Bondeorganisasjonene legger tirsdag fram sine krav for staten i vårens jordbruksforhandlinger. Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) frykter at det samme vil skje i år som i fjor, da bare 350 millioner kroner av oppgjørsrammen på 1,9 milliarder ble dekket inn over statsbudsjettet.

Resten lempet regjeringen over på forbrukerne og industrien gjennom økte matvarepriser.

– Med den konkurranse og kjedemakt som preger industrien i dag, har vi ikke råd til å bidra mer til bøndenes lønnsutvikling enn vi allerede har gjort. Enten må forbrukerne betale hele lønnsøkningen gjennom dyrere mat eller så må staten ta regningen, sier forbundssekretær Svein-Erik Simonsen i NNN til NTB.

Kjedeavtaler

Avtalene mellom butikkjedene og næringsmiddelindustrien har forskånet forbrukerne for noe av prisøkningen som følger av jordbruksforhandlingene.

– Kjedeavtalene gjør at prisen ikke fullt ut blir lagt over på forbrukeren. I tillegg opplever vi at bøndene er innom og henter ut penger to ganger. Det blir jo også tatt ut overpris i forbindelse med årsresultatet i industrien, sier Simonsen.

Ifølge NNN kan konsekvensene bli dystre for de ansatte i matvareindustrien dersom økte priser også i år skal betale for brorparten av jordbruksoppgjøret.

– De siste årene har rundt 15 anlegg blitt lagt ned i Nortura, men underskuddet øker og øker likevel. For øyeblikket er resultatene i Nortura skremmende dårlige. Det er ikke rom for å hente ut mer til fordel for bøndene, sier forbundssekretæren.

– Grådige bønder

Da NNN før påske var samlet til landsmøte i Folkets Hus i Oslo gikk flere av delegatene hardt ut mot det de kalte «grådige bønder». Simonsen medgir at det er en interessekonflikt mellom arbeidere og bønder i næringsmiddelindustrien.

– Vi er ikke bondefiendtlige og har forståelse for at råstoffprodusentene skal tjene godt. Men det er ikke riktig å hente verdier ut av en industri som allerede er på sammenbruddets rand. Som eiere i denne industrien, må de ta ansvar, sier han.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ble godt mottatt da han gjestet NNN-landsmøtet. Nå forventer organisasjonen handling fra regjeringen.

– Regjeringen må hente en større del av bondens framtidige inntektsutvikling direkte over statsbudsjettet. Å lempe regningen over på forbrukeren blir det samme som å be industrien betale, sier Simonsen.

Forstår kravet

Bondeorganisasjonene støtter kravet om at regjeringen må betale mer av jordbruksoppgjøret.

– Vi er i samme båt. Det er i bøndenes interesser at vi har en oppegående næringsmiddelindustri i dette landet, sier leder Pål Haugstad i Norges Bondelag til NTB.

Norsk Bonde- og Småbrukerlag krevde i fjor at staten skulle dekke inn 45 prosent av den totale rammen for oppgjøret.

– Jeg forstår NNN. Staten må ta mer av regningen. Men maten er ikke spesielt dyr i Norge, og bøndene tjener det halve av hva naboen i gjennomsnitt gjør på bygda, sier leder Ole-Anton Teigen.

Han viser til at inntektsutviklingen ikke ble som forventet i fjor, på tross av et raust jordbruksoppgjør.

– Årets forhandlinger må derfor gi den norske bonden et kraftig økonomisk løft, sier han. (ANB-NTB)