Nina Sandås

Regjeringen har nå presentert forslag til lovendringer for å følge opp rapporten fra sykelønnsutvalget under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg. Støyen har dermed lagt seg etter alt bråket som fulgte regjeringens opprinnelige forslag om å la arbeidsgiverne ta en større del av regningen for sykefraværet.

Regjeringen tror at de nye tiltakene som blant annet betyr tidligere oppfølgingsplaner for sykmeldte og obligatoriske dialogmøter, skal redusere det trygdefinansierte sykefraværet med én prosent i 2007. På sikt håper man at dette også skal bremse tilgangen på nye mottakere av uføretrygd som årlig har hatt en jevn økning.

Jevn økning

Ved utgangen av tredje kvartal var det registrert om lag 325 900 mottakere av uføreytelser. Det er en økning på 30 prosent fra 1997 da andelen uføretrygdede var 8,5 prosent.

Motsatt av hva mange vil tro er det størst vekst av nye mottakere av uføreytelser i de unge aldersklassene. Over en tiårsperiode var det en økning på nesten 30 prosent i alderen 20-34 år. I aldersgruppen 50-64 år økte antallet nye uføretrygdede med drøye 6 prosent i samme periode. Men andelen uføretrygdede i de øverste aldersklassene er selvfølgelig mye større.

En annen stor utfordring er at sysselsettingsandelen blant personer med nedsatt funksjonsevne er bare 45 prosent i Norge.

Norge imponerer ikke

Slike tall er vanskelige å tolke uten å sammenligne med utviklingen i andre land. Ifølge OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) kommer ikke Norge godt ut. Selv om vi i 2004 brukte 4,1 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på sykepenger og uførepensjon går det meste til inntektssikring, og relativt mindre til tjenester eller tiltak for å stimulere til overgang til jobb.

Når folk først er blitt uføretrygdet, kommer en veldig liten andel tilbake i jobb igjen, bare 0,5 prosent, som er lavere enn i andre europeiske OECD-land. Ikke noe annet OECD-land bruker i nærheten av så mye penger på yrkesrettet attføring og rehabilitering som Norge. Og likevel er andelen uføre i Norge høyere enn i noe annet land og det dobbelte av OECD-gjennomsnittet.

Det norske sykefraværet er også veldig høyt i internasjonal målestokk. I en gitt uke i 2005 var 5 prosent av den norske arbeidsstokken i alderen 50-64 år sykmeldt, som er det dobbelte av sykefraværet i de europeiske OECD-land. I aldersgruppen 25-49 år er det bare svenskene som er sykere.

Hyppige psykiske lidelser

Utbredelsen av psykiske lidelser har økt i hele verden, ifølge Verdens helseorganisasjon. I Norge er hyppigheten ekstra høy, sammenlignet med resten av Europa. Bare i Nederland er forekomsten av angstlidelser og depresjon høyere enn i Norge. 25 prosent av sykdomsdiagnosene i Norge er en psykisk lidelse, mens gjennomsnittstallet for alle EU-landene, Island, Sveits og Norge til sammen er 18 prosent.

Psykiske lidelser som etter Rikstrygdeverkets definisjon omfatter alt fra lettere depresjoner og angsttilstander til alvorlig psykisk sykdom, er årsaken til hver fjerde uførepensjonering i Norge. I de yngre aldersklassene er psykisk lidelse den vanligste årsaken til uførhet. Om lag 90 000 sykmeldinger er årlig knyttet til psykisk lidelse og hovedtyngden av disse finnes innenfor diagnosegruppen depressive lidelser.

Forhistorien til uførhet

Forskerne har stilt spørsmål om hvorfor antall nye uføretrygdede har økt så kraftig når vår gjennomsnittlige levealder hele tiden blir lenger. I levekårsundersøkelser rapporterer flere mennesker om god eller meget god helse, og færre rapporterer om dårlig helse.

En større andel eldre, betingelser på arbeidsmarkedet og stress/omstillinger i jobben er opplagte forklaringer til deler av den økte tilgangen av uføretrygde. Nedbemanningsprosesser bidrar til minst 5 prosent av nyrekrutteringen. Lange perioder med arbeidsledighet og sosialhjelp hører også til forhistorien for en stor andel mennesker på uføreordninger.

Uføretrygd ”smitter”

Men de geografiske forskjellene i uførerate påvirkes også av andre faktorer. Ifølge en undersøkelse fra Stavanger Universitet om sosiale normer og tilgang til uføretrygd øker en persons sannsynlighet for å bli uføretrygdet av antallet uføretrygdede i omgivelsene. Dersom 50 personer i en kommune blir uføretrygdet, vil ytterligere 25 personer bli det. Det er grunn til å tro at helsetilstander som før ikke forårsaket uføretrygd nå gjør det, mener forskerne.

Tålegrenser og krav påvirkes av normer og normer påvirkes av den alminnelige atferd. Forskerne mener smitteeffekten er svært stor og peker på tre mulige forklaringer. I regioner med høy andel uføretrygdede er det allerede sosialt akseptabelt å bli uføretrygdet. Det kan være mer attraktivt å bli trygdet når mange i omgangskretsen har fri. I slike omgivelser utvikles det en ”trygdekultur”.

Også en ”snyltekultur”?

Den kraftige økningen i anmeldt trygdemisbruk tyder dessuten på at det er i ferd med å utvikle seg en snyltekultur. Arbeids- og velferdsetatens statistikk over antall personer som er anmeldt for trygdemisbruk har nærmest eksplodert fra 2001, da Rikstrygdeverket styrket kontrollen. Anmeldt misbruk av sykepenger er tidoblet i løpet av fem år. Anmeldt misbruk av sykepenger og uførepensjon utgjør ca 55 prosent av alle anmeldelsene. Fellestrekk for de anmeldte personene er at de erklært 100 prosent arbeidsuføre samtidig som de er i inntektsgivende arbeid, som regel svart arbeid, ifølge NAV.

Selv om man gjennom økte kontroller finner flere snyltere som senere blir dømt i retten, avtar ikke problemet. Fram til siste september i år hadde etaten anmeldt 1180 personer for trygdemisbruk. Det er 241 personer flere enn på samme tidspunkt i fjor.

Hva betyr det for folketrygden?

Sykefravær og uførhet koster mye penger og det er felleskassa som betaler. Norge bruker mer enn dobbelt så mye som OECD-gjennomsnittet på utbetalinger til sykepenger og uførhet, målt som andel av bruttonasjonalproduktet.

I år vil folketrygdens utgifter til sykefravær og uførhet beløpe seg til over 77 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet. Hvis man plusser på rehabiliterings- og attføringspenger blir summen nærmere 100 milliarder kroner.

Til sammenligning brukte vi i fjor like mye penger på de regionale helseforetakene, psykisk helse, spesialisthelsetjenester, legemidler, kort sagt all helse og omsorg i landet.

.

Kilder:

”Sickness, Disability and Work: Breaking the Barriers”, OECD 2006

“Veien til uføretrygd i Norge”, rapport 10/2006 Frischsenteret

Rikstrygdeverket, statistikk

Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

Statsbudsjettet for 2007