Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det er en ny undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som viser dette.

Der har 5.000 nordmenn blitt spurt om hvordan de vil stille seg dersom myndighetene skulle foreslå flere nye tiltak mot røyking.

9 av 10 er mot

Resultatene viser at flertallet av dagligrøykerne er motstandere av de fleste potensielle tiltakene. På spørsmål om å utvide røykeforbudet på restauranter til også å gjelde utendørsservering sier hele 9 av 10 at de er mot.

Det samme gjelder røykeforbud i offentlige parker. Nær 7 av 10 sier at de ikke vil ha røykeforbud på overbygde bussholdeplasser, trikkestopp og lignende.

Vil ikke ha salgsrestriksjoner

Når det gjelder restriksjoner på salg av tobakk, er også motstanden tydelig: Nær 9 av 10 er motstandere av et eventuelt salgsforbud fra bensinstasjoner, kiosker og lignende. Nær 8 av 10 vil være mot å halvere antall utsalgssteder for salg av sigaretter og røyketobakk.

Nær 9 av 10 er mot ikke å kunne ta med avgiftsfrie sigaretter og røyketobakk inn i landet ved utenlandsreiser.

Mer positive ikkerøykere

Blant ikke-røykerne er imidlertid motstanden generelt langt mindre.

– Vi ser her et polarisert meningsklima når det gjelder nye tiltak mot røyking, påpeker Karl Erik Lund, forskningsleder ved SIRUS til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lund påpeker at motstanden som vises i undersøkelsen er sterkere enn det som ble registrert blant røykerne forut for Røykeloven i 2004. Dersom ikke motstanden bygges ned øker faren for problemer med implementering, etterlevelse og håndheving, mener Lund.

– Men røykerne er likevel nyanserte. Den massive avvisningen av restriksjoner på utendørs røyking og salgsbegrensninger finnes ikke igjen når det kommer til regler for røyking i nærheten av barn eller høyere aldersgrense, sier han.

– Problematisk

Lund mener det vil være problematisk for helsemyndighetene dersom de uten å «berede marken» innfører nye tiltak for eksempel når det gjelder restriksjoner på utendørsrøyking.

– Det medisinske legitimeringsgrunnlaget for å innføre røykeforbud utendørs er svakere enn ved røykeloven, som handlet om innendørs arenaer. Det betyr at politikerne må finne andre og kanskje mindre gyldige eller akseptable grunner for nye tiltak. Det vil derfor bli interessant å følge med i den diskusjonen som nødvendigvis vil oppstå. Noen vil vel sikkert også mene at vi med restriksjonene på tobakksområdet begynner å nærme oss en grense for hvor langt staten kan bestrebe seg på å gå for å beskytte oss mot vår egen dumhet, sier Lund.

I mindretall

Karl Erik Lund påpeker også at røykerne er i mindretall. Blant ikkerøykerne, som i minst grad berøres, er det ganske høy oppslutning om tiltakene. Røykerne kan oppleve dette som et majoritetsovergrep, eller et klasseovergrep, påpeker Lund.

– Røykerne gjenstår nå som en marginalisert gruppe overrepresentert av personer med lav sosioøkonomisk status. De har ikke lenger noen troverdige opinionsledere eller talsmenn på arenaer der makt utøves. De fremstår nå som svake forsvarere av «egne interesser». Maktbalansen er altså forrykket, påpeker Lund.

5.000 personer fra 15 år og oppover ble spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført av Synovate i april. Omkring 750 av de spurte er dagligrøykere.

Ny strategiplan

Forskjellige konkrete forslag mot røyking har den siste tiden blitt lansert fra flere hold, blant annet Helsedirektoratet, Legeforeningen og paraplyorganisasjonen Tobakksfritt.

Samtidig jobber Helse- og omsorgsdepartementet med en ny strategiplan for tobakksforebygging, en plan som skal være klar neste år.

Spørsmålene

Her er spørsmålene i undersøkelsen. Tallene reflekterer de som er helt mot, eller nesten helt mot (på en skala fra 1 til 5):

– Heve aldersgrensen for å kjøpe sigaretter og røyketobakk fra 18 til 20 år: 51

– Oppheve muligheten til å ta med avgiftsfrie sigaretter og røyketobakk inn i landet ved utenlandsreiser: 85

– Forby salg av sigarettpakker med færre enn 20 sigaretter: 78

– Halvere antall utsalgssteder for salg av sigaretter og røyketobakk: 84

– Forby salg av sigaretter og røyketobakk fra bensinstasjoner, kiosker og lignende: 88

– Tillate sigarettsalg kun fra butikker som har lov til å selge øl: 86

– Begrense muligheten for å kjøpe sigaretter ved å la salgstiden bli den samme som for salg av øl: 88

– Kontrollere forhandlerne av sigaretter og røyketobakk med en lisensordning, på samme måte som salg av øl krever salgslisens: 67

– Gi apotekene enerett til salg av sigaretter og røyketobakk: 95

– Forby salg av sigaretter og røyketobakk om ti år: 80

– Forby røyking i overbygde holdeplasser eller stasjoner for bus, båt, trikk, tog, taxi og lignende: 65

– Forby røyking i alle offentlige parker: 90

– Utvide røykeforbudet på restauranter til også å omfatte bord med utendørs matservering: 88

– Utvide røykeforbudet på pub og bar til også å omfatte bord med utendørs servering av drikke: 91

– Forby innendørs røyking på alle arbeidsplasser, altså stenge eventuelle røykerom og adgangen til å røyke på enkeltkontorer: 56

– Forby all røyking i bil: 73

– Forby røyking i nærheten av barn inne: 29

– Forby røyking i nærheten av barn utendørs: 57

– Pålegge elever i videregående skole å la være å røyke så lenge skoledagen varer: 45

– Pålegge personale i barnehager å la være å røyke så lenge arbeidsdagen varer: 55

– Pålegge lærere i grunnskolen å la være å røyke så lenge skoledagen varer: 57

– Pålegge lærere i videregående skole å la være å røyke så lenge skoledagen varer: 61

– Pålegge alle arbeidstakere uansett yrke å la være å røyke så lenge arbeidsdagen varer: 81 (ANB)

Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det er en ny undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som viser dette.

Der har 5.000 nordmenn blitt spurt om hvordan de vil stille seg dersom myndighetene skulle foreslå flere nye tiltak mot røyking.

9 av 10 er mot

Resultatene viser at flertallet av dagligrøykerne er motstandere av de fleste potensielle tiltakene. På spørsmål om å utvide røykeforbudet på restauranter til også å gjelde utendørsservering sier hele 9 av 10 at de er mot.

Det samme gjelder røykeforbud i offentlige parker. Nær 7 av 10 sier at de ikke vil ha røykeforbud på overbygde bussholdeplasser, trikkestopp og lignende.

Vil ikke ha salgsrestriksjoner

Når det gjelder restriksjoner på salg av tobakk, er også motstanden tydelig: Nær 9 av 10 er motstandere av et eventuelt salgsforbud fra bensinstasjoner, kiosker og lignende. Nær 8 av 10 vil være mot å halvere antall utsalgssteder for salg av sigaretter og røyketobakk.

Nær 9 av 10 er mot ikke å kunne ta med avgiftsfrie sigaretter og røyketobakk inn i landet ved utenlandsreiser.

Mer positive ikkerøykere

Blant ikke-røykerne er imidlertid motstanden generelt langt mindre.

– Vi ser her et polarisert meningsklima når det gjelder nye tiltak mot røyking, påpeker Karl Erik Lund, forskningsleder ved SIRUS til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lund påpeker at motstanden som vises i undersøkelsen er sterkere enn det som ble registrert blant røykerne forut for Røykeloven i 2004. Dersom ikke motstanden bygges ned øker faren for problemer med implementering, etterlevelse og håndheving, mener Lund.

– Men røykerne er likevel nyanserte. Den massive avvisningen av restriksjoner på utendørs røyking og salgsbegrensninger finnes ikke igjen når det kommer til regler for røyking i nærheten av barn eller høyere aldersgrense, sier han.

– Problematisk

Lund mener det vil være problematisk for helsemyndighetene dersom de uten å «berede marken» innfører nye tiltak for eksempel når det gjelder restriksjoner på utendørsrøyking.

– Det medisinske legitimeringsgrunnlaget for å innføre røykeforbud utendørs er svakere enn ved røykeloven, som handlet om innendørs arenaer. Det betyr at politikerne må finne andre og kanskje mindre gyldige eller akseptable grunner for nye tiltak. Det vil derfor bli interessant å følge med i den diskusjonen som nødvendigvis vil oppstå. Noen vil vel sikkert også mene at vi med restriksjonene på tobakksområdet begynner å nærme oss en grense for hvor langt staten kan bestrebe seg på å gå for å beskytte oss mot vår egen dumhet, sier Lund.

I mindretall

Karl Erik Lund påpeker også at røykerne er i mindretall. Blant ikkerøykerne, som i minst grad berøres, er det ganske høy oppslutning om tiltakene. Røykerne kan oppleve dette som et majoritetsovergrep, eller et klasseovergrep, påpeker Lund.

– Røykerne gjenstår nå som en marginalisert gruppe overrepresentert av personer med lav sosioøkonomisk status. De har ikke lenger noen troverdige opinionsledere eller talsmenn på arenaer der makt utøves. De fremstår nå som svake forsvarere av «egne interesser». Maktbalansen er altså forrykket, påpeker Lund.

5.000 personer fra 15 år og oppover ble spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført av Synovate i april. Omkring 750 av de spurte er dagligrøykere.

Ny strategiplan

Forskjellige konkrete forslag mot røyking har den siste tiden blitt lansert fra flere hold, blant annet Helsedirektoratet, Legeforeningen og paraplyorganisasjonen Tobakksfritt.

Samtidig jobber Helse- og omsorgsdepartementet med en ny strategiplan for tobakksforebygging, en plan som skal være klar neste år.

Spørsmålene

Her er spørsmålene i undersøkelsen. Tallene reflekterer de som er helt mot, eller nesten helt mot (på en skala fra 1 til 5):

– Heve aldersgrensen for å kjøpe sigaretter og røyketobakk fra 18 til 20 år: 51

– Oppheve muligheten til å ta med avgiftsfrie sigaretter og røyketobakk inn i landet ved utenlandsreiser: 85

– Forby salg av sigarettpakker med færre enn 20 sigaretter: 78

– Halvere antall utsalgssteder for salg av sigaretter og røyketobakk: 84

– Forby salg av sigaretter og røyketobakk fra bensinstasjoner, kiosker og lignende: 88

– Tillate sigarettsalg kun fra butikker som har lov til å selge øl: 86

– Begrense muligheten for å kjøpe sigaretter ved å la salgstiden bli den samme som for salg av øl: 88

– Kontrollere forhandlerne av sigaretter og røyketobakk med en lisensordning, på samme måte som salg av øl krever salgslisens: 67

– Gi apotekene enerett til salg av sigaretter og røyketobakk: 95

– Forby salg av sigaretter og røyketobakk om ti år: 80

– Forby røyking i overbygde holdeplasser eller stasjoner for bus, båt, trikk, tog, taxi og lignende: 65

– Forby røyking i alle offentlige parker: 90

– Utvide røykeforbudet på restauranter til også å omfatte bord med utendørs matservering: 88

– Utvide røykeforbudet på pub og bar til også å omfatte bord med utendørs servering av drikke: 91

– Forby innendørs røyking på alle arbeidsplasser, altså stenge eventuelle røykerom og adgangen til å røyke på enkeltkontorer: 56

– Forby all røyking i bil: 73

– Forby røyking i nærheten av barn inne: 29

– Forby røyking i nærheten av barn utendørs: 57

– Pålegge elever i videregående skole å la være å røyke så lenge skoledagen varer: 45

– Pålegge personale i barnehager å la være å røyke så lenge arbeidsdagen varer: 55

– Pålegge lærere i grunnskolen å la være å røyke så lenge skoledagen varer: 57

– Pålegge lærere i videregående skole å la være å røyke så lenge skoledagen varer: 61

– Pålegge alle arbeidstakere uansett yrke å la være å røyke så lenge arbeidsdagen varer: 81 (ANB)