippe unna med å kalle det omstilling og kvalitetsutvikling. Barn og unge er ikke omstilt eller effektivisert, de mister rett og slett tjenester og trygghet. Hvis man først skal si det med statens eget språk: Ingenting er mindre kostnadseffektivt og mindre bærekraftig enn ikke å satse på barn og unge.

Dette er maktspråk som må avkles. Tillitsvalgte og journalister har en vanskelig jobb.

Annonse
Annonse