Nav ved et veiskille
Forventningene da Nav-reformen kom var store. Reformen skulle få til det man ikke hadde klart før, en helhetlig, sømløs, koordinert forvaltning hvor brukernes behov sto i sentrum. Flere skulle få hjelpe til å delta i arbeidslivet, og mennesker med sammensatte behov, også de som sto langt unna arbeidslivet, skulle få bedre hjelp.
Fire år etter at de første Nav-kontorene åpnet, har kontorene knapt fått startet på denne oppgaven.
Hva er grunnen til at dette har tatt så lang tid? Og hvor er Nav-kontorene på vei? Det kan synes som om den oppgaven politikerne engang påla Nav, og som de ansatte trodde de skulle ta fatt på da reformen startet, igjen får oppmerksomhet. Men det er flere grunner til at den ikke har fått det før.
Den ene årsaken er knyttet til statlig styring, effektivitet og kontroll. Det som har dominert lokalkontorenes oppmerksomhet de første årene, har ikke vært hvordan man skulle organisere seg internt og samarbeide med andre og arbeidslivet for å få flere i arbeid og færre på trygd. I stedet har Nav vært opptatt av alt det de mente måtte være på plass før Nav-kontorene kunne jobbe mer helhetlig med brukerne.
For å effektivisere arbeidet med inntektssikringen opprettet Nav sentraliserte forvaltnings- og pensjonsenheter for trygdesaksbehandling. Dette skulle avlaste førstelinjen, bidra til bedre effektivitet og øke rettssikkerheten. I stedet økte saksbehandlingstidene og antallet ubehandlede saker. Dermed økte antallet henvendelser til Nav-kontorene fra brukere som ventet på vedtak og utbetalinger. Dermed måtte arbeidet med å få ned restansene og redusere saksbehandlingstidene få prioritet. Inntektssikring, ikke arbeid, fikk oppmerksomheten og ressursene.
Navs IKT-system skulle forbedres for å skape en felles plattform for informasjonsutveksling, effektivisere saksbehandlingen, øke kvaliteten på arbeidet og samtidig produsere statistikk som er nødvendig for å styre etaten. Stortinget hadde ikke bevilget penger til nytt IKT-system. De gamle systemene måtte beholdes, men forbedres. Dermed ble Nav-kontorene introdusert for stadig nye IKT-moduler og programmer som skulle forbedre og oversette mellom forskjellige systemer. Dermed har IKT-opplæring dominert kontorenes oppmerksomhet.
Både opprettelsen av forvaltningsenhetene og IKT-forbedringen kan være riktig og nødvendig for å nå reformens overordnede mål. Men fram til nå har de bidratt til at oppmerksomheten ute har vært vendt oppover og innover, mer enn utover mot brukere og samarbeidspartnere.
At man ikke er kommet lengre henger imidlertid ikke bare sammen med statlige styringstradisjoner. Det er ikke slik at hvis staten bare hadde latt Nav-kontorene være i fred, så ville man lokalt ha utviklet en ny og forbedret praksis. Utfordringene er også knyttet til de ansatte, og de faglige og kulturelle tradisjonene de har med seg. Disse tradisjonene har vært knyttet til forvaltningen av ulike lov- og regelverk, og sorteringen av brukerne under disse.
En viktig visjon bak reformen var at omfang og innretting på hjelpen skal være knyttet til bistandsbehov, og ikke til ytelsen du går på. Men lov- og regelverk kobler ytelse til brukeren med innsats fra Nav-kontoret. Den fleksible og tette oppfølgingen du kan få som deltaker i Kvalifiseringsprogrammet, får du bare hvis du er sosialklient, og ikke hvis du mottar arbeidsavklaringspenger. Slik er det selv om brukernes bistandsbehov, nå som tidligere, ikke følger lov- og regelverksgrensene, og selv om dette ikke stemmer overens med visjonene bak reformen.
Denne koblingen av regelverk, brukere og yrkesidentitet finnes også hos de ansatte. De ansatte, som hadde sine arbeidsområder inndelt i tråd med regelverkene, har sett det som nødvendig å beholde etablerte spesialiseringer, og har i verste fall skjermet seg fra nye oppgaver og ny læring. Men det er kontorer som i større grad enn andre, har klart å utvikle en ny yrkesrolle hvor brukeren i større grad står i sentrum.
Etter hvert som en del av de sentrale reformgrepene setter seg, de ansatte lærer å ta i bruk nye IKT-systemer og grensesnittet mot forvaltningsenhetene ikke byr på like store utfordringer som før, synes oppmerksomheten å vende tilbake til reformmålene. Innholdsreformen har bidratt til dette.
Arbeidsavklaringspengene slo sammen tre ytelser og regelverk til ett, og bidro til å forenkle arbeidet. Behovs- og arbeidsevnevurderingene bistår – i beste fall – veilederne på kontorene til å avgjøre bistandsbehov og arbeidsevne, og jobbe mer metodisk rundt brukerne. Mens Kvalifiseringsprogrammet har gitt veilederne et tiltak som kan bidra til individuelt tilpasset og helhetlig bistand. Her synes den sentrale styringen å bidra til at kontorene kan rette oppmerksomheten mot den helhetlige veiledningen og oppfølgingen av brukerne.
For hva innebærer det egentlig å jobbe helhetlig i forhold til personer med sammensatte bistandsbehov? Hvordan får vi samlet og koordinert den kompetansen som finnes på kontoret, slik at brukere med sammensatte behov får den bistanden de trenger? Hvordan får vi involvert og motivert brukerne i dette arbeidet? Hva vet vi egentlig om hvem brukerne er og hva de trenger? Og hvordan klarer vi å utløse de ressursene lokalt som trengs hos samarbeidspartnerne for å lykkes i dette?
Mange av disse spørsmålene kan og må besvares lokalt. Mye trenger man også bistand til fra sentralt hold. For eksempel: Hvilke tiltak virker for hvilke grupper, hvordan få spredd og tatt i bruk den kunnskapen som finnes, hvordan sikre kvaliteten på tiltakene, og hvordan utvikle en god matching mellom bruker og tiltak. Men denne styringen fra sentralt hold, må nødvendigvis være annerledes enn den tradisjonelle styringen knyttet til å tegne nye organisasjonskart, forbedre IKT-systemer eller kalibrere målstyringssystemet. Styringen må i større grad bestå i å gå i dialog med førstelinja og ta utgangspunkt i førstelinjas behov.
Mange av diskusjonene vil trolig fremdeles handle om Nav-reformen har vært for ambisiøs, om man har gått for fort fram, om forvaltningsenhetene var en god modell, om partnerskapet er en gunstig ordning, om innholdsreformen burde ha kommet før organisasjonsreformen, eller om kulturforskjellene er så store at Nav-reformen aldri skulle blitt gjennomført.
Dette er viktige spørsmål, og vi er ikke ferdig med å diskutere dem. Vi vil imidlertid understreke behovet for å fortsette det utviklingsarbeidet man lokalt har startet opp, og hvor innholdsreformen synes å gi en viktig stimulans for arbeidet videre. Dersom ting stabiliseres, ressurser føres tilbake til førstelinja og bistand fra overordnende i større grad handler om hvordan man lokalt kan rette fokuset mot oppgaven, så kan Nav-reformens visjoner endelig bli utprøvd i praksis og fokuset rettes mot brukerne. Da må imidlertid offentligheten, reformivrige politikere og byråkrater vise besinnelse knyttet til krav om nye store satsinger og endringer. I stedet må de Nav-ansatte få tid til å bli de veilederne og koordinatorene som reformen forespeilet. Da kan tiårsskiftet bli et veiskille for brukere med behov for helhetlige tjenester.
(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 6/2011)
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie