Kari Kløvstad

tips@fagbladet.no

Mobbeombud Bodil J. Houg liker å komme med utsagnet «her på skolen mobber vi ikke, for det har rektor sagt», og vente på reaksjonen. Ironilyset er tent i øynene.

– Mobbing over tid er mangel på ledelse, og jeg pleier å si at du ser det ikke før du tror det. Det nytter ikke å feie ting under teppet, selv om det krever stor innsats å ordne opp, sier hun.

Veileder

Bodil J. Houg ble tilsatt som landets første mobbeombud i 2013. Da hadde hun jobbet 20 år i skolen og 13 av dem som rektor. Hun er underlagt fylkeskommunen i Buskerud, og ansvaret strekker seg helt fra barnehage og opp til videregående skole og lærlinger.

Saksmengden har økt for hvert år. I forrige skoleår var tallet oppe i 523, og i over halvparten av sakene var det foreldrene som tok kontakt.

Når en sak kommer inn er mobbeombudets oppgave å avdekke saken, gripe inn og veilede så det blir en løsning. En annen del av jobben er forebyggende arbeid for å hindre mobbing.

Les også: Helsefagarbeider Astrid (29) var en mobber: – Som ny måtte du «ta eller bli tatt»

Leit å holdes utenfor

Situasjoner der elever blir slått og plaget i skolegården, er det mobbeombudet kaller NRK-vinklingen. Disse sakene er ofte enkle å avsløre og ta tak i. Hun er mer opptatt av de mange situasjonene der elever blir holdt utenfor.

Her er det flest tilfeller i barneskolen, og hun kommer med et eksempel.

– En gutt i sjetteklasse blir holdt utenfor. Han inviteres ikke med på bursdager eller når det skal være halloweenfeiring. Han blir lei seg, og foreldrene ser en adferdsendring. Denne situasjonen er det lett å bagatellisere, men den er alvorlig, sier Bodil J. Houg.

I slike tilfeller rammes ofte både barn og voksne av eksklusjonsangst, og de viker fra det de til vanlig står for. Frykten er der for at hvis du tar parti med en som holdes utenfor, kan du selv havne i samme situasjonen.

– De voksne må lage fellesopplevelser for barna og tvinge frem inkludering. Det kan være alt fra frokostsamlinger til bordtennisrunder, mener mobbeombudet. Hun hjelper ofte fortvilede foreldre som ser at barnet deres har det vanskelig på skolen.

– Mange voksne gruer seg, er sinte og lei seg, og har ikke språk til å forklare situasjonen. Da hjelper jeg dem å fylle ut skjema og komme i gang med prosessen, sier Bodil J. Houg.

Les også: Elisabeth (44) ble mobbet – da hun sa fra, ble hun møtt med et skuldertrekk

Støtte fra fylkesdirektøren og ministere

– De største fordelen vi har erfart med å ha mobbeombud, er at vi har oppnådd et godt samarbeid innen det forebyggende arbeidet, og selvsagt at mobbeombudet kan bistå barn og ungdom i enkeltsaker, sier Jan-Helge Atterås, som er fylkesdirektør for utdanning i Buskerud fylkeskommune.

Han understreker at mobbeombudet har bidratt svært godt når det gjelder kompetanseutvikling ute på skolene, slik at elevenes læringsmiljø skal bli bedre.

Nå blir det store ringvirkninger på landsbasis.

– Jeg er glad for at samtlige fylker får mobbeombud fra høsten 2018. De vil styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler, og sørge for at de barna som blir utsatt for mobbing, får raskere hjelp, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner på siden regjeringen.no.

Les også: I denne barnehagen har de funnet et magisk middel mot mobbing

Vil ha med SFO

Mobbeombud Bodil J. Houg er ofte rundt på skolene for å møte de ansatte, og da vil hun også ha med dem som jobber på SFO og andre.

– Lærerne ser elevene i timene. Men jeg vil at både SFO-ansatte, vaktmester, renholdere og andre som jobber på skolen skal bli tatt med på arbeidet mot mobbing. Som gode voksenpersoner skal de se, og gripe inn. Gjør du ikke noe, er du med på det som skjer, sier han.

Han påpeker at det kan være noe så dagligdags som å løse opp en tett ring med jenter, og be dem stille seg i en halvsirkel, så blir det plass til alle.

Voksne kan også være ubetenksomme, og Bodil J. Houg jobber også for å rydde unna de små krenkelse. Et eksempel kan være når en ung mann er med SFO-barna i skibakken, og han roper: «Siste mann ned er homo.»

Les også: Nå skal vaktmester Trond gå på mobbekurs

De ressurssterke foreldrene tar kontakt

– Skolene må ikke gi seg når de vet at det er en elev som ikke har det bra. Ofte krever det lang oppfølging for å få ordnet opp, sier Gunhild Solem, som har vært mobbeombud i Rogaland de to siste årene.

Mobbeombudets erfaring er at hvis det er en jentekonflikt, der en holdes utenfor, er det skolen som tar kontakt. Er det en gutt som har det vanskelig, er det mødrene som varslet mobbeombudet.

Dette gjelder ofte en elev med stort læringspotensial, som kan oppføre seg frekt og truende, fordi han ikke har det bra.

– Det er de ressurssterke foreldrene som tar kontakt. Har du ikke det, så slutter du, sier Gunhild Solem.

Foreldre til elever som har minoritetsbakgrunn hører hun ingenting fra, selv om det er ting som ikke er bra der ute.

– Mange kommer fra en æreskultur, og du skal ha respekt for skolen og ikke kritisere. En del mangler også språk, sier mobbeombudet.

Les også: Monica opplevde mobbing på jobben. Les hennes historie