JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flere nordmenn tar høyere utdanning:

Nå skal LO kapre uorganiserte ingeniører, arkitekter, sykepleiere, lærere og akademikere

Mens stadig flere nordmenn har høyere utdanning, har bare hvert femte LO-medlem utdanning tilsvarende to år eller mer fra universitet eller høyskole. Nå kommer kampanjen «LO for alle».
LO VIL NÅ DE UORGANISERTE: Arbeidstakere med høyere utdanning trenger LO like mye som alle andre, påpeker LOs førstesekretær Julie Lødrup.

LO VIL NÅ DE UORGANISERTE: Arbeidstakere med høyere utdanning trenger LO like mye som alle andre, påpeker LOs førstesekretær Julie Lødrup.

Tri Nguyen Dinh

ragnhild@lomedia.no

– Skal LO fortsette å være den klart største kraften i norsk arbeidsliv, må vi rekruttere flere med høyere utdanning, sier LOs førstesekretær Julie Lødrup.

Den nye kampanjen har fått navnet «LO for alle», og skal starte i januar 2020. Ni forbund skal delta, og det samlede målet er 15.600 nye medlemmer i løpet av tre år.

Flere tar høyere utdanning

Det handler kort og godt om hvilken plass organisasjonen skal ha i norsk arbeidsliv. LO er fortsatt landets største arbeidstakerorganisasjon, men pilene har lenge pekt nedover.

På begynnelsen av 1970-tallet var om lag to tredeler av de fagorganiserte med i et LO-forbund. I dag gjelder det under halvparten av de organiserte. Samtidig vokser hovedorganisasjonene Unio og Akademikerne, og tar en stadig større jafs av medlemmene.

Færre enn én av ti studenter er medlem i LO

En viktig årsak til denne utviklingen er at utdanningsnivået i befolkningen har endret seg. Stadig flere nordmenn tar høyere utdanning, og om denne gruppen har Unio og Akademikerne et sterkere grep enn LO (se faktaboks).

– I 2035 vil flertallet av de sysselsatte ha høyere utdanning. Unio og Akademikerne rekrutterer disse gruppene 3,25 ganger raskere enn LO. Fortsetter dette vil de i 2040 være større enn LO, uttalte lederen i LOs organisasjonsavdeling, Bård Nylund, til FriFagbevegelse i 2017.

Bildet har ikke endret seg vesentlig siden den gang.

Behov for en offensiv

Knapt hvert femte yrkesaktive medlem i LO har utdanning tilsvarende to år eller mer fra universitet eller høyskole. I befolkningen som helhet gjelder det mer enn hver tredje arbeidstaker. Og den andelen kommer altså til å fortsette å øke.

Dersom man ikke lykkes med å nå ut til flere med høyere utdanning, vil det være vanskelig å opprettholde LOs posisjon i norsk arbeidsliv. Alternativet er et svekket LO, påpeker Julie Lødrup.

– Vi ser det helt konkret på mange arbeidsplasser der det lyses ut stadig flere stillinger med krav om høyere utdanning. Da må våre forbund sørge for å organisere nyansatte, uavhengig av hvor høy utdanning de har. Mange steder skjer det allerede, men vi vil at det skal skje alle steder, sier hun.

p

– Litt under 20 prosent av LO-forbundenes medlemmer har høyere utdanning. Hvilken andel bør LO opp i?

– Vi har ikke satt noe mål på det.

– Men er det et mål at LO skal speile utdanningsnivået i befolkningen?

– Jeg synes ikke prosentandelen med høyere utdanning er så viktig. Hvis vi hadde rekruttert 50.000 med og 50.000 uten høyere utdanning, så hadde ikke det endret balansen i LO. Men ingenting ville vært bedre enn at vi lyktes med å rekruttere godt i flere ulike grupper på én gang.

Saken fortsetter under bildet.

SL VIL VOKSE: Skolenes landsforbund har som mål å verve 2055 nye lærere gjennom kampanjen «LO for alle» og har allerede ansatt en prosjektsekretær som er klar til å begynne arbeidet i 2020. Åtte andre LO-forbund deltar i kampanjen som har som mål å rekruttere flere med høyere utdanning til LO.

SL VIL VOKSE: Skolenes landsforbund har som mål å verve 2055 nye lærere gjennom kampanjen «LO for alle» og har allerede ansatt en prosjektsekretær som er klar til å begynne arbeidet i 2020. Åtte andre LO-forbund deltar i kampanjen som har som mål å rekruttere flere med høyere utdanning til LO.

Colourbox.com

Vil organisere de uorganiserte

Over halvparten av norske arbeidstakere er ikke organisert noe sted. Det viktigste for LO vil derfor være å nå ut til de uorganiserte, forteller Lødrup.

Arbeidstakere med høyere utdanning har akkurat like stort behov for fagbevegelsen som resten av arbeidslivet, påpeker hun.

Det handler om å sikre retten til hele og faste stillinger, en arbeidstid det går an å leve med og medbestemmelse på arbeidsplassen.

– LO organiserer en stadig lavere andel av de fagorganiserte, mens Unio og Akademikerne øker. Er det et mål at LOs andel av de fagorganiserte skal opp?

– Ja, det er klart. Og LO har jo allerede mange medlemmer med høyere utdanning som trenger en sterk fagforening i ryggen. Men det vi ønsker med kampanjen er først og fremst å nå ut til de uorganiserte.

– Viktig for LOs troverdighet

Et LO-forbund som lenge har stått på barrikadene for å få LO til å satse mer på høyskole- og universitetsutdannede, er Fellesorganisasjonen (FO). Forbundsleder Mimmi Kvisvik har tidligere kritisert LO for å snakke offensivt om utdanningsgruppene i festtaler, men ikke følge det opp i praksis.

– En slik satsing burde synes i realpolitiske handlinger. I stedet er det noe vi må kjempe for hele tida, sa Kvisvik til Fontene i forkant av forrige LO-kongress.

p

Derfor er FO-lederen nå opptatt av at «LO for alle» ikke skal bli noen generell vervekampanje, men at LO og forbundene klarer å holde fast ved intensjonen om at LO skal styrke seg blant dem med høyere utdanning. Det langsiktige målet bør være at LOs medlemsmasse gjenspeiler utdanningsnivået i befolkningen, mener hun.

– Jeg synes vi bør ha som målsetting å øke både antallet og andelen med høyere utdanning i LO, sier Kvisvik.

Dette LO-forbundet har satt ny medlemsrekord

– Hvorfor er det viktig?

– Det er viktig for at LO skal ha troverdighet når vi sier at vi organiserer hele bredden av norsk arbeidsliv. Da må vi kjenne og ha innflytelse i hele arbeidslivet, både i privat og i offentlig sektor, og i ulike utdanningsgrupper.

FO-lederen mener LO ikke har en tydelig nok profil som en organisasjon også for høyskolegruppene, og at det er for lite fokus både på offentlig sektor og de typiske kvinnearbeidsplassene. En konsekvens er at medlemmer og tillitsvalgte med jevne mellomrom reiser spørsmålet om hvorfor FO er tilknyttet LO og ikke Unio, påpeker hun.

FO HAR MEDLEMMER MED PROFESJONSUTDANNING: Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, er glad for satsingen på høyere utdanning. FO vil prioritere rekruttering innenfor privat velferd og vitenskapelig ansatte på universiteter og høyskoler.

FO HAR MEDLEMMER MED PROFESJONSUTDANNING: Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, er glad for satsingen på høyere utdanning. FO vil prioritere rekruttering innenfor privat velferd og vitenskapelig ansatte på universiteter og høyskoler.

Håvard Sæbø

Høye ambisjoner

«LO for alle» er bygget over samme lest som LOs kampanje i servicesektoren, som ble gjennomført i perioden 2016-2019. Her var målet 4000 nye medlemmer og 100 nye tariffavtaler. I den nye kampanjen er målet nesten det firedobbelte. LOs førstesekretær, Julie Lødrup, mener likevel ikke at det er et spesielt hårete mål.

Kvinner tar snart igjen menn innen høyere utdanning

– Nei, det målet skal vi oppnå. Vi har en større målgruppe i denne kampanjen med flere forbund som deltar, og derfor naturlig nok et større mål, svarer Lødrup.

– LO har alltid vært spesielt opptatt av å løfte de lavlønte. Hvordan skal LO både ivareta de lavtløntes interesser og appellere til dem med lengre utdanning og høyere lønnsnivå?

– Det mener jeg at vi gjør allerede. Det er bred enighet om LOs lønnspolitikk, også blant medlemmer med høyere utdanning.

LO for alle

• En treårig kampanje for å øke rekrutteringen av medlemmer med høyere utdanning.

• Målet er 15.600 medlemmer i løpet av tre år: 3600 nye i 2020, 5000 nye i 2021 og 7000 nye i 2022.

• Følgende forbund deltar: Industri Energi, Fellesorganisasjonen, Skolenes landsforbund, NTL, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Fagforbundet, Handel og Kontor, NISO og Norsk Jernbaneforbund.

• Alle forbundene skal ansette prosjektsekretærer som skal jobbe med kampanjen, mens LO koordinerer arbeidet.

• LO dekker 75 prosent av kostnadene det første året, 50 prosent det andre året og 25 prosent det tredje året.

Utdanningsnivå og fagorganisering

• 123 000 av LOs drøyt 900 000 medlemmer har miminum to år med høyskole- eller universitetsutdanning.

• Av de fagorganiserte med utdanning tilsvarende mastergrad eller høyere, er 52 prosent organisert hos Akademikerne, 17 prosent hos Unio, 10 prosent i LO og 4 prosent i YS.

• Av de fagorganiserte med utdanning under mastergradsnivå, er 50 prosent organisert i LO, 15 prosent i YS, 15 prosent i Unio og 6 prosent i Akademikerne.

Kilde: LO, Fafo-notatet «Akademikerne og organisering av høyt utdannede arbeidstakere» (2018)

Annonse
Annonse

LO for alle

• En treårig kampanje for å øke rekrutteringen av medlemmer med høyere utdanning.

• Målet er 15.600 medlemmer i løpet av tre år: 3600 nye i 2020, 5000 nye i 2021 og 7000 nye i 2022.

• Følgende forbund deltar: Industri Energi, Fellesorganisasjonen, Skolenes landsforbund, NTL, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Fagforbundet, Handel og Kontor, NISO og Norsk Jernbaneforbund.

• Alle forbundene skal ansette prosjektsekretærer som skal jobbe med kampanjen, mens LO koordinerer arbeidet.

• LO dekker 75 prosent av kostnadene det første året, 50 prosent det andre året og 25 prosent det tredje året.

Utdanningsnivå og fagorganisering

• 123 000 av LOs drøyt 900 000 medlemmer har miminum to år med høyskole- eller universitetsutdanning.

• Av de fagorganiserte med utdanning tilsvarende mastergrad eller høyere, er 52 prosent organisert hos Akademikerne, 17 prosent hos Unio, 10 prosent i LO og 4 prosent i YS.

• Av de fagorganiserte med utdanning under mastergradsnivå, er 50 prosent organisert i LO, 15 prosent i YS, 15 prosent i Unio og 6 prosent i Akademikerne.

Kilde: LO, Fafo-notatet «Akademikerne og organisering av høyt utdannede arbeidstakere» (2018)