LO taper terreng i utdanningssamfunnet
• LOs andel av lønnstakerne faller. • Høgskole- og universitetsutdannede oppfatter LO som gammeldags og profesjonssvak. • FO krever snuoperasjon og en plass i ledelsen.
Hvis LO skal beholde sin posisjon, må organisasjonen gjøre seg attraktiv for andre enn de som tradisjonelt søker seg til Folkets Hus, påpeker et utvalg nedsatt av LO selv.
Bjørn A. Grimstad
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
I 2030 vil flertallet av de sysselsatte ha høyere utdanning. De foretrekker andre hovedsammenslutninger, som Unio og Akademikerne. Mastodonten på Youngstorget mangler strategi for å bevare sin plass i et arbeidsliv med stadig flere høyt utdannede.
Hvis utviklingen fortsetter, vil LO miste sin innflytelse og plass i arbeids- og samfunnsliv, advarer Janborg-utvalget, som ble nedsatt av LOs faste utvalg for rekruttering av medlemmer med høyere utdannelse. Et utvalg som ifølge rapporten «i svært liten grad er invitert til å komme med sine råd under arbeidet med utforming av nytt handlingsprogram i forkant av LOs egen kongress».
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
LOs andel av de organiserte synker.
LO Media/Kilde LO
Kongressen må gi beskjed
Utvalget konkluderer med at det trengs et tydelig mandat fra årets LO-kongress for å snu utviklingen, og at LO i hele neste fireårsperiode bør kjøre en kampanje for å vinne kunnskapsarbeidere. Rapporten foreslår tre mulige scenarier: moderat ressursøkning, betydelig ressursøkning og full mobilisering.
FO-leder Mimmi Kvisvik er ikke i tvil om at det trengs full mobilisering. Hun er fornøyd med at rapporten så tydelig peker på de utfordringene FO har påtalt i flere år.
– Den er et utrolig godt bakteppe, og den gir noen skumle framtidsutsikter. Jeg er hellig overbevist om at vi må handle nå. Det er ikke lenge til 2030, sier Kvisvik.
LO må få en bedre balanse mellom privat og offentlig sektor, mellom industri og velferd, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.
LO Media
Truet posisjon
Sammen med resten av FO-delegasjonen vil Kvisvik løfte høyere utdanning som tema på kongressen i mai, både i debatten om LOs handlingsprogram og LOs organisasjon.
Det er nettopp bredden som gir LO tyngde og legitimitet, mener Kvisvik.
– Vi kan leve lenge på 920 000 medlemmer, men for hver reduksjon svekkes posisjonen vår, sier hun.
I 2030 vil flertallet av sysselsatte ha høyere utdanning, mot en av tre i 2015.
LO Media/Kilde SSB
LO-skuta tung å snu
LOs forhold til utdanningsgruppene er ikke et nytt tema. På forrige LO-kongress, i 2013, ble Renee Rasmussen fra Musikernes fellesorganisasjon valgt inn i LO-ledelsen med dette som særlig ansvar.
Men LO-skuta er stor og tung, og det tar tid å snu, påpeker FO-lederen.
På årets kongress håper FO å få valgt inn Mimmi Kvisvik, nettopp for å løfte utdanningsgruppene og offentlig sektor.
• – Skal kjempe for plass i LO-ledelsen
– Opplever du at det er reell uenighet i LO om hvorvidt organisasjonen skal satse på utdanningsgruppene?
– Jeg registrerer ikke noen uenighet i tale og ord, men jeg registrerer en uenighet i handling. Som leder i et forbund for høgskoleutdannede opplever jeg at vi blir ansett som spydspiss. Men samtidig ser jeg at det er veldig vanskelig i LO å få fokus på offentlig sektor. Og det er vanskelig å få fokus på rekruttering av høgskolegruppene. En slik satsing burde synes i realpolitiske handlinger. I stedet er det noe vi må kjempe for hele tida, fastslår Kvsivik.
• Les også: Gabrielsen: LO vil ha medlemmer med høyere utdanning
Balanse mellom industri og velferd
– Må utdanningsgruppene være i LO? Kan man ikke tenke at LO konsentrerer seg om de delene av arbeidslivet der de tradisjonelt har organisert, og der det er mange uorganiserte, og så kan høgskolegruppene gå til andre?
– LO er en viktig samfunnsaktør. LOs styrke er at vi organiserer hele arbeidslivet. Vi skal bygge videre på det, ikke tilpasse oss konkurrentene og ligne på dem. Det er ingen som kan matche LO. Men vi må holde på tyngden og legitimiteten, sier Kvisik.
Hun minner om at det er mange uorganiserte også i utdanningsgruppene, og et stort potensial for LO-vekst.
– Har du et budskap til den påtroppende LO-lederen?
– Det er utrolig viktig at han framstår som en tydelig LO-leder for oss, at han er opptatt av våre saker. Vi må ha balanse mellom den tradisjonelle næringspolitiske-, industri- og samferdselsskåla vår og offentlig sektor, velferd og likestilling. Tariffpolitisk må vi ha en balanse mellom lavlønn og likelønn, i ord og handling.
Omtrent halvparten av alle sysselsatte er uorganisert.
LO Media/Kilde Fafo
Gabrielsen: – Kan klart bli bedre
Nestleder Hans-Christian Gabrielsen velges etter alle solemerker til LO-leder på kongressen i mai. Vi spør om han er enig i at LO har vært for dårlige til å rekruttere utdanningsgruppene og å fronte deres interesser.
– LO kan alltid bli bedre på å rekruttere både ufaglærte, fagarbeidere og akademikere. LOs styrke er jo LOs bredde. Vi samler alle yrkesgrupper og utdanningsgrupper. Utdanning har stått på LOs dagsorden helt siden stiftelsen i 1899. Rapporten om rekruttering av høyere utdannede viser at LO er en stor aktør når det gjelder å rekruttere både studenter og arbeidstakere med høyere utdanning. Samtidig er det en stor vekst i høyere utdanning, og LO får sterk konkurranse fra Unio og Akademikerne. Vi kan derfor helt klart bli bedre på å rekruttere innenfor utdanningsgruppene. Men jeg vil understreke at LO alltid har tatt et samfunnsansvar. Vi har bygget kunnskaps- og kompetansesamfunnet, og vi har frontet interessene til studenter og arbeidstakere med høyere utdanning. Det viser historien, og det viser forslag til nytt handlingsprogram på kongressen.
LO kan bli bedre på å rekruttere studenter og ansatte med høyere utdanning, vedgår Hans Christian Gabrielsen.
Bjørn A. Grimstad
– Offensiv politikk
– Har du noen tanker om hva LO kan gjøre på kort og litt lengre sikt for å framstå mer attraktiv for mulige medlemmer med høyere utdanning?
– LO har laget en omfattende handlingsplan for å bli mer attraktive for mulige medlemmer med høyere utdanning. Det har vi gjort i vårt utvalg som arbeider med rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning. I dette utvalget sitter også FO. I tillegg mener jeg at vi har en offensiv politikk for utdanningsgruppene. Samtidig kan vi alltid gjøre mer for å øke vår profilering og styrke vår politikk overfor disse gruppene. Men det presset må først og fremst komme fra de forbundene som er mest berørt. I LO er det sånn at de mest berørte forbundene legger de tyngste føringene for LOs politikk. I tillegg er det jo slik at det er forbundene som må ta det største ansvaret når det gjelder rekruttering.
– FO utfordrer deg til å være tydelig på at LO også er en organisasjon for høgskole- og universitetsutdannede, særlig når det gjelder hvordan LO framstår i mediene, hva LO uttaler seg om osv. Har du en kommentar til det?
– I samråd med forbundene er LO tydelig på flere måter. Vi svarer på regjeringens forslag til endringer i høyere utdanning, og vi markerer oss i høringer på Stortinget, og i den offentlige debatten. Vi deltar i offentlige arrangementer og på felles møtesteder i universitets- og høgskolesektoren. Eksempelvis var jeg nylig på NTNU sammen med NHOs leder. Der gikk vi ut med et felles utspill om at relevant praksis i studietiden må gi studiepoeng. Så jeg mener vi er på banen, men vi kan alltid jobbe for å bli enda synligere.
Nå: 0 stillingsannonser