Kommunenes Sentralforbund (KS) har startet arbeidet med avvikling av sentrale kollektive avtaler og ønsker å styrke arbeidsgivers styringsrett. Dette er ikke en ny politikk fra KS. Siden staten overlot styringa for skoleverket til KS i 2000 har stadig flere avtaleområder blitt individualisert, desentralisert og avdemokratisert. Det første som ble desentralisert var lønnsforhandlinger. I hvert fylke og i hver kommune brukes hvert år store summer på et forhandlingssystem som fører til forskjeller mellom ansatte på skoler, mellom kommuner og fylker. Dette systemet vil KS nå videreføre til også å gjelde arbeidstid.

Den nyliberalistiske ideologien New Public Management har som mål:

• Offentlig sektor skal styres som privat

• Privatisering og markedsorientering

• Internasjonal institusjonalisering, PISA, EU, OECD mm.

• Mål- og resultatstyring: Alt kan måles

• Nye budsjett- og regnskapssystemer

KS har blitt en av de fremste eksponentene for New Public Management. Denne politikken er avhengig av at fagforeningene og de ansatte har mindre innflytelse på sin egen arbeidssituasjon. Markedstilpassing og økonomi vil med denne politikken øke frafallet og svekke læringsutbyttet. De fleste skoleledere og tillitsvalgte i skolene vil ikke ha dette systemet. Vi vil ikke bli utsatt for stadig mindre innflytelse i jobben og indvidualisering av lønnsdannelsen.

Det er en økende frekvens på måling av alle mulige forhold både blant ansatte og hos elevene. Elever har sett galskapen i dette og avkryssinga på elevundersøkelsen blir alt fra korssting til provoserende svar for å få oppmerksomhet. Vi ansatte føler at våre overordnede (politikerne) som skal ha skjema på alle forhold, ikke stoler på lærernes profesjonalitet. I tillegg forteller statsministeren ved enhver anledning at lærerne gjør for dårlig jobb, og at vi må få et ekstra år i lærerutdanninga for å bli gode nok.

Drift, renhold, kontor og miljøarbeidere er ved mange skoler ansatt i delstillinger. Disse stillingene ser vi også blir utsatt for markedsorientering. Også internt i fylkeskommunen foregår det en kamp om hvilken avdeling som skal disponere budsjettet og fakturere den andre avdelinga. I Nordland fylkeskommune har det lenge vært uenighet mellom eiendomsavdeling og utdanningsavdeling om hvem som skal disponere vedlikeholdsbudsjett. Markedsorienteringa er i gang, og en tilpassing til det private markedet skjer med stadig nye angrep på de ansattes rettigheter og velferdsordninger.

Denne politikken fra KS er ikke tilfeldig. Den er en «villet» utvikling. Forhandlingsretten svekkes til å bli en lokal drøftingssak – noe som betyr at vi har rett til å snakke med arbeidsgiver, før han eller hun bestemmer hva som skal gjøres.

Denne utviklingen, som KS er en sterk eksponent for, har som mål å skille politikk og administrasjon. Fokus tas fra pedagogikk og blir satt på kostnadseffektivitet. Bestiller- og utførerfunksjoner skilles, anbud og konkurranseutsetting av tjenester blir mer og mer vanlig og pengene følger brukeren – stykkpris.

Skolenes Landsforbund Nordland ber våre lokale politikere som representerer Kommunenes Sentralforbund lokalt, om å ta initiativ overfor KS sentralt for å beholde kollektive avtaler, noe som også sikrer ressurser og minstekrav til skolen. Alternativet kan fort bli større frafall og lavere karakterer både i grunnskolen og i de videregående skolene. Dette har ikke Nordlands ungdommer fortjent.