Debattinnlegg fra fagforeningene i departementene; NTL, Unio, Parat og Akademikerne

Det nye regjeringskvartalet blir signalbygg, ikke bare arkitekturmessig men også for Oslo. Det skal romme nær 5 000 ansatte i departementene, og vil sette standarden for hva slags arbeidsliv vi ønsker oss i Norge. Det er gjennom nøktern langsiktig tenkning og ved å sette de ansatte i sentrum at norsk arbeidsliv har blitt blant de mest produktive i verden.

ph

Vi ønsker en produktiv og god offentlig sektor og sentralforvaltning også i framtida. Ikke minst trenger vi en innovativ forvaltning for å skape gode offentlige tjenester. Ser vi på de virksomhetene som lykkes med å være innovative, både i Norge og internasjonalt, så er en fellesnevner at de har forstått at de ansatte er nøkkelen til suksess, og de utformer arbeidsplassene deretter. De ansatte må trives, de må være friske, og de må få lokaler tilpasset jobben de utfører. Det er noe også regjeringen må ta inn over seg, når det skal bygges et nytt regjeringskvartal. Så langt har byggene og de fysiske og finansielle rammebetingelsene fått mye oppmerksomhet. Det er imidlertid på høy tid å sette de ansatte i sentrum.

Vi støtter målene om nøkternhet, arealeffektivitet, fleksibilitet og bedre samhandling på tvers av departementer, men nøkternhet er ikke det samme som kortsiktig kuttpolitikk. Et ensidig fokus på kortsiktige kostnadskutt vil bli dyrt på sikt.

I 2018 var samlede lønnskostnader for dem som skal inn i det nye regjeringskvartalet, om lag 5,7 milliarder kroner. For at samfunnet skal få mest mulig igjen for disse pengene må produktiviteten sikres. En liten reduksjon i bygningskostnadene kan fort bli spist opp av effektivitetstap og høyere sykefravær. Én ekstra kvadratmeter per ansatt i det nye regjeringskvartalet, totalt 4.700 m2, vil ifølge stortingsmeldingen koste mellom 300 og 400 millioner kroner. Selv ved en minimal produktivitets- og helsegevinst vil denne ekstra investeringskostnaden spares inn i løpet av få år. Regjeringskvartalet bygges for å stå i 100 år. I det perspektivet er regjeringens kortsiktighet lite gjennomtenkt og vanskelig å forstå.

Vi har ikke opplevd at det er noen vilje til å lytte til dem som skal jobbe i det nye regjeringskvartalet. I stortingsmeldingen om det nye regjeringskvartalet hevder regjeringen at ansatte har hatt en viktig stemme i prosessen. Sannheten er at våre innspill hverken har blitt hørt eller ivaretatt. Vi kunne like gjerne vært satt på gangen.

ph

Byråkrater har for vane å gå stille i dørene. Vi er oppdratt til lojalt å følge politiske beslutninger. Et opprop fra 2.500 ansatte i 2018 om at regjeringens arealnorm måtte endres, er kraftig kost fra departementsansatte. Kravet er at arealnormen må økes for å sikre en god offentlig forvaltning.

I planene som regjeringen legger frem, er det ikke plass til alle som skal jobbe der. Det legges opp til en underdekning på 25 prosent. I ytterste konsekvens betyr det at ansatte kan komme på jobb uten å ha en kontorplass.

Vi trenger arbeidsplasser som legger til rette for konsentrasjonsarbeid, og vi ønsker å unngå tidstyver hvor vi starter hver dag med å lete etter en plass å jobbe fra. Erfaringene fra andre som har prøvd dette konseptet, er nedslående.

Forskere, eksperter og vi ansatte har advart regjeringen mot en slik løsning. Så langt har de altså valgt å vende det døve øret til. Gode råd om hvordan vi kan bygge en arbeidsplass for fremtiden blir gjort til skamme.

Blant 3.189 ansatte i flekskontor i Nederland var 40 prosent utilfredse med hvordan utformingen av lokalene understøttet gjennomføringen av arbeidsoppgavene.

Kunnskapsarbeidere som hadde «clean desk» og «free seating» opplevde nedsatt produktivitet sammenlignet med medarbeidere med fast plass i samme kontorlandskap.

Da forskere sammenliknet ulike kontorløsninger med og uten fast plass og åpne landskap, fant de ut at den type flekskontorer som det legges opp til i det nye regjeringskvartalet, er dårligst med hensyn til produktivitet, støtte, privathet, konsentrasjon, kommunikasjon og sosialt samspill.

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding som ikke sier noe om kostnadsrammen. Det som kommer veldig klart fram, er regjeringens lovnader om å jobbe kontinuerlig for å kutte i kostnadene. Til nå har det vært ensbetydende med lite gjennomtenkte kutt som vil gå ut over både produktiviteten og arbeidsmiljøet til de ansatte.

ph

Det nye regjeringskvartalet vil sette standarden for hva slags arbeidsliv vi vil ha i Norge. Da må vi bygge en arbeidsplass som ivaretar hva ansatte i departementene skal gjøre i fremtiden. Et godt arbeidsmiljø er oppskriften på en fornøyd og produktiv arbeidstaker. Lokaler som legger til rette for en forvaltning i verdensklasse, er oppskriften på hvor vi bør være i fremtiden.

Å fremtvinge åpne kontorløsninger uten plass til alle på tross av de ansattes argumenter, på tross av forskning om produktivitet, og på tross av arbeidsmiljø, er uforståelig for oss.

Regjeringen har valgt å se bort fra rådene til de ansatte, fra forskningen og fra forvaltningens egen tilsynsmyndighet på arbeidsplassutforming, Arbeidstilsynet. Regjeringen kan imidlertid ikke se bort fra Stortingets føringer.

Gitt rammene for meldingen som nå er lagt fram, bør Stortinget be regjeringen legge frem en ny plan med arealrammer og løsninger som gir rom for gode arbeidsplasser i fremtidens regjeringskvartal.

Noe annet har vi ikke råd til.